Solcelleanlegg

[arneolav]

Siden det stadig dukke opp spørsmål om solcelleanlegg tenker jeg det kan være greit med en egen tråd.

Og mange av oss sysler med slikt selv...

Her tenker jeg først og fremst på noe større anlegg på tak, enebolig, garasje.

 

Det finnes masse informasjon på nettet, youtube.. så jeg hopper over mye....

 

Jeg er i ferd med å montere et anlegg med 40 paneler á 405watt og starter derfor med noen erfaringer:

 

.........................

 

Litt teori, forkortelser som benyttes:

 

kW = effekt
kWh = energi
kW * timer = kWh
kWp = kiloWatt-peak (Maks effekt)
Effekt på solcellepanel oppgis i kWp pr. panel og hele anlegget.

 

 

Enova

De fleste har nok fått med seg at Enova gir tilskudd til solstrømanlegg

Selve installasjonen gir kr 7.500 i støtte.

Resten beregnes utfra kapasiteten på anlegget.

Fra 1.feberuar 2022 gis det støtte på kr 2000 per kWp installert maks effekt, opptil 20 kW,

Det meste man kan få blir da kr 47.500,-.

Det gis  Enova-tilskudd kun én gang pr anlegg.

Man kan få tilskudd for flere anlegg, f.eks hjemme og på hytta, men kun én gang pr. eiendom.

 

Støtte søkes på https://www.enova.no/

Prossessen er nesten fullstendig helautomatisert og hvis alt er korrekt kommer penger på konto ganske raskt.

(Søknad sendt inn søndag kveld ble godkjent tidlig neste morgen og penger ankom på konto etter 4 dager.)

Tiden kan nok variere, avhenig av arbeidsmengde hos Enova.

 

Websidene er greie, men litt "kresne"

De eiendommer som er tilknyttet personnr vises og kun disse kan velges.

Tall må være hel tall-streng. Det må ikke legges inn tusen-skilletegn.  Altså ikke blank eller noe tegn i tallstrengen.

Til høyre vises tekst ang. hvert punkt. Denne blir gul ved feil, grønn når det er korrekt.

Det går ikke å sende inn søknad med feil.

Hvis man oppdager at et eller annet er feil er det lite muligheter for korreksjon.

Enklest er å avbryte og begynne på nytt.

 

PVGIS 

Photovoltaic Geographical Information System

Her kan man beregne effekten av sitt anlegg:

 https://joint-research-centre.ec.europa.eu/pvgis-photovoltaic-geographical-information-system_en

Velg PVGIS tool.

Begynn med å velge din posisjon i kartet.

Fyll minimum inn kostnad og effekt i kW.

 

Salg av strøm.

Du må registreres som Plusskunde hos din lokale nettleverandør. (Se nedenfor).

Tibber og andre kjøper strøm til spotpris.

 

Plusskunde

Ta kontakt med nett-leverandør og si at du ønsker å bli registrert som plusskunde.

Nettselskapene har litt forskjellige rutiner for dette. (Hvis de har noen).

Noen krever forhåndsmelding, andre nøyer seg med melding fra elektriker når anlegget er klart.

NB!

Hvis plusskunde ikke er registrert i Elhub, da fungerer det ikke. 

Så derfor:

Logg inn på Din side på Elhub (m/Bankid) og sjekk at Målepunkttype er satt til Pluss.

 

Konformitetserklæring.

Melding fra elektriker til nettselskapet skal inneholde en konformitetserklæring.

Det er en erklæring fra leverandør av inverteren som viser at denne følger gjeldende standard for tilkobling til strømnettet.

Ærklæringen sendes til elektriker som så sender denne til nettleverandør.

 

Batterier.

Det enkelste skal være å benytte en hybrid inverter, men det finnes flere muligheter.

Dette har jeg tenkt å la ligge inntil videre. 

 

Kommunal søknad:

I noen kommuner må man søke, sende nabovarsel mv, for å montere paneler. Sjekk med din kommune.

 

........................

 

Paneler:

Solcellepaneler i aktuell størrelse leveres ofte i pakker med et antall paneler. 

Slike paneler kan f.eks leverer 36 volt.

I mitt tilfelle er dimensjonen på panelene 172 x 113cm.  (1.94 kvm pr panel) og skal levere 405kWp.

Det finnes mange forskjellige dimensjoner.

Så langt jeg vet finnes ingen standard.

