AMS målerene, hva skal de benyttes til.

[arneolav]

Jeg har forsøkt å sette meg litt grundigere inn i hva bakgrunnen for disse nye strømmålerene egentlig er.
NVE har utgitt et høringsdokument og det etterfølgende er basert på dette høringsdokument (med noen personlige tillegg):
http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_03.pdf

 

Svært kort fortalt: 
Det foreligger forslag om å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. 
NVE ønsker å fordele belastningen på nettet slik at behovet for å bygge ut blir minst mulig.
Den største endringen vil være at nettleien vil bli avhengig av energiutaket, dvs. prisen vil kunne variere avhengig av uttak av kilowatt pr time.
Timeprisen for både nettleie (og strøm) vil derved kunne variere i løpet av døgnet og vi vil bli fakturert pr. time.
Så langt jeg har kunne finne er ingenting fastlagt om tariffer. Mer om dette lengre nede.

 

Et par stikkord er:
-Hurtiglading av biler, båter/ferger og kanskje etterhvert også fly.
-Momentan oppvarming (Øyeblikkelig/hurtig oppvarming av f.eks vann ved tappested.)

 

Vi kommer til å bli møtt med noen nye begreper. 
De to viktigste vil være:
-Effektbaserte tariffer
-Energibaserte tariffer
Effekt er den momentane belastningen i nettet og måles i kilowatt (kW).  Effekten vi kan ta ut i øyeblikket er begrenset av hovedsikringene, f.eks 63 Ampere.
Energi er belastningen summert opp over et tidsrom, f. eks en time og måles i kilowattimer (kWh). Det er slik vi måles i dag.

 

NVE erkjenner:
Ved omlegging av tariffstruktur vil det være et betydelig behov for informasjon til kundene. Effektbaserte tariffer kan være vanskeligere å kommunisere til kunden, enn dagens energibaserte tariffer.  

 

Hva kan vi gjøre?
Varmt vann.
Unngå momentan oppvarming av vann.
Tradisjonelle varmtvannsberedere med akkumulatortank sammen med automatiske styringssystem gir muligheten for fleksibilitet.

 

Hurtiglading
Unngå hurtiglading når det er høy belastning på nettet og slik lading ikke er påkrevet/nødvendig.
Hurtiglading trekker mye effekt, og følgelig vil tariffkostnaden ved slik ladning kunne øke
ved en effektbasert tariff. 
Ved å ta i bruk teknologi som lader elbilen når forbruket ellers i husholdningen (og i nettet for øvrig) er lavt, kan effektuttaket jevnes ut, og kundens tariffkostnader kan reduseres i forhold til en situasjon med energibasert tariff. 

 

Nattsenking.
Belastningen på nettet er lav på natta og i tillegg er strømprisen også ofte lavere enn ellers i døgnet.
Det må da avveies om senkningen kan forsvares opp mot høyere pris både på effekt og energi ved ny oppvarming.  

 

Lagring
Effektbaserte tariffer vil gi bedre insentiv til lagring av energi enn en energibasert tariff. Energilagring kan bidra til økt effektivitet i energisystemet. 
For eksempel kan kunder bruke opplagret energi når nettet er høyt belastet og prisene er høye, og hente strøm fra nettet til lagring når belastningen i nettet og prisene er lave. 
Batterier kan benyttes for å redusere kostnadene ved ladestrøm til elektriske transportmidler som biler og ferjer.
Kanskje blir det mulig med egen hydrogenfabrikk og brenselceller som drives av egenprodusert hydrogen. 
Eller kanskje et pumpeanlegg som på natta pumper vann fra en lavt liggende dam til en høyereliggende og en turbin som produserer strøm på dagtid...
Mulighetene er mange...
Men lagring er neppe løsningen (eller praktisk mulig) for "hvermannsen" før det blir mulig å anskaffe batterier som opptar lite plass, koster lite og gir mye.....

