Marhil Skrevet 5. januar 2021 Skrevet 5. januar 2021 (endret) Jeg har fått smartifisert den dumme Flexit-vifta med en Fibaro Relay Switch jeg hadde liggende. Tidligere sto denne på hele dagen, men ble slått av ca kl 23 frem til neste morgen de gangene jeg husket det. Kjører nå enkle regler for av og på basert på luftfuktighet. I tillegg gir ett klikke på pulsebryteren undertrykk i 10 minutter for å hindre hydrogensulfid dras _inn_ i huset. Jeg tenkte så for morroskyld å lage en sensor i Home Assistant som viser den bortkastede energien i form av watt og kroner. Dette blir kun omtrentlig og for morro skyld, for etter å ha lest om fysikken her må ta det tas hensyn til økende varmekapasitet ved økende temperatur, atmosfærisk trykk, luftfuktighet osv. Tenkte å gjøre det enklere enn som så og lurer på om noen her kunne hjelpe meg på vei. Leser på nett at å heve 1 m3 luft med 1 grad C krever sånn ca 0,35 wH Vifta mi kaster ut 85 m3/t i følge spec (haha, det skulle jeg likt å målt, klarer nesten ikke å løfte spjeldene jo ) I kveld er det -10 ute og 25 grader på badet. Det gir en delta på 35 grader. Vil følgende regnestykke gi meg antall watt kastet ut på kråka pr time da? 0,35 wH * 85 (m3 utkastet) * 35 (temperatur delta) = 1041,25 wH Hvis dette stemmer, så er det jo en del energi dette. Kanskje det første sparetiltaket som noen gang vil betale seg ned her i huset Endret 5. januar 2021 av Marhil Siter
NilsOF Skrevet 5. januar 2021 Skrevet 5. januar 2021 Hm, nesten så jeg må anbefale en luftavfukter igjen. Den vil øke temperaturen i rommet når den avfukter, derfor kjører jeg avtrekksvifta kun når det er sommer og varmt ute samt varmt på badet. Dessuten alt under 50% rel.hum. er vel å oppfatte som tørr luft. Uansett dur på, artig å se hva du får ut av det! 🙂 Siter
SveinHa Skrevet 6. januar 2021 Skrevet 6. januar 2021 (endret) Ville vel tenkt at den energien du bidrar med til global oppvarming ikke er særlig relevant (deltaT på 35) men heller deltaT mellom badet og det rommet badet henter luften fra (soveromsgang eller noe sånn). Det er den luften du varmer opp og så "kaster ut". Jeg styrer min baderomsvifte ut fra fuktighet i gangen vs badet, ligger badet 5% over gangen går viften i gang. Badet er alltid noe varmere enn gangen så i prinsippet vil alltid badet ha litt lavere fukt enn gangen dersom der ikke tilføres fuktighet på badet som ved dusjing, klestørk e.l. I praksis har det vist seg at jeg må gi badet en sjangs til å være litt mer fuktig før viften starter for teorien min er ikke helt vanntett... 3 events styrer min vifte: Bad Relative Humidity > Gang Relative Humidity + 5 = Vifte På Bad Relative Humidity > Gang Relative Humidity + 10 = Vifte FH (Full hastighet) Bad Relative Humidity < Gang Relative Humidity + 3 = Vifte FH Av umiddelbart og Vifte Av etter 5 minutt i tillegg til at den går i 5 minutt 5 minutt etter besøk på badet (bevegelssensor) for å spa ut litt drittlukt. Endret 6. januar 2021 av SveinHa Siter
Marhil Skrevet 6. januar 2021 Forfatter Skrevet 6. januar 2021 2 timer siden, SveinHa skrev: Ville vel tenkt at den energien du bidrar med til global oppvarming ikke er særlig relevant (deltaT på 35) men heller deltaT mellom badet og det rommet badet henter luften fra (soveromsgang eller noe sånn). Det er den luften du varmer opp og så "kaster ut". Nja, men den luften jeg stjeler fra gangen må jo igjen bli erstattet av uteluft til slutt, så kan vel ikke være så feil å ta utgangspunkt i tempen på uteluften? Siter
