Sickel

Jeg la ut mitt script for import av metdata i en gist her: https://gist.github.com/sickel/18e9aee3d20e4151600ca385150f7cb6 , kobling til en gist med sql for å lage tabell. scriptet importerer bare øyeblikksdataene, ikke nedbør (og eventuelt andre) parametere som må måles over tid, kan være det kommer etterhvert.

Jeg bruker som sagt "cloud_area_fraction(...)" dataene og får oversikten jeg trenger med det. Da jeg satt opp det systemet for et par år siden tenkte jeg ikke over "fog_area_fraction", den er sikkert også av betydning. Siden jeg har samlet vær- og produksjonsdata over snart tre år, kunne jeg jo prøve å kjøre en multivariat analyse på dette og se om det kommer noe interessant ut av det.

Også kom jeg på nå, høye skyer er opp til 8 km over bakken. Hvis solen står lavt vil jo lyset gå gjennom høyt skydekke et helt annet sted enn der solcellepanelen er... Nå om dagen er maks solhøyde her hvor jeg bor snaut 30 grader, så det betyr at høye skyer av betydning for mine solceller er opp til over 14 km sør for meg når sola er på det høyeste og enda lengere unna før og etter det... Ved firetiden, når sola begynner å forsvinne bak mitt eget møne, er sola på 12 grader, tangens til 12 er 0.21, så avstanden til skyen foran sola er nesten fem ganger høyden til skyen... Jeg vet ikke hvor ofte dette har noen praktisk betydning for annet enn de høyeste skyene, men om man har solceller med fri sikt til soloppgang eller solnedgang kan det begynne å bli store avstander - igjen et datasett til man kan se om har noen betydning.

Og forresten, ved å ta vare på hele tidsserien, altså hva som er varslet for et gitt tidspunkt i varselet til en gitt tid, får man også en indikasjon på hvor godt varselet er. Det er selvfølgelig enklere å beregne været i en stabil situasjon enn i en mer kaotisk, dersom du samler mye data, kan du også sannsynligvis etterhvert si hvilke varsler som har mer sannsynlighet enn andre for å slå til der du bor.

Som jeg sa i innlegget mitt, om du har skygge på panelene på tider av døgnet vil høyt og tynt skydekke kunne gi mer produksjon. Jeg ser det veldig tydelig hjemme, har noen trær og et hus i sørøst, og produksjonen tidlig på dagen er klart høyere på dager med lett skydekke enn med klar himmel. (så min optimale dag for solproduksjon er lett, høyt skydekke tidlig på formiddagen og klart etter det) Men ellers, om du vil ha best mulige data, kan du jo bruke alle tilgjengelige. yr og storm baserer begge modellene sine på samme grunnmodell fra det europeiske værsenteret i Reading. Jeg vet ikke hvor de andre du nevner får data fra. Ved å bruke alle settene sammen gjør du i og for seg det samme som meteorologene gjør med å kjøre en ensemblemodell hvor man kan se både på snitt og spredning.

