Hvorfor smartstyre ventilasjonsanlegget?

[berland]

Jeg har logget temperatur (og fukt) i alle ventilasjonskammerene mine (Villavent VSR-300) i en stund og beregner virkingsgrad på ventilasjonen utifra det. De siste to mnd har jeg også hatt kjørende en RPi rett på Modbus-interfacet til ventilasjonsenheten, som gir meg mer kontroll på status i ventilasjonsaggregatet, viktigst er da presis informasjon om varmeveksleren roterer (den sier fra om hver runde den kjører uten at jeg er helt sikker på at jeg får med meg alle runder), og også om ettervarmeren (1 kW) er på. Den siste klarer jeg forsåvidt også plukke opp via strømforbruksmålingen til Fibaropluggen som det står på. Jeg får også ut rotasjonshastigheten til viftene som rpm, men dette er ikke noe mer enn lav-normal-høy innstillingen.

 

Det som er interessant, er at jeg har laget en "aggressiv" styring av temperatursettpunkt til ventilasjonsaggregatet (dvs. temperatur på tilluft). Dette er vanligvis konstant hos folk, kanskje man justerer opp og ned for sommer/vinter, og når man er borte fra huset lenge. Tilluftstemperaturen er generelt anbefalt litt lavere enn inneluft, for å sørge for at lufta blir godt blandet (kald luft faller til gulvet) når den kommer ut av tilluftsventilene. Hos meg tror jeg ikke det er en viktig parameter å styre etter, luftkvalitetsmålingene (CO2, RH, etc) tilsier at jeg har mer enn god nok lufting, så jeg vil heller sørge for å ikke sløse noe med varmen.

 

Så optimal styring av ventilasjonen hos meg er da at tillufta skal varmes opp så mye som mulig uten at ettervarmeren slår inn, fordi oppvarming heller bør gjøres av varmepumpa enn et varmeelement.  Har man mulighet til å permanent skru av ettervarmer, og setter settpunkt maksimalt, så er man i mål. Jeg fikk det aldri til hos meg med de modusene som jeg hadde på ventilasjonsanlegget mitt med tidligere Z-wave styreenhet og OpenHAB, ettervarmeren kom på likevel (det går an å deaktivere med å dra ut ledninger på kretskortet også, men dette frister ikke på et kaldloft).

 

Så da må jeg hele tiden justere settpunkt så lavt at ettervarmeren ikke slår på, f.eks. ved å gå ned en grad hver gang jeg detekterer at den slår inn. Samtidig må man ha en algoritme for å justere  opp settpunkt. Modbus-adapteren viste hvor ofte varmeveksleren skrudde seg av fordi det var for "enkelt" for aggregatet å oppnå ønsket temperatur på tilluft. Denne siste biten er ny hos meg, og ga meg en aha-opplevelse på å forstå hva som styrer virkningsgrad.

 

Bittelitt kryssplott-testing (plot.ly-plugin til Grafana ble også nylig oppdaget) avslørte så hva som styrer virkningsgraden:

der hvert punkt representerer gjennomsnittsverdier over hele timer, for virkningsgrad, luftfuktighet på inntak, og rotasjonshastighet på ventilasjonen. Plottet er for de siste 90 dager, dvs. "vinter".

 

Her kan man konkludere følgende:

* De grå punktene er fra tiden før jeg hadde full kontroll. Her bommer jeg ofte på maksimal virkningsgrad, det er fordi settpunkt ikke er satt høyt nok til at varmeveksleren gidder gå.

* De fargede punktene er når jeg har Modbus-adapter tilkoblet, siden jeg vet rotasjonshastighet. Hvite er "lav"-innstilling, oransje er "normal", og rødt er "høy"

* Når settpunkt styres optimalt, så er virkningsgraden styrt av hvor fuktig det er ute, og ligger i overkant av 80% sålenge det ikke er veldig fuktig ute. Når det er fuktig ute er det vanskeligere å varme opp tillufta.

