Vinnerliste

Jeg selv vil rette en takk til alle foredragsholderne og en spesiell takk til de gutta som tok fly inn for å være med på dette. Kjempebra! Og for dere som gikk før trekningen av EchoDot'en kan jeg opplyse at alle badger som var lagt igjen var med i trekkningen og at Trym trakk @Lazarus som den heldige vinner. Gratulerer! Jeg rakk dessverre ikke å ta så mange bilder men her er de få jeg tok. Trym tok masse video man jeg har ikke sett på den og rekker nok ikke å gjøre noe med den før jeg drar på ferie neste uke. @Moskus : Salen følger ivrig med OpenHAB med @Lazarus : Smartthings med @Snowman :

Så var vårt første smarthustreff avviklet. Vi maste ikke på at foredragsholderne skulle holde tiden så vi endte opp med å være ferdig kl 19, - 2 timer over tiden Totalt brukte vi altså 7 timer (!) Det er hele ble ganske bra syns jeg etter forholdene å betrakte: -Det var gratis -Det var ingen program komité -Vi betalte ingen foredragsholderne -Vi brukte lånte lokaler Som jeg sa da vi var ferdig hadde det vært gøy å høre hva dere synes var bra og hva som kunne vært gjort annerledes / bedre neste gang. Skal vi lage det større ? Mindre? Bredere fag? Smalere teknologi? Flere parallell sesjoner så folk kan velge? Kanskje Stavanger, Trondheim, Bergen eller Tromsø står for tur?? Om noen har bilder de vil dele kan de legge dem her.

Nord Pool spotpris kan du få fra nordpool-ifttt: https://npm.runkit.com/nordpool-ifttt