SveinHa Skrevet 6. januar 2021 Skrevet 6. januar 2021 3 minutter siden, Marhil skrev: erstattet av uteluft til slutt, jo, det er jo sant nok... Siter
berland Skrevet 7. januar 2021 Skrevet 7. januar 2021 Jeg har gjort slike utregninger for en stund siden for ventilasjonsaggregatet, men da brukt til å estimere luftmengde siden jeg hadde kontroll på temperatur, fukt, trykk og strømforbruk. Nøkkelen til beregningen ligger i entalpi, som måles i kJ/kg. Eksempelet mitt er nesten dokumentert på https://github.com/berland/pyrotun/blob/master/pyrotun/vent_calculations.py Det skal være mulig å gjøre beregningen omigjen med denne koden i ditt tilfelle. Siter
stigvi Skrevet 7. januar 2021 Skrevet 7. januar 2021 (endret) Jeg ser det rett i fra mitt aggregat (Østberg Heru). Utblås og innsug er begge på ca 20 grader og aggregatet forbruker 320W for å klare dette. Men jeg kan jo ikke stenge den ned heller. På vinteren er ikke fuktighet et problem, men heller et radonnivå som bør holdes i sjakk. NilsOF sitt tips om luftavfukter er et godt tips hvis en vil ha et tørrere bad om vinteren. Da slipper en å blåse ut varm luft. Edit: Varmeveksleren varmer opp til 16 grader. De siste 4 grader krever hjelp fra 320W på elektrisk varmer. Endret 7. januar 2021 av stigvi 1 Siter
berland Skrevet 7. januar 2021 Skrevet 7. januar 2021 Her er en reproduserbar oppskrift på regnestykket, med alle forbehold om feil.. Jeg kommer til at du må bruke 1.2 kW for å varme opp igjen den lufta du blåser ut, gitt at vifta di faktisk blåser 85 kubikk i timen (kanskje ikke riktig..). Men det er ikke langt fra ditt første tall på 1.04 kW. Jeg måtte dikte opp et tall for luftfuktigheten i utelufta. Tørrere luft ute har mindre entalpi og krever enda mer energi (her er det noen antakelser som kanskje skurrer litt, for vi tar ikke hensyn til hvorfra økning i absolutt fukt kommer) In [9]: from pyrotun.vent_calculations import enthalpy In [10]: h_inneluft = enthalpy(25, 0.21, 1000) In [11]: h_uteluft = enthalpy(-10, .8, 1000) In [12]: delta_h = h_inneluft - h_uteluft In [14]: delta_h # enhet kJ/kg Out[14]: 42.53937825269311 In [15]: m_luft = 85 * 1.269 # kg Out[16]: 107.865 In [17]: energitap_pr_time = m_luft * delta_h In [18]: energitap_pr_time # kJ Out[18]: 4588.510035226743 In [19]: # watt er Joule/sek In [20]: energitap_pr_time * 1000 / (60*60) Out[20]: 1274.5861208963174 Siter
Marhil Skrevet 7. januar 2021 Forfatter Skrevet 7. januar 2021 Takk for glimrende svar! Interessant at tørrere luft er tyngre å varme opp. Sånn intuitivt sett trodde jeg at det ville være omvendt da mer masse ville bidra til høyere varmekapasitet. Entalpi hadde jeg aldri hørt om før 🙂 Har et sånt bærbart anonemeter(?), så kanskje jeg kan måle lufthastigheten og regne ut hvor mye luft som flyttes på. Uansett ikke veldig viktig, men vil jo ha det mest mulig rett. Uansett, nå går vifta mellom 1 og to timer i døgnet, mot 14-16 timer tidligere. Det vil nok bety en del. Men noe av lufta vil nok stikke av uansett, med mindre undertrykk (vifta av), men naturlig avtrekk i etasjen over. Siter