 

 

------
Tariffmodeller:
Etter NVEs vurdering er det tre modeller som er aktuelle for å få dekket nettkostnader
som ikke dekkes gjennom energileddet. 
1. Effektledd (kr/kW) basert på målt effektuttak
2. Effektledd (kr/A eller kW) basert på sikringsstørrelse
3. Effektledd basert på abonnert effekt
a. Med mulighet for overforbruk
b. Med bruk av bryterfunksjonalitet i AMS måler
En kombinasjon av modell 1 og 2 er også aktuelt.

 

Noen utdrag fra høringsrapporten:
NVE:
Ettersom effektbehovet i fremtiden ventes å bli minst like viktig som energibehovet og
kostnadene ved å bygge nett i større grad avhenger av kundenes effektbehov enn av
energiforbruket, vil en kostnadsfordeling basert på effekt være mer relevant enn en
kostnadsfordeling basert på energi.

 

4.2.1 Effektledd basert på målt effektuttak
Det kan tenkes et stort antall ulike måter å fastsette referansetimene på. Forbruket i
timene som utgjør avregningsgrunnlaget kan refereres til for eksempel:
• kundens maksimale effektuttak
• kundens effektuttak i timen med høyest forventet makslast i distribusjonsnettet
• kundens effektuttak i timen med forventet makslast i et samlet nettsystem.
Referansetimene kan for eksempel være ukentlig, månedlig eller årlig. Det kan være
enkelttimer eller et gjennomsnitt av flere referansetimer. Referansetimene kan vektes
ulikt over året, eller avregningssatsen (kr/kW) kan variere

 

4.2.2 Effektledd basert på sikringsstørrelse
I denne modellen avregnes kundene et effektbasert tariffledd som en fast pris (kr/ampere
eller kr/kW) ut i fra hvilken sikringsstørrelse kunden har installert. 

 

4.2.3 Abonnert effekt
I denne modellen avregnes kunden etter hvor mye effekt han har valgt å abonnere på.
Kundene abonnerer på en viss mengde effekt til en gitt kostnad per kW.
Dersom uttak utover abonnert effekt tillates, fastsettes en vesentlig høyere pris.
Modellen innebærer at hver enkelt kunde må ta stilling til hvor mye effekt
(gjennomsnittlig per time) han ønsker å abonnere på.

 

Bryterfunksjonalitet i måler
AMS-målerne kan fjernstyres og det er blant annet mulig å sette en øvre grense for
effektuttaket. 

 

Utkoblbart forbruk
 Etter NVEs vurdering er det flere forhold som
taler for at det i fremtiden ikke bør være tillatt å tilby reduserte tariffer for utkoblbart
forbruk. Ordningen gir ikke riktig verdsetting av utkobling som et alternativ til
nettinvesteringene.

 

Konsekvenser
En omlegging av hvordan nettleien blir beregnet i retning av at gjennomsnittlig forbruk i
løpet av en time (effektuttak) tillegges større vekt, mens kundens samlede energiforbruk
får mindre betydning...

 

Insentivvirkninger
NVE ønsker at kundene skal få nytte av smarte nettfunksjoner og ny teknologi. I tillegg
til å gi en rimeligere kostnadsfordeling, kan effekttariffer bidra til at kundene ser
mulighetene for deltakelse, for eksempel ved å installere teknologi med automatiske
styringssystem som muliggjør rask respons på prisvariasjoner. Mer aktive kunder som
følge av effekttariffer kan lette utviklingen av markedsbaserte løsninger for
forbrukerfleksibilitet, og kan gi kundene større mulighet til å påvirke hva de skal betale i
nettleie. 
----------------------

 

 

 

 

[arneolav]

På 18.11.2017 den 17.21, arneolav skrev:

Tariffmodeller:
Etter NVEs vurdering er det tre modeller som er aktuelle for å få dekket nettkostnader
som ikke dekkes gjennom energileddet. 
1. Effektledd (kr/kW) basert på målt effektuttak
2. Effektledd (kr/A eller kW) basert på sikringsstørrelse
3. Effektledd basert på abonnert effekt
a. Med mulighet for overforbruk
b. Med bruk av bryterfunksjonalitet i AMS måler
En kombinasjon av modell 1 og 2 er også aktuelt.