Jeg har forsøkt å sette meg litt grundigere inn i hva bakgrunnen for disse nye strømmålerene egentlig er. NVE har utgitt et høringsdokument og det etterfølgende er basert på dette høringsdokument (med noen personlige tillegg): http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_03.pdf Svært kort fortalt: Det foreligger forslag om å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. NVE ønsker å fordele belastningen på nettet slik at behovet for å bygge ut blir minst mulig. Den største endringen vil være at nettleien vil bli avhengig av energiutaket, dvs. prisen vil kunne variere avhengig av uttak av kilowatt pr time. Timeprisen for både nettleie (og strøm) vil derved kunne variere i løpet av døgnet og vi vil bli fakturert pr. time. Så langt jeg har kunne finne er ingenting fastlagt om tariffer. Mer om dette lengre nede. Et par stikkord er: -Hurtiglading av biler, båter/ferger og kanskje etterhvert også fly. -Momentan oppvarming (Øyeblikkelig/hurtig oppvarming av f.eks vann ved tappested.) Vi kommer til å bli møtt med noen nye begreper. De to viktigste vil være: -Effektbaserte tariffer -Energibaserte tariffer Effekt er den momentane belastningen i nettet og måles i kilowatt (kW). Effekten vi kan ta ut i øyeblikket er begrenset av hovedsikringene, f.eks 63 Ampere. Energi er belastningen summert opp over et tidsrom, f. eks en time og måles i kilowattimer (kWh). Det er slik vi måles i dag. NVE erkjenner: Ved omlegging av tariffstruktur vil det være et betydelig behov for informasjon til kundene. Effektbaserte tariffer kan være vanskeligere å kommunisere til kunden, enn dagens energibaserte tariffer. Hva kan vi gjøre? Varmt vann. Unngå momentan oppvarming av vann. Tradisjonelle varmtvannsberedere med akkumulatortank sammen med automatiske styringssystem gir muligheten for fleksibilitet. Hurtiglading Unngå hurtiglading når det er høy belastning på nettet og slik lading ikke er påkrevet/nødvendig. Hurtiglading trekker mye effekt, og følgelig vil tariffkostnaden ved slik ladning kunne øke ved en effektbasert tariff. Ved å ta i bruk teknologi som lader elbilen når forbruket ellers i husholdningen (og i nettet for øvrig) er lavt, kan effektuttaket jevnes ut, og kundens tariffkostnader kan reduseres i forhold til en situasjon med energibasert tariff. Nattsenking. Belastningen på nettet er lav på natta og i tillegg er strømprisen også ofte lavere enn ellers i døgnet. Det må da avveies om senkningen kan forsvares opp mot høyere pris både på effekt og energi ved ny oppvarming. Lagring Effektbaserte tariffer vil gi bedre insentiv til lagring av energi enn en energibasert tariff. Energilagring kan bidra til økt effektivitet i energisystemet. For eksempel kan kunder bruke opplagret energi når nettet er høyt belastet og prisene er høye, og hente strøm fra nettet til lagring når belastningen i nettet og prisene er lave. Batterier kan benyttes for å redusere kostnadene ved ladestrøm til elektriske transportmidler som biler og ferjer. Kanskje blir det mulig med egen hydrogenfabrikk og brenselceller som drives av egenprodusert hydrogen. Eller kanskje et pumpeanlegg som på natta pumper vann fra en lavt liggende dam til en høyereliggende og en turbin som produserer strøm på dagtid... Mulighetene er mange... Men lagring er neppe løsningen (eller praktisk mulig) for "hvermannsen" før det blir mulig å anskaffe batterier som opptar lite plass, koster lite og gir mye..... ------ Tariffmodeller: Etter NVEs vurdering er det tre modeller som er aktuelle for å få dekket nettkostnader som ikke dekkes gjennom energileddet. 1. Effektledd (kr/kW) basert på målt effektuttak 2. Effektledd (kr/A eller kW) basert på sikringsstørrelse 3. Effektledd basert på abonnert effekt a. Med mulighet for overforbruk b. Med bruk av bryterfunksjonalitet i AMS måler En kombinasjon av modell 1 og 2 er også aktuelt. Noen utdrag fra høringsrapporten: NVE: Ettersom effektbehovet i fremtiden ventes å bli minst like viktig som energibehovet og kostnadene ved å bygge nett i større grad avhenger av kundenes effektbehov enn av energiforbruket, vil en kostnadsfordeling basert på effekt være mer relevant enn en kostnadsfordeling basert på energi. 4.2.1 Effektledd basert på målt effektuttak Det kan tenkes et stort antall ulike måter å fastsette referansetimene på. Forbruket i timene som utgjør avregningsgrunnlaget kan refereres til for eksempel: • kundens maksimale effektuttak • kundens effektuttak i timen med høyest forventet makslast i distribusjonsnettet • kundens effektuttak i timen med forventet makslast i et samlet nettsystem. Referansetimene kan for eksempel være ukentlig, månedlig eller årlig. Det kan være enkelttimer eller et gjennomsnitt av flere referansetimer. Referansetimene kan vektes ulikt over året, eller avregningssatsen (kr/kW) kan variere 4.2.2 Effektledd basert på sikringsstørrelse I denne modellen avregnes kundene et effektbasert tariffledd som en fast pris (kr/ampere eller kr/kW) ut i fra hvilken sikringsstørrelse kunden har installert. 4.2.3 Abonnert effekt I denne modellen avregnes kunden etter hvor mye effekt han har valgt å abonnere på. Kundene abonnerer på en viss mengde effekt til en gitt kostnad per kW. Dersom uttak utover abonnert effekt tillates, fastsettes en vesentlig høyere pris. Modellen innebærer at hver enkelt kunde må ta stilling til hvor mye effekt (gjennomsnittlig per time) han ønsker å abonnere på. Bryterfunksjonalitet i måler AMS-målerne kan fjernstyres og det er blant annet mulig å sette en øvre grense for effektuttaket. Utkoblbart forbruk Etter NVEs vurdering er det flere forhold som taler for at det i fremtiden ikke bør være tillatt å tilby reduserte tariffer for utkoblbart forbruk. Ordningen gir ikke riktig verdsetting av utkobling som et alternativ til nettinvesteringene. Konsekvenser En omlegging av hvordan nettleien blir beregnet i retning av at gjennomsnittlig forbruk i løpet av en time (effektuttak) tillegges større vekt, mens kundens samlede energiforbruk får mindre betydning... Insentivvirkninger NVE ønsker at kundene skal få nytte av smarte nettfunksjoner og ny teknologi. I tillegg til å gi en rimeligere kostnadsfordeling, kan effekttariffer bidra til at kundene ser mulighetene for deltakelse, for eksempel ved å installere teknologi med automatiske styringssystem som muliggjør rask respons på prisvariasjoner. Mer aktive kunder som følge av effekttariffer kan lette utviklingen av markedsbaserte løsninger for forbrukerfleksibilitet, og kan gi kundene større mulighet til å påvirke hva de skal betale i nettleie. ----------------------

