Modeller for beregning av strømforbruk ved økning / senking av temperatur?

[OlavT]

Jeg ønsker å se nærmere på muligheten for å beregne økonomisk effekt av å øke / senke temperaturen i rom basert på strømpriser.

 

Utgangspunktet er en antakelse om at det kanskje kunne lønne seg å øke temperaturen noe ved lave strømpriser og senke noe ved høye strømpriser. Dersom en skal styre etter dette, vil det være nødvendig å kunne beregne eventuell gevinst og styre deretter.

 

For å komme i gang med dette, så tenkte jeg å validere noen hypoteser.

 

Den første hypotesen er grunnlag for å kunne beregne hvor mye ekstra energi det krever å varme opp fra X grader til Y grader for så å la temperaturen falle til X igjen.

 

La oss anta følgende data basert på observasjoner:

 

Tid	Ute	Inne 1	Inne 2	Diff 1	Diff 2	Temp diff	Varmetap 1	Varmetap 2	Økning prosent
T0	-15	6.4	6.4	21.4	21.4
T1	-15	6.4	9.5	21.4	24.5	22.95	1	1.072429907	7.24%
T2	-15	6.4	7.95	21.4	22.95	23.725	1	1.10864486	10.86%
T3	-15	6.4	7.325	21.4	22.325	22.6375	1	1.057827103	5.78%
T4	-15	6.4	6.9	21.4	21.9	22.1125	1	1.033294393	3.33%
T5	-15	6.4	6.4	21.4	21.4	21.65	1	1.011682243	1.17%
							5	5.283878505	5.68%

 

Tabellen fra regnearket viser temperaturer ute / inne ved to forskjellige scenarier:

 

1) Inne 1: Konstant temperatur X = 6.4 grader

2) Inne 2: Øke temperaturen til Y = 9.5 grader for deretter å senke til X = 6.4 grader igjen. Inne 2 kolonnen inneholder observerte temperaturer ved gitt tidspunkt (for eksempel hver time).

 

Denne modellen tar utgangspunktet i at varmetap er en lineær funksjon basert på forskjellen mellom inne- og utetemperatur. Kolonnen "Temp diff" er gjennomsnittelig temperatur forskjell mellom inne og ute i forrige tidsintervall. Økningen i varmetap skal etter det jeg har lest være lik økningen i temperaturforskjell. Det vil si at om temperaturforskjellen øker fra 21.4 grader til 22.95 grader, så blir varmetapet 7.34% større.

 

Regnestykkene viser i mitt tilfelle at ekstra effektbruk ved å øke temperaturen fra 6.4 til 9.5 grader for så å la den falle til 6.4 grader igjen utgjør 5.68% sammenlignet med konstant temperatur på 6.4 grader.

 

Det gjenstår selvfølgelig å sjekke opp dette ved å måle og sammenligne faktisk effektbruk, men det har jeg ikke kommet til enda.

 

Er det noen som har erfaringer eller teoretisk kunnskap om dette? Holder hypotesen min i utgangspunktet vann?