Jeg er ansvarlig for noen off-grid solcelledrevne systemer på jobben. Jeg bruker api.met.no. Jeg henter data for interessante steder en gang i timen med crontab: for eksempel for stasjonen vår på Jansonhaugen litt øst for Longyearbyen: 17 * * * * /usr/bin/curl -X GET -A '<epost>' --header 'Accept: application/xml' 'https://api.met.no/weatherapi/locationforecast/2.0/?altitude=70&lat=78.18&lon=16.38' > /var/www/html/weather/jansson.json 2> /dev/null (met vil at man ikke henter data for ofte. Med å gjøre det på denne måten får jeg relativt nye data og kan gjøre hva jeg vil av lesing internt, om jeg husker riktig oppdateres varselet hver 6 time) Så kjører jeg et importscript som dytter dataene inn i en postgresdatabase: wdb=# create table forecast( parameter varchar not null, value numeric not null, unit varchar, timestamp timestamp not null); wdb=# alter table forecast add primary key(parameter,timestamp); og dette pythonscriptet: import psycopg import urllib.request import json from datetime import datetime import time debug = True dateformat='%Y-%m-%dT%H:%M:%Sz'#"YYYY-MM-DDTHH:MM:SSZ" dbconn = "dbname=database user=user password=langtvanskeligpassord" url = "http://localhost/homelog2/weather.json" # url peker til en webadresse hvor filen jeg lastet ned med crontab er tilgjengelig CONN = psycopg.connect(dbconn) #,cursor_factory=psycopg.extras.DictCursor) CUR = CONN.cursor() # Workaround for timescaledb with compound primary key: INSERT = """ insert into forecast(parameter,value,unit,timestamp) values(%s,%s,%s,to_timestamp(%s)) on conflict (parameter,timestamp) DO UPDATE set value = EXCLUDED.value """ f=urllib.request.urlopen(url) metdata=json.loads(f.read()) updated = metdata['properties']['meta']['updated_at'] print(updated) updatetime = datetime.strptime(updated,dateformat) units = metdata['properties']['meta']['units'] datapoints = metdata['properties']['timeseries'] for cast in datapoints: forecasttime = datetime.strptime(cast['time'],dateformat) timedelta = (forecasttime - updatetime).seconds+(forecasttime - updatetime).days*24*3600 utime = int(time.mktime(forecasttime.timetuple())) forecast = cast['data']['instant']['details'] if debug: print(forecast) for parameter in forecast: CUR.execute(INSERT,[parameter,forecast[parameter],units[parameter],utime]) CONN.commit() Da setter jeg inn hele varselet. Med å bruke ON CONFLICT vi ekstisterende data for et bestemt parameter for et bestemt sted for en bestemt tid bli oppdatert med nye data. Det siste varselet for et gitt tidspunkt vil bli liggende i databasen. Det er jo ikke nødvendigvis riktig, men det er som regel rimelig greit. Da kan jeg lage plott som dette (Her har vi ni stasjoner med hver sitt separate solcellepanel innen ca 1km2, så jeg bruker samme værmelding på alle. De har derimot forskjellige solforhold) Jeg trikser med parameterene "cloud_area_fraction" og "cloud_area_fraction_%" for å få til de to skynivåene og himmel. Det kan også være viktig å se i hvilke lag skyene ligger med parameterene cloud_area_fraction[low/mid/high] Jeg har ikke laget noen produksjonsprediksjonsprosedyrer fra disse dataene, men med litt erfaring ser man umiddelbart hvilke dager som gir mye eller lite produksjon. Batteribanken på disse systemene er for liten for at de kan kjøre normalt over vinteren, men vi kan skru av en del helpesystemer og spare strøm. Denne oversikten har vært et veldig godt hjelpemiddel. I morgen, 15. mars, kommer det til å lade dårlig, 16 mars vil det lades bedre, men jeg vet at den stasjonen som står slik at den har mest morgensol får lite. Dom det er trær eller hus eller annet som kaster skygge på panelene, vil ofte et tynt og høyt skydekke gi øket produksjon, så det er ikke alltid så enkelt som at skyer minker produksjonen. Det er mulig at for en god prediksjon bør man også ta hensyn til regnvær, og ikke minst den store katastrofen, snøvær og snødekke. Met kommer jo også med et 21-dagers varsel nå. Her meldes det dag for dag om sannsynlighet for nedbør og sannsynlig temperaturspenn. Det er ikke gitt noe direkte skyvarsel her, men man kan utlede litt, høy sannsynlighet for nedbør er jo høy sannsynlighet for skyer, stort sannsynlig temperaturspenn betyr (i hvert fall for store deler av året her hvor jeg bor) liten sannsylighet for skyer.

Fikk installert solcelleanlegg i oktober i fjor, så siden det har det vært lite sol, til dels dårlig vær og tider med en halvmeter snø på panelene... Nå er det spennende å følge med på hvor mye som produseres. Growattinverteren sender enn så lenge data til skyen og growatts systemer gjør virkelig et solid arbeid for å hindre tilgang til egne data bortsett fra gjennom deres rimelig elendige webinterface. Så fant jeg ut at det går an å dele tilgang til inverter siden og fra denne delte siden kan man laste ned forbrukshistorikk. Så da tar jeg ca en gang i døgnet og laster ned siste døgns data og putter det inn i en postgresqldatabase og hente inn det jeg ønsker å se i grafana. Så fant jeg stadig at jeg drev og kikket fram og tilbake mellom dager for å se når på dagen det var produsert hvor mye (Jeg har paneler på to tak som står 90grader på hverandre og har noen hus og trær i sør, så det er ikke helt optimalt og en del variasjon gjennom dagen) Dataene jeg laster ned er på 5minutters intervaller, i databasen bruker jeg utvidelsen timescaledb, blant mange andre ting, gir den noen sql-utvidelser så jeg kan spørre etter data over et hvilket som helst tidsintervall, så select time_bucket('5 minutes',time) as timestep, max(ppv_total) from pv group by timestep order by timestep gir meg maksproduksjon for hvert femte minutt. Det jeg vil ha er maksproduksjonen som har skjedd hvert femte minutt for hver dag systemet har vært installert. Da kan jeg gjøre om tidssteppet til et klokkeslett uten dato: select time_bucket('5 minutes',time)::time as timestep, max(ppv_total) from pv group by timestep order by timestep Gir meg da det meste som har vært produsert kl 00:00, 00:05, 00:10 etc for alle dagene panelene har vært i drift. For å få dette på et vis som kan sammenliknes med dagens dato, legger jeg til midnatt i dag: select time_bucket('5 minutes',time)::time+now()::date as timestep, max(ppv_total) from pv group by timestep order by timestep For å få maksproduksjonen også plottet på gårsdagen kjører jeg querien en ekstra gang i grafana og setter relativ tid til 24 timer, eventuelt kunne jeg brukt en - interval '1 day' i spørringen. (Grønn linje, produksjon siste 48 timer, lyseblå linje, maksproduksjonen over hvert tidsintervall, den gulgråbakgrunnen er solhøyde, så i går produserte systemet mer fra ca 10 - 11 enn hva det hadde gjort før, samme for ca 11:30 - 12:30 i dag) Når jeg etterhvert har en sommer med solceller bak meg blir dette litt mindre interessant, da får jeg endre spørringen til å hente data fra tider på året med ca samme solhøyde.