 

Modell 3:

Det synes som om vi kan vende tilbake til 50, 60 og 70-tallets system med måler på kjøkkenet for å vise overforbruk.

Og bryter til varmtvannsberederen ved siden av slik at den kunne slås av når komfyren var i bruk.

 

Enkelt å forholde seg til, men vi vil nok ha noe mer automatikk i dag.

F. eks. varmtvannsbereder, bil-lader mv. som slås av og på automatisk.

Og grafisk fremstilling med pris og kost, og røde grafer og tall ved overforbruk..... 

Modell 3b,

Den er noe drastisk:

Mange hadde tidligere noe de kalte "vippe".

Ved overforbruk kuttet den strømtilførselen. Alt ble mørkt.

Den måtte re-settes manuelt etter at noe forbruk var stengt av.

Tviler på at noen ønsker den løsningen.

 

Men folk flest er fortsatt ikke veldig interessert selv om de fleste nå har fått eller er i ferd med å få montert ny måler...

Slik var det også for noen år siden:

Et nettbrett med timesforbruket er nevnt her:

https://www.tu.no/artikler/stromselskapene-overvurderer-folks-interesse-for-smart-strombruk/363951

 

Begynner å bli noen år siden denne artikkelen, men verd å lese:

https://www.tu.no/artikler/slik-vil-nettselskapene-holde-nettleia-oppe-i-fremtiden/233406

 

 

 

 

[xibriz]

Jeg tror nesten at vi kan sammenligne dette med bompenger. Folk flest må på jobb, enten det er bomstasjoner på veien eller ikke. Folk flest må lage mat, enten det koster X eller Y.

 

For de som vil, så er det penger å spare. Men jeg tror det skal bli ekstremt dyrt for hvermannsen gjør tiltak.

[Nettopp]

Ja bompenger er egentlig en grei sammenlikning. Det investeres i felles infrastruktur,  og de som belaster den mest må også betale mest. 

 

Det er indikasjoner på at 3a blir den foretrukne modellen, på sikt tror markedet at det kan bli fastpris på energi, og at man kun betaler for abonnert effekt og et evt overforbruk. 

 

Mest dramatisk kan dette bli for hytteeiere, man risikerer å betale det samme som hjemme, selv om forbruket er 1/100. Jeg spår at fjernstyrte gassovner får et oppsving, på sikt elektrisk eller termiske lagringssystemer.

[Salvesen]

Slik jeg har forstått det etter å ha sett en 4 timer lang film fra NVE er: Pris = abonnementpris(fastpris) + effektuttak over abonnement + import/eksport eller noe slik. Den siste delen skal vell justere for tap i nettet tror jeg, den midtre handler om å ikke bruke for mye effekt og om en gjør det blir en fakturert med skje. Den første er valgfri, en betaler en fastpris for feks 4kW pr måned i effektuttak. 

 

Forøvrig er det denne modellen som er valgt og vill komme, det er iallefall slik jeg har forstått det. 

Endret 20. november 2017 av Salvesen

[Nettopp]

Ja og man må ikke glemme at det heldigvis er snakk om timeseffekt, på sikt vil det kanskje bli 15-min effekt.

Så selv om man smeller inn 11 kW for å koke opp potetvannet vil ikke dette nødvendigvis bety at man må abonnere på tilsvarende. Her kommer det nok en del smarte løsninger som gir det varsel etter f.eks. 45 minutter inn i timen, om du ligger an til å nå en høy timeseffekt. Da gjelder det å slå av mest mulig de siste 15 minuttene, enten manuelt eller automatisk. 