Hei, En liten "PSA" fra meg da jeg vet det er flere her som har stusset over hvorfor termostaten skrur seg av/på så ofte som den gjør (når det er satt opp med rapportering til Homeseer). I hodet mitt fungerer en termostat ved at den skrur av varmekilden når ønsket settpunkt er nådd, og skrur den på igjen når man er tilstrekkelig under dette (mine termostater er satt opp med 0.5c i differanse her). Multireg termostatene kan veksle mellom "Comfort" og "Eco" eller "Heat" og "Energy save heating" som det heter i Homeseer. Jeg trodde først at disse bare var for å enkelt kunne bytte mellom to settpunkter. Etter å ha plottet litt ser jeg at dette ikke stemmer. Når termostaten står i "Heat" så går den i pulser, og skrur generelt veldig mye av og på. For "Energy save" gjør den tingene mer riktig hvis man kan kalle det det. Her er grønn bakgrunnsfarge hvorvidt gulvvarmen faktisk er av eller på. Settpunkt kan dere se litt bort i fra, men her er det tydelig hvilke områder det er brukt "Heat" (14:30-19:00, 20:00-22:15, 08:00-), og hvilke det er brukt energy save. I utgangspunktet vil jeg derfor holde meg konsekvent i energy save dersom ikke noen her har andre gode argumenter. Denne av/på jagingen i heat kan umulig være bra for kontaktene i termostaten, og det gir en mye tregere senking mot settpunkt dersom settpunkt senkes.

Jeg fikk kontakt med montøren og har purret litt på å få fullført installasjonen slik at jeg kan gjøre noen reelle målinger. Kanskje noen kan ha glede av de også, om ikke annet for å se hva som kan være realistiske tall å putte inn i regnestykket. Litt om systemet jeg har: Huset er bygget i 2009 og er en relativt liten enebolig, bygget i tre. Sannsynligvis en av de siste som ble bygget med 6 toms vegger. Rundt 75 kvm grunnflate og halvannen etasje. Ingen kjeller. I første etasje er det nedstøypt vannbåren varme i alle rom, fordelt på tre kurser (soverom, bad og kjøkken/stue). Varmepumpen er (nå) en Carrier "monoblokk" 30AWH 008. Tror 8-tallet her angir noe slik som maksimalt tenkelig avgitt effekt i nedoverbakke og hjemlengsel, og det er nok godt i overkant av hva som trengs her. Denne pumpen tok over for en tidligere modell som røk da det gikk frost i varmeveksler. Da denne røk satt jeg med fint fungerende varmeanlegg likevel, bare at oppvarmingen skjedde fra elektriske elementer i varmtvannstanken. Det finnes ingen kjøling, og heller ingen andre komfort-relaterte fordeler med å kjøre varmepumpe istedet. Dette er dermed utelukkende et spørsmål om en ønsker å investere en viss pengesum i å spare penger i det lange løp. For min del kostet det ca kr. 79 827,50 å få inn ny pumpe. Dette inkluderte da mva, og også en energimåler for tilført elektrisk strøm og en måler for avgitt varme. (Takk til forsikringsselskap, Enova og andre støttespillere!) Den elektriske energimåleren er en veldig enkel måler som ser ut som en liten 1-fas sikring og monteres i sikringsskapet. Noe slik som dette: Fra denne kan en lese total energi (i kWh siden installasjon) på displayet, og en vil få ut en blink og et elektrisk signal (open collector) for hver Wh som ble brukt. (ja, 1000 for 1kWh). Dingsen er koblet til en egen kurs som forsyner varmepumpe, sirkulasjonspumper og elektronikk-kort i fordelingsskap for vann-kursene. Måleren for avgitt energi er en Zenner C5 av typen med et s.k. skovlhjul og to temperatursensorer. Denne gjør en litt mer komplisert jobb, idet den måler vannstrøm og måler temperatur før og etter varmepumpen. Ut fra dette kan den vite at å varme opp en liter vann (et kilogram strengt tatt) trenger 4180 joule, for 1 grads økning. I tillegg kan den fortelles hvor mye glykol en har i "varmevæsken" og skjønne at en viss prosentsats her gir litt annerledes varmekapasitet. Ut fra det hele kan en lese av data på display eller, hvis en våger få litt skitt under neglene, lese det ut av M-Bus med en arduino Arduino-tingen som da kan samle sammen info ser gjerne slik ut: (Samme tingen her kan da samle inn pulsene fra elektriske meteret og fra Zenner måleren) Det hele fores så inn på en MQTT, hvorfra en da kan gjøre hva en vil med dataene. Min tanke er da at en mulig kan gjøre en mer reell måling av hvor god en varmepumpe egentlig er, og kanskje sette opp et regnestykke for om hvor mye en egentlig tjener på å gjøre en slik installasjon. Min leverandør viser til datablad som oppgir ca. 4 som en virkningsgrad (COP) på varmepumpen. Blir nå spennende å se hvor nærme vi kommer....

