Er det gevinst på luft-til-vann varmepumpe?

[roarfred]

Har hatt noen tanker i hodet om at varmepumper kanskje ikke er fullt så effektive som de utgir seg for. Har prøvd å lete litt etter dokumentasjon på slikt, men har ikke blitt så mye klokere.

 

Det hele startet for meg da min luft-til-vann varmepumpe gikk ad-undas her for etpar år siden. Huset mitt er relativt nytt og har vannbåren varme i gulv i første etasje, og i prinsippet ingen oppvarming i andre etasje. Da pumpen røk var jo all infrastruktur på plass til å varme opp huset med vann likevel, dvs. der er en dobbel-mantlet VVB med 3x5kW varmeelementer og derfra et styringssystem for dette varme vannet som fortsatt fungerer. Prisen for å få inn en ny pumpe ender på ca. 70000, og det er ikke helt gitt at det er en god investering.

 

Da jeg fikk ny pumpe var jeg også i kontakt med enova som gav litt støtte hvis jeg kunne montere en energimåling. De hadde dog ingen krav til hva denne skulle måle. Det jeg er litt betenkt for er at jeg kan ha valgt en modell større pumpe enn jeg hadde trengt, og at denne mulig har et forbruk i stille perioder som gjør at gevinsten er langt mindre enn en får presentert. Det er fort gjort å høre at varmepumpen gir deg 4-6 ganger ut den effekten du putter inn, men det er øyeblikksverdier, og ikke et gjennomsnitt over et døgn. En slik pumpe skal med jevne mellomrom avises og vifter skal surre og gå, så i perioder der en ikke kjører på full guff, så fyrer en egentlig for kråkene.

 

Spørsmålet er da om noen har klart å måle total forbrukt og avgitt energi, og om det finnes noe data som kan si om slikt egentlig svarer seg?

[DeVille]

Jeg har omtrent samme opplegg som deg, og har gjort meg de samme tankene. Min luft til vann varmepumpe fungerer fremdeles, men det varer naturligvis ikke evig. Jeg har heller ikke klart å finne dokumentasjon på totalbesparelsen - når det er kuldegrader bruker pumpen forholdsvis mye tid på avriming. Det som finnes av beregninger er stort sett utført av de som leverer eller selger varmepumper, så noe fra nøytrale kilder hadde vært fint. 

 

[Dabis1705]

Det du tar opp her er noe jeg også har fundert mye på. Jeg har selv frem til forrige uke kun hatt elektrisk oppvarming i form av panelovner og varmekabler. på toppen av det har jeg fyrt som en gal. Men nå forrige fredag fikk jeg montert meg en varmepumpe for å få lavere utgifter og bedre inneklima. Men effekten av å gå fra panelovner til varmepumpe ser per nå ut til å ikke gi noe spart effekt. La meg forklare.

Oppgitt i Kilowatt                                                                                Døgn                uke               Måned

Soverom ovn	1,93	13,53	54,12
Kontor ovn	0,73	5,11	20,44
Kjøkken ovn	3,16	22,17	88,68
Totalt	5,82	40,81	163,24

________________________________________________________________________________________________

Varmepumpe                                                                                       6,25               43,75                175

 

Her er mitt forbruk oppmålt via fibaro wall stick. Ovnene var programmert opp til dag og nattsenking for å minske forbruket.

Etter en uke ser jeg at varmepumpen som også er programmert opp til dag å nattsenking. Per nå ligger varmepumpa på et gjennomsnittlig forbruk på 6,25 kilowatt per døgn så det er en økning for min del på nesten 0,5 Kwh i døgnet.  Noe som ikke hører mye ut men det blir for kilowatt av dette i løpet av en vintersessong. Det har vært kun 1 grad forskjell på gjennomsnittlig utetemperatur uken før og uken etter montering. Pumpen jeg har fått montert er en Toshiba Daiseikai 9. 35. Den skal yte opp til 7,7 Kwh men Nominell effekt ligger på 4 Kwh. med en årsfaktor på SCOP 5,1. Så jeg skal følge med videre for å se om det forandrer seg men foreløpig konklusjon er at det for min del gir økt forbruk noe som ikke forsvarer innsparingen jeg har blitt lovet. At Luft til vann eller Vann til Vann pumper gir mer effekt en min Luft til luft skal man ikke se bort i fra. Men det er vell vanskeligere å måle i en riktig form?