* 'Normal'-innstillingen på ventilasjonen gir bedre virkningsgrad enn både lav og høy. Kan godt hende varmeveksleren er designet for normal. Jeg har ventilasjonen på 'lav' når vi er borte på dagtid, har ikke regnet på det, men gjetter på at det likevel lønner seg selv om virkningen er lavere. Får ikke i pose og sekk..

 

Plottet og betraktningene om virkningsgrad er avhengig av hvilken virkningsgrad man snakker om, jeg regner her på temperaturene

   (fraluft - avkast)/(fraluft - inntak)

som måler hvor nærme inntakstemperaturen man klarer kjøle fralufta ned til.

 

Det finnes minst en annen virkningsgrad som gir mening, men denne over er den som det refereres til mest rundtomkring.

[deve87]

Har også prøvd å logge temp. virkning. Har ikke roterende varmeveksler, men kryssveksel og ettervarmer har jeg montert en Fibaro switch. Den er kun på når ventilasjon går for fult og det er kaldere enn 0gr ute. Så har ikke samme problemet der med 'set punkt'

 

Jeg har temp sensorer på alle 4 punkter. Hvor jeg bruker denne formelen:

1/2 * Tilluft Ut + Avtrekk Inn - Tilluft Inn(utetemp) - Avtrekk Ut / Avtrekk Inn - Tilluft Inn(utetemp) *100

 

Det gir meg en virkningsgrad/temp virkningsgrad på 55% når anlegget kjører Normalt.

 

Mitt står også på kaldt loft og syns temperatur inn til aggregat kunne vært høyere. Den suger fra Bad, WC og vaskerom. Allikevel måler jeg vanligvis 18.5 - 19.5gr ved varmeveksler. Noe som gir et tap på 3 - 4gr på veien.

 

Hva slag temperatur får du inn til din varmeveksler? Og har du målt temp i selve Tilluft ventilene?

 

 

Endret 5. mars 2019 av deve87

[berland]

Formelen din ringte ei bjelle - dette har vi diskutert før!  , på https://byggebolig.no/mekanisk-og-balansert-ventilasjon/virkningsgrad-pa-varmeveksler

 

Min andre like gyldige virkningsgrad har et slikt plott, denne måler hvorvidt man klarer varme opp lufta som kommer inn. Virkningsgradsformelen din er gjennomsnitt av mine to virkningsgrader, så for "din" formel, så kan det hende at både RH-effekten og RPM-effekten forsvinner. 

 

Temperaturfall i tilluftsrørene har jeg ikke målt før. For øyeblikket har jeg 21 grader i tillufta i aggregatet, det faller helt til 16 grader på ytterste tilluftssensor, målt med IR-sensor. Det var mer enn jeg trodde. Temperatur på kaldloft der rørene går er 8.5 grader nå.

 

[Jarle F]

Temperaturfall langs rørene kommer man ikke unna, så lenge de ligger på kaldt loft.

Likefullt bør en sjekke isoleringen rundt rørene.

Slurves ofte med tetting i skjøter og overganger.

Rifter i isolasjonen rundt rørene vil også bidra til økt varmetap langs røret.

I tillegg er isolasjonen som leveres med luftrørene mest ment som kondens isolasjon og

ikke så mye som isolasjon mot varmetap.

 

Om man har mulighet til det ville jeg lagt ekstra isolasjon rundt rørene som går åpent på loftet.

F.eks. bygge kasse rundt rørene og isolere med vanlig glava/Rockwool e.l. 

 

Har sett noen har bygget eget isolert hus rundt ventilasjonsanlegget.

Var en tanke om at selve aggregathuset lekker varme, i følge eier.

 

Rene filter og rengjort varmeveksler er kritisk for å få høyest mulig virkningsgrad.

Rengjøring av kanalnettet kan også være en god ide.

Er vist noen firma som gjør dette profesjonelt, men der skal være overkommelig å gjøre det selv med litt 

oppfinnsomhet. 

Det finnes det mye av her på forumet, oppfinnsomhet.