Vinnerliste

Vi åpner nå tre nye forum for direkte kommunikasjon med smarthus leverandørene! Vi har snakket med tre av de store smarthus leverandørene og signalisert et behov for enkelt å kunne kontakte kompetente personer hos dem for å få svar på mer kompliserte tekniske spørsmål. Det viste seg at de også hadde et ønske om å kunne få ryddet opp i en del feilinformasjon og myter som flyter rundt i sosiale fora. Dette er organisert rundt et eget forum for hver leverandør der det som vanlig er oss forumdeltakere som spør og svarer på det vi kan, men i tillegg vil det være representanter for leverandøren der med egne brukere som kan gi fasit eller korreksjoner. Leverandørenes brukere vil være klart merket så det vil ikke være tvil om hvem du får svar fra. Hvert forum vil ha en underkategori for spørsmål og svar og en for generell diskusjon og kommunikasjon. Forumene finner du her: https://www.hjemmeautomasjon.no/forums/forum/110-leverandører/

Her er kode for å lese DS18B20: Bibliotekene er: Dalles DS18B20 ser ut som en transistor men er egentlig en IC. Den finnes i TO-92 (som en liten transistor) pakning men også bygget inn i en vanntett rustfri probe med lang kabel: Den er superenkel å bruke til å lese temperaturer med og koster lite. Det eneste den trenger er en pull-up resistor på 4,7k (Mellom + og Data) Spenningen kan være mellom 3 og 5,5V (Altså kan du bruke 3,3V spenningen fra ESP32en om det trengs. Mange sensorer Du kan koble opptil 32 stk DS18B20 etter hverandre på samme kabelen (Kun 1 pullup resistor) Du kan spørre etter antallet slik: deviceCount = sensors.getDeviceCount(); Og du leser dem slik: Temp1=sensors.getTempCByIndex(0); Temp2=sensors.getTempCByIndex(1); Alarmer Biblioteket inneholder også kode for alarmer om du ikke vil kode dem selv. Da må du også finne adressen til sensoren: DeviceAddress Temp1Addr; sensors.getAddress(Temp1Addr, 0); så kan du sette alarmtemperaturene: sensors.setHighAlarmTemp(Temp1Addr, 26.5); sensors.setLowAlarmTemp(Temp1Addr, 19); Og teste om alarmen er aktiv: if (sensors.hasAlarm(Temp1Addr)) { OBS Den trigger både på høy og lav så du må lese temp for å finne ut hvem. Leseintervaller Når du skal bruke den med MQTT må du bestemme deg for NÅR den skal rappportere temperaturen. Hver gang temperaturen endrer seg (mer en x grader)? Fast hvert x sekund Hver gang du ber om det. For den har passert over/under en granse (Alarm) De to første kan hardkodes eller de kan ha en default verdi og så kan de endres med MQTT kommandoer. Interupt Om du skal lese dem hvert x sekund kan du bruke et interupt. (Om du bruker en delay kan jo ikke ESP32 gjøre noe annet fornuftig mens den venter) Et interupt avbryter prosessoren med det den driver med og kjører en rutine, når rutinen er ferdig fortsetter prosessoren der den slapp. Rutinen som skal kjøres merkes med IRAM_ATTR slik at compileren legger den i instruksjons RAM for at den skal kunne kjøres raskt: void IRAM_ATTR onTimer(){ itsTimeNow=1; } En slik rutine bør gjøre så lite som mulig for ikke å forstyrre prosessoren for mye. Det enkelste er å bare sette en variabel. Denne bør deklareres med voilatile for at compileren skal holde den i RAM (og ikke i et register) slik at hovedprogrammet kan lese den correct: volatile int itsTimeNow = 0; I hoved loop'en kan vi nå teste på denne slik: if (itsTimeNow==1 ) { read_temp(); MQTTclient.publish("TempTestClient/Temp1", String(Temp1)); itsTimeNow=0; // Reset } Timer ESP32 har flere (2-4) harware timere som vi kan bruke til å kalle på interuptet. Du deklarerer den slik: hw_timer_t *My_timer = NULL; og setter den til å telle slik: My_timer = timerBegin(0, 8000, true); Fordi disse timerne teller VELDIG fort har jeg her brukt en "prescaler" på 8000 som gjør at jeg kan be om et interupt hver gang den når 10000 og det vil utgjøre et sekund: timerAttachInterrupt(My_timer, &onTimer, true); // Kobler interupt rutinen til timeren timerAlarmWrite(My_timer, 100000, true); //10000 = 1 Sek Altså hvert 10sek her timerAlarmEnable(My_timer); //start Her er et forslag til MQTT kode som poster temp fra 2 sensorer på forskjellige vis:

Her er basis kode for PWM styring av en PC vifte: Mange PC vifter kan en styre hastigheten på, men ikke alle. Dersom vifta har 4 kabler (og ikke bare 3) kan den styres. Lederne er: 12V Jord PWM (plus bredde modulasjon) styresignal inn Puls informasjon om hvor fort vifta faktisk går (Tach) PC vifter har PWM signal på 25kHz (antakeligvis for at en ikke skal kunne høre den med ørene) og tidligere var det litt klønete å få til med en Arduino, men med en ESP32 går det som en lek. Vi bruker en av de 6-16 (avhengig av ESP32 type) innebyggede PWM kanalene i ESP32'en og styrer dette med noen få linjer kode. Her er koden satt inn for å styre vifta fra MQTT: Det er også mulig å LESE den REELLE hastigheten på vifta ved å telle pulser fra den siste ledningen fra PC vifta men det må bli en annen gang. OBS: Pulsene fra vifta er 12V og vil skade ESP32 om de kobles direkte. Det er ofte 2 eller 4 pulser / rotasjon

Jeg har jobbet ganske lenge med dette prosjektet men fordi det var på hytta i Danmark og fordi jeg fikk problemer med et dårlig power er det først nå jeg er ferdig nok til å vise det fram. Jeg ser at boksen har et hull for å kunne plugge inn en USB til ESP32en, fordi dette var før jeg visste hvordan en kan bruke OTA for oppgradering isteden 🙂

Her er kode for å styre addresserbare LEDS Bibliotekene er: Litt om LED Å slå på en LED er vanligvis noe av det aller første en gjør når en starter med å leke med ESP32. ESP32 har til og med en onboard LED på pinne 2 som en kan bruke til testing uten eksterne komponenter. En LED har ingen (stor) indre motstand som en lyspære og må ha en ekstern motstand for å begrense strømmen slik at den ikke brenner opp. Max støm på LEDen finner du i spesifiksjonen på den, der finner du også spenningsfallet over selve LEDen (Forward Voltage). Om den site ikke er oppgitt kan du slå den opp (typisk) i en tabell. Her er en kalkulator for motstand: https://www.digikey.com/en/resources/conversion-calculators/conversion-calculator-led-series-resistor Husk at ESP32 pinnen selv ikke tåler mer enn typisk 20mA. (Noen sier 40mA) Det lange beinet skal til +: Skal du ha 3 LEDs (Feks Rød, gul og Grønn) må du bruke 3 pinner på ESP32en og en egen motstand for hver LED. RGB Led Men det finnes LED som har alle 3 fargene bygget inn i samme LED, -en RGB LED. Her er alle mins koblet sammen og ført ut på den lengste pinnen: OBS De finnes både i "common Anode" og "Common Catode", husk å sjekke hva du kjøper. Her må du fremdeles ha en motstand for hver farge og bruke 3 pinner. RGB LED Strips De første LED stripene som kom var koblet slik at alle LEDene hadde sin egen motstand og fargene var ført ut på hver sin tilkobling: Disse oppfører seg altså litt som en RBG LED men drar veldig mye strøm på grunn av alle LEDene. Du kan altså ikke koble disse direkte til pinner på ESP32en men må sette en driver-boks i mellom eller en havlvleder som feks en MOS-Fet. (Det kommer en egen guid senere om MOS-Fet) For å få hvitt lys skal en slå på både Rød, grønn og Blå samtidig. Dette blir ikke helt hvitt så derfor ble det laget striper med en egen hvit LED i tillegg: RGBW. Til interiør belysning var det ønskelig med en varmere hvit og derfor kom RGBWW som har enda en ekstra LED som er warm-white. Adresserbare LED MEN fordi LEDstrips ble så poppulære bygget man etterhvert inn en egen liten IC på hver eneste LED på stripen slik at disse kunne styres med et signal fra ESP32en. Dette gjorde også at en kunne styre hver enkelt LED på stripen helt separat og ikke alle de RØD samtidig slik som på RGB stripene. Senere ble disse ICene integrert i selve LEDen. Disse LED stippene har altså bare 3 tilkoblinger: + - og data og hver IC sender dataene videre til nestemann. De trenger ingen motstander eller MOS-Fet og har egen strøm strømforskyning som kan være 24V for å kunne ha lange striper uten spenningsfall. Adresseringen er "relativ" slik at førstemann på stripa er nr 0 og nestemann er nr 1 osv. Dette skjer ved at ICen "teller opp" adressen med 1 og sender videre. Du kan altså klippe og skjøte hvor du vil og adressene er fremdeles fortløpende fra den første som får data og videre bortover. OBS Det betyr osgå at stripene har en rettning som du må følge når du kobler. Blir det brudd i datastrømmen slukker hele resten av rekka. De har derfor begynt å produsere striper med en esktra backup datakanal (merket BO - BI) Enkelt Adresserbare LED Det finnes også enkelt LED som er adresserbare. Jeg er veldig glad i slike for å la ESP32en kommunisere statuser med omverdenen. Her trenger jeg bare en pinne på ESP32en og en motstand (330 ohm) mellom ESP32en og LEDen og så kan jeg koble meg videre med så mange ekstra LED jeg bare trenger uten å bruke flere pinner eller motstander 🙂 Kode Koden for å jobbe med Adresserbare LED er super enkel. Alt skjer i biblioteket FastLED: #include "FastLED.h" #define NUM_LEDS 264 \\ Antall LED på stripa CRGB leds[NUM_LEDS]; \\ Et "array" led LEDene #define PIN 4 \\ Pinnen der datakabelen på stripen er tilkoblet void setup() { FastLED.addLeds<WS2812, PIN, RGB>(leds, NUM_LEDS).setCorrection( TypicalLEDStrip ); } WS2812 er typen IC på LED stripen. Så er det bare å skru på en og en LED slik: leds[Pixel].r = red; leds[Pixel].g = green; leds[Pixel].b = blue; der Pixel er adressen til LEDen, og første LED er 0. og red, green, blue er verdier fra 0 til 255 for styrken på lyset. Eller slik om du foretrekker det: leds[Pixel] = CRGB(Red, Green, Blue); eller slik leds[Pixel] = CHSV(Hue, Saturation, Value); Når du har satt alle veridene på alle LEDene du ønsker, sender du det til stripe med denne kommandoen: FastLED.show(); Du lager ganske fort en par forenklings rutiner som feks disse: void setPixel(int Pixel, byte red, byte green, byte blue) { leds[Pixel].r = red; leds[Pixel].g = green; leds[Pixel].b = blue; } void setAll(byte red, byte green, byte blue) { for(int i = 0; i < NUM_LEDS; i++ ) { setPixel(i, red, green, blue); } showStrip(); } Jeg har ikke noe MQTT kode her for det klarer dere selv, men jeg har en liten kodesnutt som kjøres dersom barnebarna roper "Alexa show me rainbow" som dere kan få:

Med MQTT biblioteket vi har brukt til nå er OTA latterlig enkelt. Bare legg til en (eller begge) av disse linjene: OTA (Over The Air (update)) er muligheten til å laste opp nye programmer til ESP32en over WiFi uten å måtte koble til en kabel. Det kan jo være veldig greit om prosessoren sitter i en boks i garasjen eller på loftet. Jeg har vært litt redd for å gå løs på dette siden jeg regnet med at det var komplisert og mye å lære seg, men i dag satte jeg meg ned for å se på det og oppdaget til min store glede at dette jo er kjempelett med det biblioteket vi har brukt for MQTT i denne guide serien 😄 Det er to måter å gjøre det på, jeg skal beskrive begge: Metode #1 Arduino IDE Legg til denne linjen rett etter setKeepAlive kallet MQTTclient.enableOTA("pwd"); og endre PWD til ditt eget passord. Du kan bruke ditt eget program eller dette programmet for å teste: Koble ESP32en til med kabel som vanlig og kompiler og last opp programmet. Sjekk at programmet virker (testprogrammet blinker). Trekk nå ut USB kabelen av ESP32en og sett den på en strømforskyning (5V mellom VIN og GND) Eller du kan jo bruke en Mobillader og plugge USBen i den. Nå skal vi gjøre en oppdatering og laste den opp OTA: Endre blinkTime=1000; til blinkTime=200; Ettet at ESP32en startet skal du nå ha fått et nytt valg i PORT menyen: Velg denne og ikke bry deg om denne feilmeldingen: Nå kan du trykke på "Upload" knappen og da skal du få opp Passordbildet: (Om det ikke kommer opp, prøv å restarte IDE) Da er det bare å skrive inn passordet du satte i enableOTA kallet (eks. "pwd") og trykke UPLOAD. Nå kan du få noen brannmur advarsler som du svarer OK på og om alt går bra kommer meldingen: Og opplastingen starter: Nå skal lyset blinke mye raskere for å vise at ESPen har fått et oppdatert program 🙂 Metode #2 HTTP Webupdater I denne metoden legger du til denne linjen MQTTclient.enableHTTPWebUpdater("meg","hemmelig"); med et passende brukernavn og passord. Når du har endret programmet og er klar til å laste det opp bruker du dette menyvalget: Den vil da lage en mappe "build\esp32.esp32.esp32" under prosjektmappen og legge BIN filen der. Du kan nå gå i en browser og skrive inn IP adressen til ESP32en som du fant i PORT valget tidligere og få login til Web serveren som nå kjører på ESP32en: Når du har logget på får du denne flotte siden: hvor du kan velge den ".bin" filen vi akkurat produserte og laste den opp med Update: Tada! Ferdig. Det skal finnes løsninger der ESP32en selv går å henter nye filer men det får hellere DERE lære meg. Jeg har altså akkurat funnet ut av dette 🙂 Tanken var å slippe en LEGO klass en gang i uka men dette er så viktig så jeg må bare slippe denne her med en gang 🙂