[Salvesen]

3 minutter siden, Nettopp skrev:

Ja og man må ikke glemme at det heldigvis er snakk om timeseffekt, på sikt vil det kanskje bli 15-min effekt.

Så selv om man smeller inn 11 kW for å koke opp potetvannet vil ikke dette nødvendigvis bety at man må abonnere på tilsvarende. Her kommer det nok en del smarte løsninger som gir det varsel etter f.eks. 45 minutter inn i timen, om du ligger an til å nå en høy timeseffekt. Da gjelder det å slå av mest mulig de siste 15 minuttene, enten manuelt eller automatisk. 

 

Det jeg dog sliter med å få ut av informasjon er om dette er en sampling som går hver time eller ett gjennomsnitt av timen. Begge blir egentlig totalt feil, da den første er veldig random mens den andre gir ut energi verdier og ikke effekt. Derfor er det rart å ta betalt for effekt. 

[Nettopp]

Det er et snitt av timen, samme måte som man fakturerer næringskunder i dag. I "gamledager" var det vel momentanuttaket, så dette kan virke ganske forvirrende.

Man må huske at på grunn av sammenlagringseffekten (dvs. at den totale makseffekten på nettsiden er mye lavere enn summen av alle forbrukeres momentane makseffekt pga variasjoner i tidspunkt for maks), så i praksis er ikke timeseffekt så håpløs. Spesielt ikke i husholdninger der 99 % er resistiv last, og man ikke har gigantiske oppstartsstrømmer slik som f.eks. eldre motorer kan få.

Endret 20. november 2017 av Nettopp

[Salvesen]

5 minutter siden, Nettopp skrev:

Det er et snitt av timen, samme måte som man fakturerer næringskunder i dag. I "gamledager" var det vel momentanuttaket, så dette kan virke ganske forvirrende.

Man må huske at på grunn av sammenlagringseffekten (dvs. at den totale makseffekten på nettsiden er mye lavere enn summen av alle forbrukeres momentane makseffekt pga variasjoner i tidspunkt for maks), så i praksis er ikke timeseffekt så håpløs. Spesielt ikke i husholdninger der 99 % er resistiv last, og man ikke har gigantiske oppstartsstrømmer slik som f.eks. eldre motorer kan få.

 

Poenget var bare at det er meningsløs å kalle det ett effektledd når det faktisk er ett energi ledd Det er bare forholdsmessig for oss uansett, da en kan komme unna med små peaker i uttak. 

[Salvesen]

Forøvrig mye god informajson her:

 

 

 

[Nettopp]

2 minutter siden, Salvesen skrev:

 

Poenget var bare at det er meningsløs å kalle det ett effektledd når det faktisk er ett energi ledd

 

Effekt er arbeid pr. tidsenhet, og tidsenheten er du fri til å bestemme selv  Men jeg ser poenget ja. 

 

[arneolav]

6 minutter siden, Nettopp skrev:

I "gamledager" var det vel momentanuttaket

Kanskje ikke alle som har opplevd dette:

I gamle dager abonnerte man f.eks på 2kw. Det fantes to telleverk. Så snart uttaket oversteg sine 2kw start telleverket for overforbruk.

...

Jeg ser ikke helt at NVE vil løse problemet med kortvarig høyt momentanuttak med måling av gjennomsnitt slik det synes å være lagt opp til.

[Moskus]

22 minutter siden, arneolav skrev:

Jeg ser ikke helt at NVE vil løse problemet med kortvarig høyt momentanuttak med måling av gjennomsnitt slik det synes å være lagt opp til.

Man må bare huske å gjøre det høye momentanuttaket kortere enn 15 minutter, så går det bra...  

[Nettopp]

10 minutter siden, arneolav skrev:

Jeg ser ikke helt at NVE vil løse problemet med kortvarig høyt momentanuttak med måling av gjennomsnitt slik det synes å være lagt opp til.