Jeg lurer også på om det å holde en jevn temperatur i huset vil gi bedre effekt en å ha nattsenking å dagsenking. Noen som har data/erfaring på dette?

 

 

Endret 19. november 2017 av Dabis1705

[xibriz]

20 minutter siden, Dabis1705 skrev:

Det du tar opp her er noe jeg også har fundert mye på. Jeg har selv frem til forrige uke kun hatt elektrisk oppvarming i form av panelovner og varmekabler. på toppen av det har jeg fyrt som en gal. Men nå forrige fredag fikk jeg montert meg en varmepumpe for å få lavere utgifter og bedre inneklima. Men effekten av å gå fra panelovner til varmepumpe ser per nå ut til å ikke gi noe spart effekt. La meg forklare.

Oppgitt i Kilowatt                                                                                Døgn                uke               Måned

Soverom ovn	1,93	13,53	54,12
Kontor ovn	0,73	5,11	20,44
Kjøkken ovn	3,16	22,17	88,68
Totalt	5,82	40,81	163,24

________________________________________________________________________________________________

Varmepumpe                                                                                       6,25               43,75                175

 

Her er mitt forbruk oppmålt via fibaro wall stick. Ovnene var programmert opp til dag og nattsenking for å minske forbruket.

Etter en uke ser jeg at varmepumpen som også er programmert opp til dag å nattsenking. Per nå ligger varmepumpa på et gjennomsnittlig forbruk på 6,25 kilowatt per døgn så det er en økning for min del på nesten 0,5 Kwh i døgnet.  Noe som ikke hører mye ut men det blir for kilowatt av dette i løpet av en vintersessong. Det har vært kun 1 grad forskjell på gjennomsnittlig utetemperatur uken før og uken etter montering. Pumpen jeg har fått montert er en Toshiba Daiseikai 9. 35. Den skal yte opp til 7,7 Kwh men Nominell effekt ligger på 4 Kwh. med en årsfaktor på SCOP 5,1. Så jeg skal følge med videre for å se om det forandrer seg men foreløpig konklusjon er at det for min del gir økt forbruk noe som ikke forsvarer innsparingen jeg har blitt lovet. At Luft til vann eller Vann til Vann pumper gir mer effekt en min Luft til luft skal man ikke se bort i fra. Men det er vell vanskeligere å måle i en riktig form?

Jeg lurer også på om det å holde en jevn temperatur i huset vil gi bedre effekt en å ha nattsenking å dagsenking. Noen som har data/erfaring på dette?

 

 

 

Jeg kan ikke se at du har tatt med effekten som veden avgir? Fyrte du i uken før/etter også eller bare uken før?

[Dabis1705]

49 minutter siden, xibriz skrev:

 

Jeg kan ikke se at du har tatt med effekten som veden avgir? Fyrte du i uken før/etter også eller bare uken før?

Godt poeng jeg har normalt sett fyrt jevnt å trutt så lenge jeg har vært hjemme. Men ja som du påpeker så kan jo uregelmessigheter føre til utslag på strømforbruket. Jeg følge med videre på forbruket de neste månedene så ser jeg om det gir utslag på strømregningen i forhold til tidligere år. 

[roarfred]

45 minutes ago, Dabis1705 said:

Det du tar opp her er noe jeg også har fundert mye på. Jeg har selv frem til forrige uke kun hatt elektrisk oppvarming i form av panelovner og varmekabler. på toppen av det har jeg fyrt som en gal. Men nå forrige fredag fikk jeg montert meg en varmepumpe for å få lavere utgifter og bedre inneklima. Men effekten av å gå fra panelovner til varmepumpe ser per nå ut til å ikke gi noe spart effekt. La meg forklare.