Har ennå ikke produsert mer enn forbruk og ennå ikke hatt noen problemer, men i den enkle verdenen der, ser det ut for å fungere bra. Er en av de få med solceller i et relativt tett nabolag, så regner med at det skal gå an å bli kvitt eventuell overskuddsstrøm om/når det "problemet" dukker opp.

Dataene ser fornuftige ut. Spenningen stiger til ca 400V nesten så snart det blir lyst, og så begynner den å gi strøm når sola står på. Data hvert femte minutt, ja men etter hva jeg har lest meg til skal det være mulig å sende data oftere om man går inn og klår på kommunikasjonsinstillingene. Skal se på det og rapportere her når jeg får wifisticken.

"Velg en (strømforsyning) med 30V og minst 3A som har instilling av Spenning og Strøm og display. " Helt enig, en (eller et par) skikkelig(e) strømforsyning(er) på labben gjør livet mye bedre. En ting som gjerne forvirrer de som kommer borti en slik første gang, er instillingene av spenning og strøm. Spenningsinstillingen er i utgangspunktet ubelastet, strøminstillingen er maksimalstrømmen forsyningen kan gi. Normalt behøver man ikke tenke på denne, men om man skrur maksimalstrømmen ned kan man redde komponenter om noe går galt. Tenk ohms lov, om motstanden er for lav og strømmen er begrenset må spenningen synke. For eksempel, om man kobler til noe som skal ha 5V og bruker maks 0,5W, det vil si maks strømforbruk på 0.1 A. Om man da setter strøminnstillingen på 0.01A vil sannsynligvis spenningen falle for tidlig og det vil ikke virke. Om man setter strøminstillingen på 3A og kobler noe feil, kan det gå 3*5=15W et sted det ikke burde, den magiske blå røyken slipper ut og ting virker ikke mer. Med å sette maksstrøm på 0.1A, eller kanskje litt over, skal alt virke og om man kobler feil, vil spenningen synke og sannsynligvis har man reddet det man jobbet med. For all del, i en del situasjoner kan det være vanskelig å anslå hva som er et fornuftig maksimalt strømtrekk, men det er skjelden noe går galt om spenningen faller. (For de som ikke vet det, elektroniske komponenter virker fordi de er fylt me magisk blå røyk. Om man kobler feil sipper den magiske blå røyken ut og det virker ikke lenger ... 😉 )

Jeg fikk installert en solcelleanleggspakke i fjor høst med en Growatt inverter. Jeg ønsker å ha informasjonen fra denne tilgjengelig i home assistant, men jeg ser at growatt virkelig jobber hardt for å hindre meg tilgang til egne data utenfor dere webside og app. - Jeg har laget en del webscrapere for å hente inn State of Health informasjon for en del systemer vi har på jobben, men growatt setter rekord i å gjøre ting vanskelig. Når jeg søkte på Growatt og home assistant, kom muligheten til å kjøre grott lokalt og så eventuelt videresende data til growatt, jeg trodde jeg hadde en løsning der, men ser at jeg har en Growatt Shine 4G datalogger som da sender data direkte (Jeg var forvirret en stund, trodde jeg hadde en wifi-logger, kunne ikke huske å ha gitt noe tilkoblingsinfo til installatøren og kunne heller ikke se noe som kunne være den i dhcp-klientene på nettet mitt). Nå fant jeg at solcellespesialisten selger growatt wifiloggere for ca 100 kr inkl mva (men 185 kr for sending fra Fredrikstad) så jeg bestilte en av dem. (https://www.nettbutikk.solcellespesialisten.no/tilbehør/g-shine-wifi-x/growatt-shine-wifi-x-stick-growatt-wifi-stick) Jeg finner ikke noe sted noe om at noen andre enn meg har noe med de dataene som sendes fra inverteren Jeg regner med at etterhvert som jeg eventuelt selger strøm er det måleren som registrerer dette og at om dataene går til growatt eller ikke, men skal installatør eller noen andre ha tilgang til settingene på inverteren? Jeg regner med at det bare er å bytte ut dataloggeren og om jeg gidder å la growatt se hva jeg produserer er opp til meg. Er det noen andre her som har byttet datalogger på en growatt inverter?