 

Strenger:

Panelene monteres (kobles sammen) i strenger.

Minimum og maksimum antall pr. streng bestemmes av inverter, da den må ha minimum spenning (volt) for å kunne starte og det er en maksimal spenning som ikke må overskrides.

I mitt tilfelle sier leverandør at det optimale er 10 paneler i hver streng, noe som vil gi 360volt pr streng.

 

Paralellkobling av strenger i invertere:

Inne i inverter er ofte 2 og 2 innganger koblet i paralell.

To strenger blir altså koblet i paralell og de to strengene bør være helt like.

Samme type panel, like mange paneler og disse bør være montert mest mulig likt mht retning, vinkel, skygge etc.

Det vil være svakeste streng som bestemmer effekten, men bypass dioder kan avhjelpe dette noe.

Elektriker som kobler til inverter må få opplyst antall paneler i strengene slik at det kan kobles rett.

Så langt jeg har sett gjelder dette flere typer invertere, også de med flere tilkoblinger blir 2 og 2 koblet i paralell.

 

Himmelretning.

Syd er selvfølgelig best, men øst og vest er også brukbart, se: https://solkart.no/

Vinkel:

Ved takmontering er det oftest greit greit å følge takvinkelen.

Solhøyden varierer jo med årstiden så for fastmontert paneler kan optimal vinkel kun oppnås to ganger i året.

Optimal vinkel i sørnorge skal være ca 30-40 grader.

Paneler montert i samme streng bør/må ha samme retning og vinkel.

 

Skygge på solpanel.

Tidligere var det slik at skygge på deler eller hele panel forårsaket at hele strengen sluttet å fungere.

Pass derfor på å få paneler som er utstyrt med bypassdioder.

 

Bypass dioder.

Panelene deles opp internt i f.eks 3 serier og disse seriene kan igjen deles i 2, så kalt "half cut", noe som gir 6 felt på panelet.

Dette fungerer slik at om det blir skygge på hele eller deler av panelet vil diodene slippe strømmen forbi slik at resten av panelet og de andre panelene vil levere som normalt, men diodene gir et lite tap, ca 0,6 volt. 

Les mer, søk: Bypass dioder.

https://www.youtube.com/watch?v=AZ8VQ_zmf1M&t=19s

 

Half cut:

Nyere paneler har gjerne bedre effekt enn eldre.

Selv om du kanskje kan få kjøpt eldre paneler rimelig er det ikke sikkert at det vil lønne seg på noe lengre sikt;

Festeutstyret koster omtrent like mye som panelene og med mindre effekt vil det medføre mindre produksjon på samme areal.

Altså, sjekk at det er paneler med "bypass dioder" og "half cut".

Les mer: half cut solar panels

 

Invertere.

Det finnes hovedsakelig to typer.

Streng-inverter og micro-inverter.

Solpanelene leverer likestrøm (DC), men strømmen vi har i huset er vekselstrøm (AC).

For å koble dette sammen benyttes en anordning som endrer likestrømmen fra panelene til vekselstrøm, en inverter.

 

I litt større anlegg benyttes ofet streng-invertere.

Strenger som nevnt ovenfor, kobles til en inverter.

Det kan kobles flere strenger til en og samme inverter.  

 

Som nevnt ovenfor, invertere trenger en minimum spenning (volt) for å starte.

Dette er angitt på datablad for inverter.

Dette dreier seg om "ubelastet strøm" og ikke de volt panelene leverer i drift.

Tomgangs-strømmen er ofte høyere.

 

Micro-inverter

For mindre anlegg kan det være mer gunstig med en micro-inverter.

De fleste micro-invertere kan kobles med inntil 4 paneler i serie. Panelene bør helst være like.

En av fordelene med mikro-invertere er at dette er svakstrøm.

Det vil si at man har lov til å montere både mikro-invertere selv.

Koblingen av kabelen fra den siste mikroinverter til sikringsskapet må utføres av en autorisert elektriker.

Det kan bli noe dyrere med micro-inverter enn streng-inverter, men man kan gjøre det litt etter hvert, en streng av gangen.

NB! Det gis  Enova-tilskudd kun én gang pr anlegg.

 

Optimizer

For å avhjelpe problemet med skygge på panelene kan det monteres en optimizer.

Etter innføringen av bypass-dioder er dette blitt mindre aktuelt.

 

Montering av paneler.