Oppgitt i Kilowatt                                                                                Døgn                uke               Måned

Soverom ovn	1,93	13,53	54,12
Kontor ovn	0,73	5,11	20,44
Kjøkken ovn	3,16	22,17	88,68
Totalt	5,82	40,81	163,24

________________________________________________________________________________________________

Varmepumpe                                                                                       6,25               43,75                175

 

Her er mitt forbruk oppmålt via fibaro wall stick. Ovnene var programmert opp til dag og nattsenking for å minske forbruket.

Etter en uke ser jeg at varmepumpen som også er programmert opp til dag å nattsenking. Per nå ligger varmepumpa på et gjennomsnittlig forbruk på 6,25 kilowatt per døgn så det er en økning for min del på nesten 0,5 Kwh i døgnet.  Noe som ikke hører mye ut men det blir for kilowatt av dette i løpet av en vintersessong. Det har vært kun 1 grad forskjell på gjennomsnittlig utetemperatur uken før og uken etter montering. Pumpen jeg har fått montert er en Toshiba Daiseikai 9. 35. Den skal yte opp til 7,7 Kwh men Nominell effekt ligger på 4 Kwh. med en årsfaktor på SCOP 5,1. Så jeg skal følge med videre for å se om det forandrer seg men foreløpig konklusjon er at det for min del gir økt forbruk noe som ikke forsvarer innsparingen jeg har blitt lovet. At Luft til vann eller Vann til Vann pumper gir mer effekt en min Luft til luft skal man ikke se bort i fra. Men det er vell vanskeligere å måle i en riktig form?

Jeg lurer også på om det å holde en jevn temperatur i huset vil gi bedre effekt en å ha nattsenking å dagsenking. Noen som har data/erfaring på dette?

 

 

Ang effekt av nattsenking, så har jeg snakket med flere leverandører som har påstått at nettsenking bør unngås, fordi det har liten effekt og skal slite mer på varmepumpen. Samtidig har jeg to kamerater som gjør nettopp dette og begge har målt god gevinst på det. Her er to ting jeg mener taler for nattsenking:

 

1) Med en bolig med et gitt varmetap vil du aldri tjene noe på å holde en høy temperatur. Det finnes en vrangforestilling om at det koster mer å slippe ned temperaturen og så varme opp igjen, men dette tror jeg du må lete i alternative fysikkbøker for å finne bevis for. Hadde en kunnet måle tapt energi fra et hus, så er den garantert større jo større forskjellen er mellom inne og ute-temperature, og det er nettopp denne energien som en må tilføre for å holde temperaturen stabil.

 

2) Mekanisk slitasje på pumpen. Her kan det være at jeg ikke forstår alle detaljer i en slik pumpe, men hvis vi tenker oss at en varmepumpe er termostatstyrt, så vil den uansett skru seg selv av og på hele tiden for å holde en jevn temperatur. Forskjellen vil være at pumpen får en liten fri-periode når en justerer ned termostaten og så en liten hard-økt når  termostaten skrus opp. Hvis det er antall oppstarter som sliter på pumpen, så vil dette gjøre at en over et døgn får færre slike. Hvis det derimot er en svakhet i pumpene at de ikke tåler å være avskrudd (!) eller at de ikke tåler å jobbe hardt, så er det mulig noe her. Ser det derimot som lite sannsynlig.

 

Når det kommer til forskjeller på luft/luft og luft/vann, så tror jeg luft/luft har mindre "overhead" når den ikke avgir effekt. Dvs. jeg tror at luft/vann systemet har mer sirkulasjonspumper og tap pga at varmt vann sendes ut av huset, også når pumpen ikke jobber. Under mest effektive produksjon, så har disse pumpene en noe høyere virkningsgrad, sannsynligvis fordi en har et mer temperatur-stabilt medie på innsiden (altså vann istedet for luft), men dette er ikke dramatisk.

 

Hos meg har jeg montert en liten måler på den kursen som varmepumpen står på. (Puls-giver i prinsippet, men jeg leser den inn via en arduino/ESP8266 sak) På avgitt-siden har jeg en Zenner måler, som måler flow (antall liter i timen) og temperatur før og etter pumpen. Denne måleren har en M-Bus utgang hvor jeg kan polle verdiene, også gjort via samme arduino. Et av parametrene fra denne boksen er også avgitt effekt, men det som er litt synd er at når temperatur-forskjellen blir negativ, så viser den 0kW avgitt i stedet for å vise negativ effekt. Heldigvis fungerer naturlovene her også, og en kan regne seg fram til den egentlige gevinsten/tapet.