 

Ref. nevnte sammenlagringseffekt, dette finnes det selvfølgelig modeller som man beregner på. Og problemet er ikke nødvendigvis et korvarig momentanuttak, det er en rekke tregheter i elektrisitetsfordelingen som kan stå i mot kortvarige topper. F.eks. momentet i de roterende maskinene (vannkraftgeneratorene), kondensatorbatterier, treghet i varmeoppbygging i nettet forøvrig, de fleste kjenner jo til "trege" sikringer som tåler overbelastning over et kort tidsrom.

Det er mulig at 15 min eller kanskje 5 min ville vært et teoretisk sett bedre effektsnitt, men dette ville gitt behov for uhorvelig mye mer dataoverføring, prosessering og lagring. Større feilkilder og flere klager fra forbrukere, osv. I praksis er jo nettet et nullsum-spill, kostnader til drift og oppgradering skal hentes inn fra forbrukerne uansett, om modellen for fordeling er noe sub-optimal vil ikke dette bety så mye for leverandørene.

 

Jeg tviler heller ikke på at en timeseffekt-tariff vil ha en avskrekkende effekt på mange, spesielt når det gjelder tidspunkt og effektuttak ved lading av el-biler.

[arneolav]

Den var laaang den 4 timers filmen fra Energidagene.

 

.............

Det synes klart at NVE går inn for en  abonnementsordning med overforbruk. 

 

Det nærmer seg at man kan begynne å tenke på hvilke krav som bør stilles til en applikasjon for styring av forbruk.

Samtidig dukker noen spørsmål opp:

 

-Faktor for overforbruk.

Best ville være om nettselskapet styrer den og at den gjeldene hentes fra AMS måleren.

(Spørsmål: Vil grensen for overforbruk være fast hele døgnet, eller kan den være variabel avhengig av nett-belastningen igjennom døgnet ?)

 

-Liste over hvilke enheter som kan kobles ut, og hvor lenge, i en prioritert rekkefølge.

Kanskje grense for øvre/nedre temperatur i bereder?

Kanskje forskjellig prioritet til forskjellige tider på døgnet?

Men hvorfor koble helt ut/inn?

Man bør kunne benytte vv-bereder (og kanskje også lading av batteri/el-bil) for optimalisering gjennom en trinnløs regulering. (Som dimming av lys).

(vv-bereder burde hos de fleste allerede nå kunne ha en form for nattsenking. Noen har det kanskje?) 

 

-Innhenting av strømpris for døgnets timer fra strømleverandør.

Skal man ha ut/inn -kobling med bakgrunn i strømpris?

Hvordan skal det styres?

Grense på pris, grense på snittpris?

 

-Mulighet for valg av diverse grafiske fremstillinger vil vel være en selvfølge.

......

-Hvilke fysiske tiltak kan bli nødvendig i "heimen"?

Kontaktorer på "tyngre" utstyr som styres vha av en z-wavebryter eller tilsvarende.

 

Det er hva jeg kommer på.

Det er sikkert mer...

Noen som har flere tanker om dette?

 

............

Det vil ganske sikkert bli behov/marked for varianter av applikasjoner; Noen helt enkle og noen vil sikkert ønske mer/flere detaljer og muligheter.
 

 

 

[Salvesen]

2 timer siden, arneolav skrev:

Den var laaang den 4 timers filmen fra Energidagene.

 

.............

Det synes klart at NVE går inn for en  abonnementsordning med overforbruk. 

 

Det nærmer seg at man kan begynne å tenke på hvilke krav som bør stilles til en applikasjon for styring av forbruk.

Samtidig dukker noen spørsmål opp:

 

-Faktor for overforbruk.

Best ville være om nettselskapet styrer den og at den gjeldene hentes fra AMS måleren.

(Spørsmål: Vil grensen for overforbruk være fast hele døgnet, eller kan den være variabel avhengig av nett-belastningen igjennom døgnet ?)

 

-Liste over hvilke enheter som kan kobles ut, og hvor lenge, i en prioritert rekkefølge.