Før man går i gang bør elektriker kontaktes og gi klarsignal for at du kan gjøre monteringen selv men overlater slutt-kobling til de.

Det finnes mange forskjellige måter for å feste panelene.

 

Den typen jeg har benyttet for takstein er med justerbare kroker  (justerbare i "alle" retninger), noe som gjør det mulig å tilpasse de fleste forhold.

På krokene festes langsgående skinner og panelene festes så i disse.

Panelene mine er beregnet for last på 550kg pr kvm.

De skal fortrinnsvis festes i takstol for hver 60 eller 120 cm.

Dette er anvist på dokumentasjon for panelet.

Husk på snølast og vind.

 

Ikke legg panelene slik at det blir stort overheng (bør være < 30cm) der hvor det legger seg mye snø eller kan være kraftig vind.

Jeg monterte ei ekstra (midtre) skinne for å tåle 2 meter snø.

På et tak med takstein er monteringen av kroker en ganske stor jobb, det må kuttes litt i taksteinene for å få plass til festekrokene.

Pass på at steinen blir liggende fritt, ikke blir ligger og vipper på festekroken.

For et noe større anlegg, regn gjerne med 1-3 uker.

Panelene er ganske tunge, ca 20kg.

Noen velger å løfte de opp, men for å spare krefter laget jeg et skråplan og trakk de opp ved hjelp av en talje.

På taket måtte panelene flyttes sideveis.

Det gikk greit ved å legge noen bord (av tre) langs skinnene slik at paneler skled på treverket og ikke aluminiumskinnene.

Gamle tepper, gulvfilt etc. kan også benyttes når panelene må flyttes over skinner og takstein.

 

Kabler.

For å koble til panelene benyttes litt spesielle kabler, de er dobbelt isolert og det er mest vanlig med tverrsnitt 6mm².

Siden dette er likestrøm (DC), finnes pluss og minus, akkurat som på batterier.

Man benytter gjerne rød kabel fra siste panel på pluss siden og til inverter.

Minus siden skal iflg. NEK400 være hvit, men hvit kabel finnes knapt i markedet og elektriker merker svart kabel med hvit tape eller krympestrømpe.

Det kan være lurt å trekke kablene for nedførsel før panelene legges på.

Jeg ble anbefalt å legge de lange kablene-strekk under takstein, langs møne og ellers hvor det passer.

Kabel for positiv og negative spenning bør ligge separat, gjerne på hver sin side av møne. Da kan ikke overslag oppstå.

For å trekke kabel fra under takstein og opp til panel må det lages et lite kutt i underkant av takstein, og for at kablen ikke skal bli skadet, kan det være greitt å trekke i en passende rør, ca 10cm lang.

Ved nedføringe bør kablene skjermes best mulig slik at disse ikke kan skades.

Jeg fant det best å bore hull ved takutstikk ved møne og legge noe takpapp over og eventuelt tette ekstra med dertil egnet middel, så som Icopallim, Sikaflex, Tec7, silicone.

Hos meg ble kablene ført under takutstikk i elektriker-rør og så ned langs veggen til der hvor inverter er monteret.

 

 

MC4 plugg.

For å koble solpanel finnes en spesiell type plugg, denne kalles MC4.

Det finnes han og en hun.

Panelene leveres med en kabelstump m/MC4-plugg.

Han-plugg på den ene siden og hun på andre siden.

Dette gjør at det er enkelt å koble panelene sammen i strenger uten å gjøre feil.

Skjøtekabler kan kjøpes ferdig eller det går å lage de med løse plugger og en mc4-tang. 

 

Plassering av inverter

Inverter lager varme og noe støy. Den bør derfor monteres et sted den ikke sjenerer og holder seg kjølig.

Min inverter kan bli svært varm, opptil 75°C. Den er monterte på murvegg, utendørs, under tak (carport).

Det er ofte best utendørs, og alltid under tak.

Det er fristende å tenke at man skal gjøre seg nytte av varmen den produserer, og montere den innendørs, men det kjedelige er at når den utvikler mye varme, da er det allerede varmt. 

Kan være greit å la elektriker montere inverter.

 

DC-brytere 

Det er krav til plassering av DC-brytere, beskrevet i NEK 400:2022

https://www.nek.no/nye-krav-til-dc-bryter-i-nek-4002022-skal-forhindre-brann/

Elektriker vil nok ha en mening om dette.

 

En DC bryter kobler solcelle bort fra inverter.