 

Alt burde dermed ligge til rette for å gi et godt svar hos meg  En liten utfordring ligger imidlertid i at zenner-måleren min har to temperatursensorer, hvor dene ene er fabrikkmontert inne i vannstrømmen og den andre er en løs måler. Montøren teipet først denne rundt et kobber-rør, noe som viste seg å ikke være så bra, men etter noen forsøk på å få denne endret til å ligge inne i vannstrømmen gav jeg litt opp. Kan se ut som dette er et tema som er interessant og at jeg skal gjøre et nytt forsøk...

[roarfred]

10 hours ago, DeVille said:

Jeg har omtrent samme opplegg som deg, og har gjort meg de samme tankene. Min luft til vann varmepumpe fungerer fremdeles, men det varer naturligvis ikke evig. Jeg har heller ikke klart å finne dokumentasjon på totalbesparelsen - når det er kuldegrader bruker pumpen forholdsvis mye tid på avriming. Det som finnes av beregninger er stort sett utført av de som leverer eller selger varmepumper, så noe fra nøytrale kilder hadde vært fint. 

 

Kjører du noen form for måling på forbruk og/eller avgitt energi?

[DeVille]

Nei, ingenting.

 

[roarfred]

Jeg fikk kontakt med montøren og har purret litt på å få fullført installasjonen slik at jeg kan gjøre noen reelle målinger. Kanskje noen kan ha glede av de også, om ikke annet for å se hva som kan være realistiske tall å putte inn i regnestykket.

 

Litt om systemet jeg har:

Huset er bygget i 2009 og er en relativt liten enebolig, bygget i tre. Sannsynligvis en av de siste som ble bygget med 6 toms vegger. Rundt 75 kvm grunnflate og halvannen etasje. Ingen kjeller. I første etasje er det nedstøypt vannbåren varme i alle rom, fordelt på tre kurser (soverom, bad og kjøkken/stue).

 

Varmepumpen er (nå) en Carrier "monoblokk" 30AWH 008. Tror 8-tallet her angir noe slik som maksimalt tenkelig avgitt effekt i nedoverbakke og hjemlengsel, og det er nok godt i overkant av hva som trengs her. Denne pumpen tok over for en tidligere modell som røk da det gikk frost i varmeveksler. Da denne røk satt jeg med fint fungerende varmeanlegg likevel, bare at oppvarmingen skjedde fra elektriske elementer i varmtvannstanken. Det finnes ingen kjøling, og heller ingen andre komfort-relaterte fordeler med å kjøre varmepumpe istedet. Dette er dermed utelukkende et spørsmål om en ønsker å investere en viss pengesum i å spare penger i det lange løp. For min del kostet det ca kr. 79 827,50 å få inn ny pumpe. Dette inkluderte da mva, og også en energimåler for tilført elektrisk strøm og en måler for avgitt varme. (Takk til forsikringsselskap, Enova og andre støttespillere!)

 

Den elektriske energimåleren er en veldig enkel måler som ser ut som en liten 1-fas sikring og monteres i sikringsskapet. Noe slik som dette:

Fra denne kan en lese total energi (i kWh siden installasjon) på displayet, og en vil få ut en blink og et elektrisk signal (open collector) for hver Wh som ble brukt. (ja, 1000 for 1kWh). Dingsen er koblet til en egen kurs som forsyner varmepumpe, sirkulasjonspumper og elektronikk-kort i fordelingsskap for vann-kursene.

