Vinnerliste

Backup og restore. Aeon Labs sin kan ikke gjenopprettes fra andre programvarer enn Aeon Labs sin egen (relativt dårlige) programvare. Og siden dette er noe du vil ta backup av for å kunne gjenopprette den mens systemet kjører (for man burde jo ta backup relativt ofte), så er dette en litt for stor ulempe i mine øyne.

Jeg har leflet med tanken på installere en ekstra varmtvannsbereder (120 liter) som kobles i forkant av eksisterende varmtvannsbereder (200 liter). Disse ligger i prisklassen 4000 kr. Inspirert av denne bloggposten https://blog.tibber.com/no/tesla-batteri-i-norge/ så ville jeg gjenta analysesen for mitt case, og med prisene time-for-time i 2017. Priser hentet jeg ned fra https://www.nordpoolgroup.com/historical-market-data/ og brukte kolonnen for Bergen. En slik ekstra varmtvannsbereder kan jeg styre til å kjøre de billigste timene i døgnet, og være avskrudd ellers. Med 2 KW element, så vil en 120 liters tank bruke ca 4 timer å varme opp kaldt vann til 60-70 grader. Primærvamtvannsberederen vil da ha en mye lettere og billigere jobb når den allerede får forvarmet vann, og kan stå på i de dyre timene i døgnet uten å bruke mye strøm. Varmetap fra ekstra bereder regner jeg ikke med, da all varmen kommer huset til gode. Jeg kan anta at varmtvannsbehovet vårt er størst de dyreste timene i døgnet, så for å kunne regne så antar jeg da at jeg kan flytte 8KWh fra de fire dyreste til de fire billigste timene hvert døgn. Jeg må også anta at vi faktisk bruker 8KWh hvert døgn ( = 120 liter varmtvann), dette er kanske noe i overkant. På årets beste dag (med stor variasjon i pris, 29. nov 2017) klarer jeg da få 4.40 kr besparelse med dette grepet, som hadde gitt 1600 kr spart pr. år. Men sum av besparelse for hver dag i 2017 blir ikke mer enn 126 kr, og det er ikke nok til at dette er lønnsomt (største kostnad er egentlig kvadratmeteren med hus som tanken ville opptatt). Vedlagt pythonkode og Jupyter-utskrift av koden i tilfelle noen vil gjenta/verifisere. Ekstra+varmtvannsbereder.py Ekstra+varmtvannsbereder (1).pdf

Det er ikke så nøye hvor den går, poenget er at du kan måle hvor mye det er i den siste ved å måle de to første da I1+I2t+I3 = 0 Feks vi måler I1 = 40A I3 = 10A Da kan vi regne oss til at I2 = -50A i det øyeblikket vi måler. Dette er jo vekselstrøm så den veksler jo hele tiden. Og spenningen måler vi jo på alle tre fasene. (tallene over er bare eksempler) Lenge siden jeg lærte dette på skolen så her må noen gjerne sjekke (har ikke vært nødt til å forklare det til noen tidligere) Edit: Dette gjelder kun på trefase IT og TT-nett ikke TN-nett

Takk for den, men det er nok litt for avansert for meg å begynne med kretskort, får lære meg å krype først, hehe...

nope, det er slik nettselskapene måler det, selv inne i vanlige husmålere uten strømtrafo. for å omformulere det du sier litt: alt som IKKE går igjennom 1 og 3 kommer via 2. (er elektriker av yrke )

Jeg kan forsøke det når jeg setter opp HC10'en!

Jeg fikk svar fra den jeg spurte på. De skulle spørre leverandøren sin hvilken protokoll det var. Så det var som jeg trodde, de hadde ikke snøring på hva de selger. ? Men hvis de kommer tilbake med en protokoll jeg kan bruke (alt som dekkes av Tellstick, RFXtrx og ZWave), så kjøper jeg og tester greia, så skal jeg melde fra om hva resultatet blir.