Bla. ved brann er det viktig å gjøre en bygning "strømløs".

DC-brytere er ikke nødvendig når inverter monteres utendørs og den er utstyrt med DC-bryter.

Hvis inverter monteres inndørs må DC-bryter(e) monteres i nærheten rett utenfor.

 

Det kan være skadelig for inverter å slå av/på DC-bryter, når panelene leverer strøm.

Ofte er det slik at nettspenningen kobles til før DC-bryter slås på og nettspenning kobles fra før DC-brytere(e) kobler fra.

 

Verktøy.

Det er ikke så svært mye man behøver.

De fleste vil antagelig ha alt som trengs.

For kapping av aluminiumsskinnen er det greit med en liten vinkelsliper og tynn kuttskive. Baufil går også bra.

Jeg har hatt stor nytte av en unbrakonøkkel. En 6mm T-nøkkel. Det finnes en god en i et sett fra Biltema, artnr 12-525.

For å være sikker på at panelene er koblet sammen kan det være lurt å måle strømmen de produserer etter hvert som de monteres.

Hvilke spenning de leverer er ikke viktig nå, bare se at det er noe "liv".

Det ville være svært ergerlig hvis man har glemt en kobling inne i en lang serie... 

Men pass fingrene, det kan være høye, farlige spenninger. Likestrøm (DC) over ca 40-50 volt kan være svært farlig.

 

Tilkobling til strømnett (grid).

Dette utføres av elektriker.

Det må monteres kabel fra sikringsskap til inverter.

Hos meg ble det benyttet en 6mm2 kabel og 32A sikring i et lite skap nær inverter (i carport), samt en tilsvarende 32a sikring i sikringsskap inne.

Det viste seg at panelene leverte vesentlig mer enn forventet og det måtte monteres kraftigere inverter og kabel måtte byttes til 10mm2. 

Det måtte monteres sikring i "begge ender" fordi strøm kan komme fra skap inne eller ute. (Dobbelt forsyning).

 

Merking

Det skal vare et skilt ved inngangsdør som viser at det finnes et PV anlegg og et som viser at det befinner seg solceller på taket.

Sikringsskap(ene) skal merkes  med "Dobbelt forsyning".

Noe usikkert om dette er påbudt, men bør finnes.

 

Data fra inverter - produksjon.

For å følge med produksjonen vil nok mange av oss ønske å få ut data.

Min inverter har en wifi plugg. (wifi plugg er gjerne tilleggsutstyr)

Det var litt "knotete" å få denne til å snakke med router, men det gikk etterhvert.

Man må være ganske nær inverter (med wifi -plugg) med tlf for å få kontakt.

Finnes en hel del info på Youtube.

 

Tibber app

Grafikken viser produksjonen som negativt forbruk.

Sum for dagen vises nede til høyre .

Her skifter teksten til "produksjon i dag" når det i løpet av dagen produseres mer enn forbruk.

Under analyser vises historisk produksjon (når den finnes) under forbruk.

 

Kostnad

Har nå 2 like anlegg. (Hus og hytte)

Kostet pr anlegg ca 160.000,- for 16kWp/40 paneler, fratrukket tilskudd på ca kr 40.000,-.

Monterte selv.

I tillegg, for anlegg 1, elektriker kostet ca 14.000,-. Anlegg 2 ca kr 9.500,-.

--

 

 

Drift anlegg 1

Produksjonen i oktober endte på 553,3 kWh. 

Beste dag ble på 44,7kWh, dårligste 3,10.

Produksjonen ble noe over husets forbruk.

På dagtid produseres vesentlig mer enn forbruk og det overskytende blir solgt.

I oktober ble det solgt 278kWh til en verdi av kr 913,-.

Men på kveld og natt ble det kjøpt 526kWt til kr 861,-. Altså ble det et lite overskudd.

 

November

Det var mye skyer og kun et par dager med noenlunde bra produksjon. 

 

Desember

Solen står lavt her, solhøyde ca 7 grader over horisonten, og det er sol i kun ca 3-4 timer.

På klare dager med rene klare paneler, ca 8kWp mot syd, ble det pr dag produsert ca 7-8kWh. 

Her har det en tendens til å ligge skyer i horisonten og det har vært få dager med produksjon.

 

Januar

Det ble, som forventet, produsert lite, snøtt 200kWh og det meste i slutten av måneden.

Kjøpte ca 1300 kWh. 