 

Måleren for avgitt energi er en Zenner C5 av typen med et s.k. skovlhjul og to temperatursensorer. Denne gjør en litt mer komplisert jobb, idet den måler vannstrøm og måler temperatur før og etter varmepumpen. Ut fra dette kan den vite at å varme opp en liter vann (et kilogram strengt tatt) trenger 4180 joule, for 1 grads økning. I tillegg kan den fortelles hvor mye glykol en har i "varmevæsken" og skjønne at en viss prosentsats her gir litt annerledes varmekapasitet. Ut fra det hele kan en lese av data på display eller, hvis en våger få litt skitt under neglene, lese det ut av M-Bus med en arduino

 

Arduino-tingen som da kan samle sammen info ser gjerne slik ut: (Samme tingen her kan da samle inn pulsene fra elektriske meteret og fra Zenner måleren)

 

Det hele fores så inn på en MQTT, hvorfra en da kan gjøre hva en vil med dataene. Min tanke er da at en mulig kan gjøre en mer reell måling av hvor god en varmepumpe egentlig er, og kanskje sette opp et regnestykke for om hvor mye en egentlig tjener på å gjøre en slik installasjon.

 

Min leverandør viser til datablad som oppgir ca. 4 som en virkningsgrad (COP) på varmepumpen. Blir nå spennende å se hvor nærme vi kommer....

 

 

 

[berland]

Jeg har analysert min egen varmepumpe i forhold til temostaten skal være konstant døgnet rundt, eller natte- og dagsenkes, og konkluderer fortsatt med at slik temperatursenking er lønnsomt; 

 

http://byggebolig.no/luft-luft-varmepumpe/dag-og-nattsenkingseffektivitet-l-l-varmepumpe

 

[berland]

Varmepumper er kjent teknologi, har kjent fysikk, og testes jevnlig. Det er ikke noe tvil om at en varmepumpe er i stand til å bruke mindre strøm enn direktevarme for å avgi samme varmeeffekt, altså at den har virkningsgrad større enn 1. Panelovner, varmekabler, el-kolber har aldri mer enn virkningsgrad 1. Ved ufordelaktige betingelser for varmepumpa (for kaldt i forhold til hva den er designet for), vil virkningsgraden gå ned mot 1.

 

Gitt at du har både varmekabler og varmepumpe installert, er det aldri tvil om du hver dag ønsker å kjøre varmepumpa, den vil alltid gi deg bedre strømøkonomi den dagen enn varmekablene.

 

Anskaffelse av varmepumpe er en annen diskusjon, der er det flere elementer og forutsetninger som må inn. Varmepumpa er dyrere i anskaffelse enn direktevarme, og dette må du ta stilling til. Du må velge en diskonteringsrente for å kunne sammenligne varmepumpeinvesteringen i dag mot framtidige høyere strømutgifter for varmekablene. Valg av diskonteringsrente vil påvirke lønnsomheten betraktelig og her er ingen fasit! Sammenlign det med å spå framtidens rentenivå.  Dernest må du gjøre en spådom om framtidig strømpris, framtidig varmebehov og framtidig vedlikehold (dyrere på varmepumpa). Alt er i stand til å snu lønnsomheten begge retninger.

 

Så kan du legge på andre faktorer, som et personlig ønske om å bruke mer eller mindre strøm for miljøets skyld. Eller om du vil ha varmepumpe for å kunne ha mer komfortvarme.

 

Typisk i et fritt market er at prisen gjenspeiler likevekten, slik at både varmekabler og varmepumper er priset slik at de omtrent kommer ut likt ved en slik investeringsanalyse.

[roarfred]

22 hours ago, berland said:

Varmepumper er kjent teknologi, har kjent fysikk, og testes jevnlig. Det er ikke noe tvil om at en varmepumpe er i stand til å bruke mindre strøm enn direktevarme for å avgi samme varmeeffekt, altså at den har virkningsgrad større enn 1. Panelovner, varmekabler, el-kolber har aldri mer enn virkningsgrad 1. Ved ufordelaktige betingelser for varmepumpa (for kaldt i forhold til hva den er designet for), vil virkningsgraden gå ned mot 1.

 

Gitt at du har både varmekabler og varmepumpe installert, er det aldri tvil om du hver dag ønsker å kjøre varmepumpa, den vil alltid gi deg bedre strømøkonomi den dagen enn varmekablene.