Hvordan kan jeg sette opp en automatisering fra scratch uten å bruke blueprint? Jeg har en zigbeestyrt dimmer på lyset på badet og kunne likt å ha den styrt fra en bevegelsesdetektor. Jeg har satt den opp med Motion activated light blueprint. Dette fungerer som det skal men ikke helt som jeg vil ha det, jeg vil nemmelig ha bevegelsesdetektoren stående utenfor badet. Det er to grunner til det; dimmeren er litt treig, så om bevelsesdetektoren står inne på badet, vil den sannsynligvis slå på samtidig med at den som går inn slår på, og man vil ofte slå av lyset når man prøver å slå det på. Dessuten føles det feil å overvåke folk på badet (vet ikke om jeg hadde likt det selv heller...) Så det jeg ønsker i første omgang er at detektoren slår på lyset men ikke slår det av igjen - det regner jeg med at "brukerene" klarer, dette kan ikke settes i motion activated light, den vil alltid slå av på et tidspunkt etter at det ikke lenger er detektert noen. Jeg prøvde forresten også å sette det opp med " Turn on light, switch scene (...)" blueprint, men den fikk jeg ikke til å fungere. Ideelt skulle jeg også hatt: * Lyset skal ikke skrues på ved deteksjon < 30 sek etter at det er manuelt skrudd av. * Dersom sola er oppe skal lyset ikke på * Hvis sola er nede og klokken er mellom 0100 og 0520 skal lyset dimmes ned til en gitt % før det skrues på. Regner med at dette er mulig å få til, men har ikke fått hull på å sette opp egne automatiseringer ennå, kan noen enten gi meg et utkast eller en peker til en god startside? (programmerer både som hobby og som en del av jobben, så det er ikke det at jeg trenger å mates med teskje, men må bare komme inn i hvordan automatiseringene i ha settes opp)

Så tenker jeg litt mer på dette, at jeg vil nå ende opp med et flisavsug som kan fjernstartes via fingerbot, men som jeg vil slå av med å ta strømmen med en vanlig bryter. Da ender jeg med et system som kan fjernstartes, men ikke fjernstanses... Litt kjedelig om jeg fjernstarter det ved et uhell mens jeg er borte og så ikke kan stoppe det igjen før jeg har kommet hjem igjen... Første tanke var selfølgelig en fingerbot til, men etter litt videre grubling har jeg kommet fram til at måten å stoppe den på er å ta strømmen via en fjernstyrt stikkontakt. Da kan jeg lage logikken Av: Ta strøm i stikket På: Sett på strøm i stikket, eventuelt vent et par sekuner, kjør fingerbot Da får jeg også muligheter som å skru av automatisk etter en viss tid dersom jeg glemmer den - hadde jeg hatt smartere sikringer i verkstedert kunne jeg jo til og med styrt avsuget etter strømtrekket ellers i rommet.

20230826_204553~2.mp4 Da snakker de sammen i hvert fall... Da er det "bare" teknisk installasjon igjen (men den får nok vente til en drøy måned med jobbreiser er over...)

Jeg har akkurat fått montert solceller, selv om de ennå ikke er koblet til... Så da tenker jeg også på om jeg kan sette inn en batteribank. Det finnes jo diverse ferdige løsninger, men jeg lurer på hva som finnes av type UPS-enhet som kan kobles til eksterne batterier, så kan jeg heller utvide batteribanken over tid. Jeg har muligheten i løpet av et års tid å få et lite lass blybatterier fra UPSer på jobben. Disse har gått ut på dato og skal skiftes, men har for det meste grei kapasitet. I en sånn løsning trenger man vel fort en autorisert elektriker til å koble batteriene også, eller finnes det løsninger hvor de kobles i strenger med lav nok spenning? (Så kan man begynne å regne på hva som blir strømtrekket i en slik streng og om man vil koble det selv selv om det kunne være lov, selv om det er jo greit å koble bilelektrisk selv om en startmotor jo trekker rimelig mye strøm) Jeg er fullstendig klar over at dette neppe er noe som noensinne kommer til å gå økonomisk i pluss, men det hadde vært interessant å se om det var gjennomførbart og hva slags løsninger som finnes. (Fant ikke noen tråd som var spisset på dette, om jeg har oversett noe er det helt lov å flytte posten her eller poste en kobling dit...)