 

Forløpig konklusjon er at novemer, desember, januar gir svært liten produksjon.

Men gir god trening... Snøen har medført mye måking og kosting av panelene.

Har vel vært noen titalls ganger på taket i vinter.

 

Snø på panelene

Et tynt, 1-2 cm lag kan gi noen kW, men det produseres ingenting ved noe tykkere snølag.

 

Rim.

Et tynt lag redusere lite, antar ca ca 10%. 

 

Is

Regn som fryser til is og legger seg på panelene ser ikke ut til å være det helt store problemet.

Et lag gjennomsiktig is synes å gi ca 10% reduksjon.

 

 

 

..............

 

Alle spørsmål og kommentarer er velkommen!

 

 

Endret 3. februar 2023 av arneolav
DC-brytere 

[Hårek]

Jeg tror mange kan ha interesse av å hente ut data fra inverter. Mest grunnleggende er effekt, produksjon for siste døgn, og totalproduksjon. 
SMA er da et bra valg. Kan ha kablet nettverk. Får en app som gir god oversikt (lokal tilkobling, trenger ikke skytjeneste). Og så har den Modbus over Ethernet for å hente ut det man vil.
 

Endret 5. september 2022 av Hårek

[jkirkebo]

arneolav skrev (På 4.9.2022 den 23.12):

 

Strenger:

Panelene monteres i strenger á 8 - 9 eller 10 paneler.

(Minimum og maksimum antall pr. streng bestemmes av inverter, da den må ha minimum strømstyrke for å kunne starte. Se Inverter nedenfor.)

Montert i 4 strenger og 9 paneler blir det akkurat en pakke med 36 paneler.

Men min leverandør sier det optimale er 10 paneler i hver streng, noe som vil gi 360volt pr streng.

 

Denne infoen er litt utdatert. Den stemte nok bra da jeg monterte første del av anlegget mitt i 2013, men inverterne har blitt svært mye mer fleksible siden den gang. Nå har jeg 12 strenger i drift, der de minste er på 4 paneler og de to største er på hhv. 20 og 22 paneler. Man må se på spenningen, typisk klarer mindre invertere ca. 80-550V mens større klarer ca. 200-1100V. 

Endret 5. september 2022 av jkirkebo

[arneolav]

Derfor denne teksten i tillegg:

"Minimum og maksimum antall pr. streng bestemmes av inverter, da den må ha minimum spenning (volt) for å kunne starte." 

 

Teksten er justert.

Endret 6. september 2022 av arneolav

[SveinHa]

arneolav skrev (1 time siden):

minimum strømstyrke for å kunne starte.

For å pirke litt: Inverteren må ha en minimum spenning for å starte. Min inverter har en max PV spenning på 500V, driftsspenning på 90-450V og en oppstartspenning på 80V. Ved dimensjonering av panelene må en ta hensyn til max åpen krets spenning og legge på en sikkerhetsmargin på minst 15% for kompensasjon for kaldt klima (panelene er mer effektive i kaldt klima).

[jkirkebo]

SveinHa skrev (9 minutter siden):

For å pirke litt: Inverteren må ha en minimum spenning for å starte. Min inverter har en max PV spenning på 500V, driftsspenning på 90-450V og en oppstartspenning på 80V. Ved dimensjonering av panelene må en ta hensyn til max åpen krets spenning og legge på en sikkerhetsmargin på minst 15% for kompensasjon for kaldt klima (panelene er mer effektive i kaldt klima).

Det stemmer bra. Og for å ta utgangspunkt i de panelene jeg brukte sist, ZNShine 450W, så har de driftspenning på ca. 40V og tomgangsspenning på ca. 50V. Koblet på denne inverteren ville minimum strenglengde vært 3 paneler, og maksimum 7 paneler. Jeg antar det er en ganske liten 1-fase inverter med de spenningsbegrensningene, de større går gjerne opp til 1000-1100V og da kan man ha opptil 19 slike paneler i serie. Min streng på 22 paneler består av eldre 235W paneler med tomgangsspenning på 37,7V, da går det greit med 1100/(37,7*1,15)=~25 paneler maks siden inverteren de er koblet til går opp til 1100V.