 

Anskaffelse av varmepumpe er en annen diskusjon, der er det flere elementer og forutsetninger som må inn. Varmepumpa er dyrere i anskaffelse enn direktevarme, og dette må du ta stilling til. Du må velge en diskonteringsrente for å kunne sammenligne varmepumpeinvesteringen i dag mot framtidige høyere strømutgifter for varmekablene. Valg av diskonteringsrente vil påvirke lønnsomheten betraktelig og her er ingen fasit! Sammenlign det med å spå framtidens rentenivå.  Dernest må du gjøre en spådom om framtidig strømpris, framtidig varmebehov og framtidig vedlikehold (dyrere på varmepumpa). Alt er i stand til å snu lønnsomheten begge retninger.

 

Så kan du legge på andre faktorer, som et personlig ønske om å bruke mer eller mindre strøm for miljøets skyld. Eller om du vil ha varmepumpe for å kunne ha mer komfortvarme.

 

Typisk i et fritt market er at prisen gjenspeiler likevekten, slik at både varmekabler og varmepumper er priset slik at de omtrent kommer ut likt ved en slik investeringsanalyse.

Jeg er også enig i at en stort sett vil få høyere virkningsgrad enn 1, men selv sett bort fra selve investeringen, så er det forskjell på netto og brutto virkningsgrad. Pumpe står utendørs, hos meg sendes i en sløyfe ut av huset, pumpen skal avrimes, vifter og pumper skal ha strøm osv.

 

Poenget mitt er å finne fram til en mer riktig årsgjennomsnitt av virkningsgraden når alle disse faktorene er tatt med i betraktningen. Først da kan en regne på om investeringen er riktig eller ikke.

 

I mitt tilfelle er varmekablene fortsatt samme vannrør støpt ned i gulvet. Valget stod mellom å varme opp vannet rent elektrisk eller med varmepumpe.

 

Fikk fikset temp-sensor inn i vannstrømmen i kveld, så da får vi se etterhvert hva som kommer ut:

[Marhil]

Artig [emoji16]

Jeg vet ikke hvor du bor,@roarfred, men på Østlandet har vi hatt en kald natt med 7-8 minus i Oslo-området. Det ville vært interessant å se på effektivitet ved denne temperaturen, det er vel "vanlig vintertemp" her i området.

[xibriz]

Er denne tråden gjeldende for kun luft-til-vann eller for luft-til-luft også?

 

Hvis det gjelder kun luft-til-vann som jeg tror, kan vi endre emnetittelen?  

[Neophyte]

På en luft-til-luft varmepumpe finnes det vel ikke noen enkel måte å måle avgitt effekt?

[roarfred]

4 hours ago, xibriz said:

Er denne tråden gjeldende for kun luft-til-vann eller for luft-til-luft også?

 

Hvis det gjelder kun luft-til-vann som jeg tror, kan vi endre emnetittelen?  

Takk for input, det er fikset!

[roarfred]

10 minutes ago, Neophyte said:

På en luft-til-luft varmepumpe finnes det vel ikke noen enkel måte å måle avgitt effekt?

Ikke enkelt å få det til selv i hvert fall. Slike pumper burde da vært levert med en måler på sekundær-siden, tilsvarende den zenner måleren som jeg har, da kunne de vist avgitt energi ved å se hvor mye varme som forsvant fra hvor mye gass... Det sagt, så skulle de selvfølgelig hatt alt dette innebygget, og et display på framsiden som viser at pumpen til nå har spart deg for XX kr / YY kWh

[roarfred]

5 hours ago, Hilmar said:

Artig

Jeg vet ikke hvor du bor,@roarfred, men på Østlandet har vi hatt en kald natt med 7-8 minus i Oslo-området. Det ville vært interessant å se på effektivitet ved denne temperaturen, det er vel "vanlig vintertemp" her i området.