Kanskje grense for øvre/nedre temperatur i bereder?

Kanskje forskjellig prioritet til forskjellige tider på døgnet?

Men hvorfor koble helt ut/inn?

Man bør kunne benytte vv-bereder (og kanskje også lading av batteri/el-bil) for optimalisering gjennom en trinnløs regulering. (Som dimming av lys).

(vv-bereder burde hos de fleste allerede nå kunne ha en form for nattsenking. Noen har det kanskje?) 

 

-Innhenting av strømpris for døgnets timer fra strømleverandør.

Skal man ha ut/inn -kobling med bakgrunn i strømpris?

Hvordan skal det styres?

Grense på pris, grense på snittpris?

 

-Mulighet for valg av diverse grafiske fremstillinger vil vel være en selvfølge.

......

-Hvilke fysiske tiltak kan bli nødvendig i "heimen"?

Kontaktorer på "tyngre" utstyr som styres vha av en z-wavebryter eller tilsvarende.

 

Det er hva jeg kommer på.

Det er sikkert mer...

Noen som har flere tanker om dette?

 

............

Det vil ganske sikkert bli behov/marked for varianter av applikasjoner; Noen helt enkle og noen vil sikkert ønske mer/flere detaljer og muligheter.
 

 

 

 

Jeg har tatt ett grep, det er å lage plugin slik at jeg kan styre lading av bilen. Det er egentlig helt innenfor, unødig å lade bilen de 30 minuttene jeg blaster induksjonsplaten osv. Ellers tenker jeg å se på muligheten for å styre VB, men da må jeg få kontroll på temperaturen der inne for å forhindre dannelse av ekle kryp og slikt. Ellers har jeg ikke så veldig store laster, skal såklart sperre for å kunne vaske klær osv ved høyt forbruk, men dette ser jeg på som en triviell greie. 

[arneolav]

1 minutt siden, Salvesen skrev:

Ellers tenker jeg å se på muligheten for å styre VB, men da må jeg få kontroll på temperaturen der inne for å forhindre dannelse av ekle kryp og slikt.

Etter at jeg skrev innlegget over har jeg lagt inn styring av VB.

Har lenge hatt en 1-wire temp.giver ved blandeventilen på toppen av berederen.

Den viser lavere temperaturer enn den er/bør være innvendig, men antar det er uvesentlig, de er differansen som er viktig.

Dannelse av "ekle kryp" skal ikke være noe problem så lenge temperaturen går over ca 70 grader ganske ofte (hvert døgn.). (Iflg. tidligere uttalelse av fagmann).

Av/på er vha. en Nexa WMR-3500.

Blir spennende å se hvordan det arter seg.

 

 

 

 

 

 

 

[iceball]

Mest dramatisk kan dette bli for hytteeiere, man risikerer å betale det samme som hjemme, selv om forbruket er 1/100. Jeg spår at fjernstyrte gassovner får et oppsving, på sikt elektrisk eller termiske lagringssystemer.

Dette finnes det allerede noen artikler om på TU. Hvaler kommune var en av forsøkskaninene for AMS, samtidig er det en hyttekommune. Netteier innførte effektledd og konsekvensen ble at folk heller lot hytta stå varm hele uka enn å utløse full effekt på fredagen når de ankom hytta.

[Salvesen]

3 minutter siden, iceball skrev:

Dette finnes det allerede noen artikler om på TU. Hvaler kommune var en av forsøkskaninene for AMS, samtidig er det en hyttekommune. Netteier innførte effektledd og konsekvensen ble at folk heller lot hytta stå varm hele uka enn å utløse full effekt på fredagen når de ankom hytta.

 

Men dette er vell akkurat det NVE ønsker, jevn og lavt effektuttak og lite topper. 