[SveinHa]

jkirkebo skrev (6 minutter siden):

Jeg antar det er en ganske liten 1-fase inverter med de spenningsbegrensningene, de større går gjerne opp til 1000-1100V

Min inverter er 10kW så helt liten er den ikke men jeg har merket meg en tydelig forskjell on- og off-grid invertere. Jeg fant ingen off-grid invertere med høyere PV spenning enn 500V mens on-grid gjerne er 500V og oppover til 1000-1100V.

[jkirkebo]

SveinHa skrev (31 minutter siden):

Min inverter er 10kW så helt liten er den ikke men jeg har merket meg en tydelig forskjell on- og off-grid invertere. Jeg fant ingen off-grid invertere med høyere PV spenning enn 500V mens on-grid gjerne er 500V og oppover til 1000-1100V.

10kW ja. Da blir det mange strenger i parallell. Må regne med 4 stk. da for å komme opp i et passende antall paneler. Dessverre er det en del ulemper forbundet med å ha flere strenger i parallell på én MPPT-inngang (regner med at din inverter har 2?) så det vil man helst unngå om man har noen som helst skyggeproblematikk. 

Problemet med flere strenger i parallell er at de må være like lange, og at en skygge på ett panel i den ene strengen også vil senke produksjonen tilsvarende i den andre strengen selv om den er helt uten skygge. 

[SveinHa]

jkirkebo skrev (1 minutt siden):

Da blir det mange strenger i parallell.

Inverteren har 2 PV innganger og jeg har 7 stk 450W panel inn på hver. Da ligger jeg godt innenfor spec og sulteforer heller ikke inverteren.

jkirkebo skrev (4 minutter siden):

Problemet med flere strenger i parallell er at de må være like lange, og at en skygge på ett panel i den ene strengen også vil senke produksjonen tilsvarende i den andre strengen selv om den er helt uten skygge. 

Javel? Hvordan skjer det?

[jkirkebo]

SveinHa skrev (5 minutter siden):

Inverteren har 2 PV innganger og jeg har 7 stk 450W panel inn på hver. Da ligger jeg godt innenfor spec og sulteforer heller ikke inverteren.

Javel? Hvordan skjer det?

Med 14x450W har du bare 6,3kWp, på et on-grid anlegg ville nok de fleste på en 10kW inverter anbefalt 11-12kWp med paneler. Da blir det strenger i parallell. Off-grid er det andre hensyn som tas.

Om du har 2x7 paneler inn på en inngang og ett panel får skygge vil inverteren senke spenningen (det er jo jobben til MPPT-algoritmen) og da trer bypass-diodene i panelet i kraft og forbikobler det skyggede panelet. Men siden det er en streng til i parallell vil spenningen synke like mye på den og man får mindre effekt fra den også. Har man 1x14 paneler inn på samme inngang (gitt at inverter tåler det) taper man kun effekten av det skyggede panelet. 

[SveinHa]

jkirkebo skrev (8 minutter siden):

Da blir det strenger i parallell.

Det blir serie og/eller parallell ut fra hele pakken, inverter og antall/spec på panel... og så er jo takareal av en viss betydning også. Jeg har 8.1kWp installert og der er ikke fysisk plass til noe mer...

[arneolav]

SveinHa skrev (2 timer siden):

For å pirke litt: Inverteren må ha en minimum spenning for å starte.

Takker, går litt fort i svingene... Da er det korrigert.

[MrE]

Noen som vet hvor man kan kjøpe solcelle takstein? Gjerne utenlands om det er billigere.

[arneolav]

Skarpnes, Grimstad.

Det blir relativt dyrt og effekten er ikke helt på topp. 

Tenkte også på det, for disse platene på taket blir ikke akkurat vakkert, men som elektriker sa her om dagen, "I disse tider må nok det estetiske vike..."

[jkirkebo]

arneolav skrev (13 minutter siden):

Skarpnes, Grimstad.

Det blir relativt dyrt og effekten er ikke helt på topp. 

Tenkte også på det, for disse platene på taket blir ikke akkurat vakkert, men som elektriker sa her om dagen, "I disse tider må nok det estetiske vike..."

Jeg synes det kan bli ganske pent med vanlige paneler jeg, om de integreres. F.eks slik:

https://solintegra.no/produkter/solar-roof-2/

[SveinHa]

På nybygg er det nok solellepanel I STEDET FOR takstein som er tingen. Jeg valgte paneler som ser ut som gamle solcellepanel fordi de var en del billigere og jeg synes det er helt greit at det ser ut som det det er...