Jeg bor i Etne, en times kjøring innover i landet fra Haugesund. Ikke særlig til vintre her, men vi får typisk et par døgn i året der vi kryper under 10 blå

Her kan du se litt mer data live: http://etne.ro4r.no:4999/ui/#/0

 

(Ser at jeg må smoothe kurvene for effekt og virkningsgrad litt nå som det er kommet inn litt data)

 

[Marhil]

Jeg bor i Etne, en times kjøring innover i landet fra Haugesund. Ikke særlig til vintre her, men vi får typisk et par døgn i året der vi kryper under 10 blå
Her kan du se litt mer data live: http://etne.ro4r.no:4999/ui/#/0
 
(Ser at jeg må smoothe kurvene for effekt og virkningsgrad litt nå som det er kommet inn litt data)
 

Veldig flott! Rimelig tett sampling også ser jeg.

Ser at du ligger på ca 3x virkning nå.

Obs: du har en bryter til varmelampe som noen garantert kommer til å leke seg med, men det vet du vel [emoji6]

[Marhil]

På en luft-til-luft varmepumpe finnes det vel ikke noen enkel måte å måle avgitt effekt?

Men hvis du kjøper en luft-luft vp av samme leverandør så bør vel kanskje virkningsgrad være noenlunde lik?

[roarfred]

4 minutes ago, Hilmar said:

Obs: du har en bryter til varmelampe som noen garantert kommer til å leke seg med, men det vet du vel

Bare en test for å kommunisere med z-wave over MQTT. Har hengt en boblejakke over varmelampen, naboene klaget på at den blinket slik

[Øyvind]

@roarfred Husker du hva du betalte for energimåleren?

[roarfred]

46 minutes ago, Øyvind said:

@roarfred Husker du hva du betalte for energimåleren?

Faktura sier kr 2800,- inkl mva, men uten montering.

[Øyvind]

På 19.11.2017 den 21.01, roarfred skrev:

 

Måleren for avgitt energi er en Zenner C5 av typen med et s.k. skovlhjul og to temperatursensorer. Denne gjør en litt mer komplisert jobb, idet den måler vannstrøm og måler temperatur før og etter varmepumpen. Ut fra dette kan den vite at å varme opp en liter vann (et kilogram strengt tatt) trenger 4180 joule, for 1 grads økning. I tillegg kan den fortelles hvor mye glykol en har i "varmevæsken" og skjønne at en viss prosentsats her gir litt annerledes varmekapasitet. Ut fra det hele kan en lese av data på display eller, hvis en våger få litt skitt under neglene, lese det ut av M-Bus med en arduino

 

Arduino-tingen som da kan samle sammen info ser gjerne slik ut: (Samme tingen her kan da samle inn pulsene fra elektriske meteret og fra Zenner måleren)

 

 

 

 

Fungerer energimåleren greit?   Har lenge syslet med tanken på å finne ut hvor mye min gamle Thermia varmepumpe leverer kontra hva den forbruker.

Ny vinter i anmarsj, og da dukker denne opp igjen

Endret 1. desember 2018 av Øyvind

[TurboJens]

roarfred skrev (På 19.11.2017 den 21.01):

Måleren for avgitt energi er en Zenner C5 av typen med et s.k. skovlhjul og to temperatursensorer. Denne gjør en litt mer komplisert jobb, idet den måler vannstrøm og måler temperatur før og etter varmepumpen. Ut fra dette kan den vite at å varme opp en liter vann (et kilogram strengt tatt) trenger 4180 joule, for 1 grads økning. I tillegg kan den fortelles hvor mye glykol en har i "varmevæsken" og skjønne at en viss prosentsats her gir litt annerledes varmekapasitet. Ut fra det hele kan en lese av data på display eller, hvis en våger få litt skitt under neglene, lese det ut av M-Bus med en arduino

 

Arduino-tingen som da kan samle sammen info ser gjerne slik ut: (Samme tingen her kan da samle inn pulsene fra elektriske meteret og fra Zenner måleren)

 

Beklager å bumpe ein steingammal tråd, men eg har også ein energimåler, riktig nok type Siemens som har ultralydmåling av vannstrømmen ellers så er jo virkemåten lik. Den har også en M-BUS slave innebygd så eg har kjøpt ein M-BUS master til USB for å prøve å oppnå kontakt.

 

Nokon gode tips til kor eg skal starte? Har prøvd å finne informasjon frå siemens, men det virkar for å vere uråd å oppdrive så reknar med at det kanskje er litt standardisert.