Bare valgt feil Devicehandler mao... Låg inn denne og da ble det lys Takker og bukker!

Ang effekt av nattsenking, så har jeg snakket med flere leverandører som har påstått at nettsenking bør unngås, fordi det har liten effekt og skal slite mer på varmepumpen. Samtidig har jeg to kamerater som gjør nettopp dette og begge har målt god gevinst på det. Her er to ting jeg mener taler for nattsenking: 1) Med en bolig med et gitt varmetap vil du aldri tjene noe på å holde en høy temperatur. Det finnes en vrangforestilling om at det koster mer å slippe ned temperaturen og så varme opp igjen, men dette tror jeg du må lete i alternative fysikkbøker for å finne bevis for. Hadde en kunnet måle tapt energi fra et hus, så er den garantert større jo større forskjellen er mellom inne og ute-temperature, og det er nettopp denne energien som en må tilføre for å holde temperaturen stabil. 2) Mekanisk slitasje på pumpen. Her kan det være at jeg ikke forstår alle detaljer i en slik pumpe, men hvis vi tenker oss at en varmepumpe er termostatstyrt, så vil den uansett skru seg selv av og på hele tiden for å holde en jevn temperatur. Forskjellen vil være at pumpen får en liten fri-periode når en justerer ned termostaten og så en liten hard-økt når termostaten skrus opp. Hvis det er antall oppstarter som sliter på pumpen, så vil dette gjøre at en over et døgn får færre slike. Hvis det derimot er en svakhet i pumpene at de ikke tåler å være avskrudd (!) eller at de ikke tåler å jobbe hardt, så er det mulig noe her. Ser det derimot som lite sannsynlig. Når det kommer til forskjeller på luft/luft og luft/vann, så tror jeg luft/luft har mindre "overhead" når den ikke avgir effekt. Dvs. jeg tror at luft/vann systemet har mer sirkulasjonspumper og tap pga at varmt vann sendes ut av huset, også når pumpen ikke jobber. Under mest effektive produksjon, så har disse pumpene en noe høyere virkningsgrad, sannsynligvis fordi en har et mer temperatur-stabilt medie på innsiden (altså vann istedet for luft), men dette er ikke dramatisk. Hos meg har jeg montert en liten måler på den kursen som varmepumpen står på. (Puls-giver i prinsippet, men jeg leser den inn via en arduino/ESP8266 sak) På avgitt-siden har jeg en Zenner måler, som måler flow (antall liter i timen) og temperatur før og etter pumpen. Denne måleren har en M-Bus utgang hvor jeg kan polle verdiene, også gjort via samme arduino. Et av parametrene fra denne boksen er også avgitt effekt, men det som er litt synd er at når temperatur-forskjellen blir negativ, så viser den 0kW avgitt i stedet for å vise negativ effekt. Heldigvis fungerer naturlovene her også, og en kan regne seg fram til den egentlige gevinsten/tapet. Alt burde dermed ligge til rette for å gi et godt svar hos meg En liten utfordring ligger imidlertid i at zenner-måleren min har to temperatursensorer, hvor dene ene er fabrikkmontert inne i vannstrømmen og den andre er en løs måler. Montøren teipet først denne rundt et kobber-rør, noe som viste seg å ikke være så bra, men etter noen forsøk på å få denne endret til å ligge inne i vannstrømmen gav jeg litt opp. Kan se ut som dette er et tema som er interessant og at jeg skal gjøre et nytt forsøk...

Kan du ikke sette en offset?

Til info: Endte opp med et medisinskap i plast til 210,- fra Ikea. Switch og PoE-adapter passet perfekt inn der. Mulig jeg ordla meg litt feil i første post her, men et rack eller hardcore serverskap har aldri vært meningen