[jkirkebo]

SveinHa skrev (1 time siden):

På nybygg er det nok solellepanel I STEDET FOR takstein som er tingen. Jeg valgte paneler som ser ut som gamle solcellepanel fordi de var en del billigere og jeg synes det er helt greit at det ser ut som det det er...

 

 God utnyttelse av tak  8,1kWp?

Hva med det nesten flate taket litt til høyre i bildet, burde kunne la seg gjøre å legge noen paneler der også?

[SveinHa]

jkirkebo skrev (1 time siden):

Hva med det nesten flate taket litt til høyre i bildet, burde kunne la seg gjøre å legge noen paneler der også?

Nesten vannrett... jaja, det går jo an der og... men jeg har nå flere tak som er langt mer passende enn det der...

[jkirkebo]

SveinHa skrev (1 time siden):

Nesten vannrett... jaja, det går jo an der og... men jeg har nå flere tak som er langt mer passende enn det der...

Ja, om man bor i NO1,NO2 eller NO5 er det vel bare å pøse på. Pga. strømstøtten er større anlegg mye mer lønnsomme enn små nå. Dobbelt så stort anlegg fører fort til tre ganger så høy inntjening.

Hvis det store taket heller mot sør vil nok det nesten flate gi omtrent 80% av optimal effekt. 

 

Endret 6. september 2022 av jkirkebo

[arneolav]

jkirkebo skrev (5 timer siden):

eg synes det kan bli ganske pent med vanlige paneler jeg, om de integreres. F.eks slik:

Link fungerer ikke.

[jkirkebo]

arneolav skrev (14 timer siden):

Link fungerer ikke.

Det var da merkelig. Fungerer i Chrome men ikke i Safari. Noe sertifikat-problemer...

Linker til hovedsiden, får se om det virker bedre. Trykk så på "produkter" og "Solar Roof".

https://www.solintegra.no/

Endret 7. september 2022 av jkirkebo

[aBjelke]

Fin tråd!

Ser ut som det går mest i strenginvertere blant de som poster her, er det grunner til å unngå mikroinvertere?

Ut fra det lille jeg har lest om emnet virker mikroinverter veldig attraktivt. Kan installeres selv, trenger bare elektroinstallatør for tilkobling til fordelingskapet. Litt høyere virkningsgrad, bedre kontroll med produksjon fra individuelle paneler, takler skyggeproblemer godt. Man slipper å plassere en svær klump som blir varm og kanskje støyer.

 

Er det nedsider jeg ikke har fått med meg her? (Bortsett fra pris.)

[jkirkebo]

aBjelke skrev (13 minutter siden):

Fin tråd!

Ser ut som det går mest i strenginvertere blant de som poster her, er det grunner til å unngå mikroinvertere?

Ut fra det lille jeg har lest om emnet virker mikroinverter veldig attraktivt. Kan installeres selv, trenger bare elektroinstallatør for tilkobling til fordelingskapet. Litt høyere virkningsgrad, bedre kontroll med produksjon fra individuelle paneler, takler skyggeproblemer godt. Man slipper å plassere en svær klump som blir varm og kanskje støyer.

 

Er det nedsider jeg ikke har fått med meg her? (Bortsett fra pris.)

Invertere holder ikke evig, og når en ryker er det svært mye enklere å bytte en strenginverter enn den mikroinverteren som står under panelet på midterste rad på taket. Da blir det en del nedmontering av paneler før man kommer til. Og neste måned ryker kanskje en til...

 

Dessuten er vel utvalget av mikroinvertere for 3-fase 230V ganske magert? De fleste nettselskaper tillater ikke mer enn 16A innmating på 1-fase. 

[aBjelke]

Levetiden er et åpent spørsmål ja, men regner med at man bytter alle i samme slengen når den første ryker etter 10-15-20 år. Helt klart en stor jobb i forhold til å bytte en installasjon på veggen.

Tradewindsolar skriver mye fordelaktig om mikroinverter men de skal jo selge, så det er kanskje ikke en veldig balansert fremstilling?

1/3-fase har jeg ikke tenkt over, kanskje det går å mate strøm på ulike faser fra de forskjellige inverterne?. Selv har jeg 230 V 3~ TT-anlegg på huset, og må sjekke hva som er kompatibelt med dette tross alt obskure systemet.

[arneolav]

Så langt jeg har erfart foretrekkes det streng-invertere for litt større anlegg.

Antagelig av årsaker nevnt ovenfor.