Marhil Skrevet 7. januar 2021 Forfatter Skrevet 7. januar 2021 1 time siden, stigvi skrev: Jeg ser det rett i fra mitt aggregat (Østberg Heru). Utblås og innsug er begge på ca 20 grader og aggregatet forbruker 320W for å klare dette. Men jeg kan jo ikke stenge den ned heller. På vinteren er ikke fuktighet et problem, men heller et radonnivå som bør holdes i sjakk. NilsOF sitt tips om luftavfukter er et godt tips hvis en vil ha et tørrere bad om vinteren. Da slipper en å blåse ut varm luft. Edit: Varmeveksleren varmer opp til 16 grader. De siste 4 grader krever hjelp fra 320W på elektrisk varmer. 16 grader er jo bra! Når vi starter med restaureringen her vil vel balansert ventilasjon bli et tema og varmegjenvinning i tilfelle et must. Siter
berland Skrevet 7. januar 2021 Skrevet 7. januar 2021 2 minutter siden, Marhil skrev: Takk for glimrende svar! Interessant at tørrere luft er tyngre å varme opp. Sånn intuitivt sett trodde jeg at det ville være omvendt da mer masse ville bidra til høyere varmekapasitet. Entalpi hadde jeg aldri hørt om før 🙂 Utregningen her har noen antakelser som det er lett å snuble i. Det ikke-intuitive kommer av at fuktig varm luft har mye energi (entalpi) og tørr uteluft har lite av det. Og så antar vi at vi tar den tørre utelufta, fukter den opp til din måling av inne-fukt (21%), og også varmer opp "fukten". Du kan alternativt tenke på at du bare skal varme opp lufta utenifra, og ikke ta hensyn til fuktøkning, da blir det noen hundre watt mindre (og 80% RH ved -10 grader vil gi 7% RH innendørs). Men personene og huset avgir fukt som holder 25 grader, og denne fuktige energirike lufta forsvinner ut vifta di, så det er riktig å ta hensyn til det i beregningen. Fukteffekten her (via entalpi) er det samme som gjør at varmegjenvinner kan varme opp uteluft med f.eks. 10 grader gjennom varmeveksler selv om temperaturfallet i avkastlufta er mindre enn 10 grader. 1 Siter
Marhil Skrevet 7. januar 2021 Forfatter Skrevet 7. januar 2021 På 6.1.2021 den 0.16, NilsOF skrev: Hm, nesten så jeg må anbefale en luftavfukter igjen. Den vil øke temperaturen i rommet når den avfukter, derfor kjører jeg avtrekksvifta kun når det er sommer og varmt ute samt varmt på badet. Dessuten alt under 50% rel.hum. er vel å oppfatte som tørr luft. Uansett dur på, artig å se hva du får ut av det! 🙂 Ja, avfukter er nok det mest effektive i denne sammenhengen, ja. Men vifta står nå der i veggen, så ROI på en a fukter som må kjøpes inn bli kanskje ganske dårlig? Siter
NilsOF Skrevet 8. januar 2021 Skrevet 8. januar 2021 13 timer siden, Marhil skrev: så ROI på en a fukter som må kjøpes inn bli kanskje ganske dårlig? hehe, jo, men bare om man regner inn komfort og praktiske ting som tørking av klær. Forutsatt at doen ikke er på badet, da. Da slår sikkert komfortregnskapet den andre veien 🙂 Siter
Marhil Skrevet 8. januar 2021 Forfatter Skrevet 8. januar 2021 2 timer siden, NilsOF skrev: hehe, jo, men bare om man regner inn komfort og praktiske ting som tørking av klær. Forutsatt at doen ikke er på badet, da. Da slår sikkert komfortregnskapet den andre veien 🙂 Godt poeng, siden badet er langt i fra tett, så suges luft ut i huset når vifta er av 🤢 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.