[Moskus]

14 minutter siden, iceball skrev:

Dette finnes det allerede noen artikler om på TU. Hvaler kommune var en av forsøkskaninene for AMS, samtidig er det en hyttekommune. Netteier innførte effektledd og konsekvensen ble at folk heller lot hytta stå varm hele uka enn å utløse full effekt på fredagen når de ankom hytta.

 

10 minutter siden, Salvesen skrev:

Men dette er vell akkurat det NVE ønsker, jevn og lavt effektuttak og lite topper. 

 

Løsningen er jo selvfølgelig smarte hytter. Justerer opp temperaturen gradvis over en viss tid i forkant, så sparer man strøm når man er borte og slipper effektleddet.

[arneolav]

23 timer siden, arneolav skrev:

Blir spennende å se hvordan det arter seg.

Det ble ikke særlig spennende; Et raskt overslag synes å vise at det kanskje én kWt å spare i løpet av natta.

Hvis én kWt koster ca én krone skulle det bli ca kr 365,- pr år.

Skulle vel holde sånn omtrent til 3 halvlitere...

Må teste litt mer.

....

Men, det er fremtiden med effektmåling og overforbruk som blir utfordringen, da blir det aktuelt "omvendt nattsenking".

Som jeg var inne på tidligere, det vil være ønskelig å kunne optimalisere;

I praksis, gi berederen så mye effekt den kan få uten å gå utover abonnementets grense. (Selvfølgelig også styrt av termostat slik som nå).

........

11 timer siden, Moskus skrev:

Løsningen er jo selvfølgelig smarte hytter. Justerer opp temperaturen gradvis over en viss tid i forkant, så sparer man strøm når man er borte og slipper effektleddet.

 

Det er vel slik vi mennesker er; Når noen (les myndighetene) tror de har funnet på noe lurt, da er det alltid noen som er "enda lurere". 

.....

Jeg tenker det gir god grunn til å installere varmepumpe på hytta.

Ikke for å la den "surre og gå" hele tiden, men starte den lenge før ankomst.

 

Kan lett bli dyrt å "fyre opp" alle elektriske varmekilder slik mange gjør når de ankommer.

 

[Moskus]

14 timer siden, arneolav skrev:

Kan lett bli dyrt å "fyre opp" alle elektriske varmekilder slik mange gjør når de ankommer.

Ja, absolutt. Det virker som om innføringen av effektledd ikke er helt gjennomtenkt, eller enda verre: At den nettopp er veldig gjennomtenkt...

[arneolav]

56 minutter siden, Moskus skrev:

Det virker som om innføringen av effektledd ikke er helt gjennomtenkt, eller enda verre: At den nettopp er veldig gjennomtenkt...

Effektleddet er nok gjennomtenkt på forsyningssiden, det som er NVE's "domene".

Men mot forbruker er ikke mye kjent utover modellen med abonnement.

Det å fastlegge tariffene er, så vidt jeg forstår, i stor grad overlatt til den enkelte netteier.

Eneste jeg har sett er at NVE må/vil legge relativt sterke føringer på netteier slik at tariffene holdes på fornuftig nivå.

 

 

 

 

[Salvesen]

52 minutter siden, arneolav skrev:

Effektleddet er nok gjennomtenkt på forsyningssiden, det som er NVE's "domene".

Men mot forbruker er ikke mye kjent utover modellen med abonnement.

Det å fastlegge tariffene er, så vidt jeg forstår, i stor grad overlatt til den enkelte netteier.

Eneste jeg har sett er at NVE må/vil legge relativt sterke føringer på netteier slik at tariffene holdes på fornuftig nivå.

 

 

 

 

 

Det var en sak i test fasen hvor en hytteeier fikk en urimelig pris på effektleddet, dette ble anslått til å ha gått utenfor retningslinjene ift pris. Så det må ligge noe der, uten at jeg kjenner til avtalen

[Moskus]

https://sysla.no/teknologi/derfor-kan-stromregningen-din-bli-hoyere-fremover/

Jeg leser denne slik: "AMS gjør at vi kan ta mer betalt så derfor gjør vi det".