ArnieO

Så bra!! Jeg fant ikke sikker info om det da jeg bestilte for noen måneder siden - så jeg kjøpte gatewayen også. Har også et par av de små og nette Xaiomi temp/hum sensorene (80 kr/stk) som går via gatewayen, men da fungerer sikkert de også med noe annet. Så da bør jeg visst vurdere ennå en dings å plugge i Raspberryen. Det ser ut for at det er vanskelig å ikke ende opp med en for hver teknologi: 433 MHz (på plass), Z-wave (på plass) og Zigbee (trenger visst det også...) ?

Jeg fant et design på et ekstremt strømgjerrig sensorkort basert på en ESP-12 (den "beste" versjonen av "ren" ESP8266). Den bruker ikke ESP8266 sin deepsleep-funksjon, men en egen chip som våkner og "skrur på lyset" (enabler en Low-dropout spenningsregulator som forsyner ESP'en) på intervall gitt av en motstand. Den måler også batterispenningen vhja ESP'ens ADC inngang, slik at den kan rapporteres inn. http://www.kevindarrah.com/wiki/index.php?title=TrigBoard Jeg har tilpasset designet og lagt ut mitt eget kort basert. Bruker nå kortet til bl.a. en temp/hum/lufttrykk sensor som drives av et oppladbart AAA LiFePo4 batteri: Det hele får plass i en 10x6 cm boks. Ved evt relayout vil jeg nok vurdere å gå over til chip-motstander (SMD), tenker da å bygge inn lading på kortet basert på denne chippen: https://www.aliexpress.com/item/of-lithium-iron-phosphate-battery-chip-CN3058E-SOP8-absolutely-original/32745932440.html?spm=a2g0s.9042311.0.0.rJoIpA http://consonance-elec.com/pdf/datasheet/DSE-CN3058E.pdf AAA-batteriet lades nå av en 10x14cm 6V solcelle via en liten LiFePo4 lademodul som jeg har byttet noen chipresistorer på for å redusere ladestrømmen til ca 100 mA (AAA cellen bør ikke lades med mer enn 140 mA). LiFePo4 er interessant batteriteknologi for 3,3V sensorer. En enkeltcelle LiFePo4 gir 3,2 V spenning ganske flatt helt til den nærmer seg utladet. Max spenning en ESP8266 er speccet for å tåle er 3,6 V, og det passer veldig fint med ladespenningen for LiFePo4. Grafen viser inngangsspenningen sensormodulen har rapportert inn til Domoticz siste tre døgn.Om natta er det batteriet som driver den, om dagen kommer ladespenningen opp. Her er : Uansett er der en 3,3V LDO spenningsregulator på kortet, så ESP'en ser ikke mer enn 3,3V. Med dette batteriet kunne jeg nok klart meg med en enklere kretsløsning, men dette designet gir fleksibilitet til evt å bruke et LiIon batteri el.l. som har høyere spenning. LiFePo4 AAA batterier: https://www.aliexpress.com/item/4pcs-lot-3-2V-LiFePO4-AAA-10440-lithium-Rechargeable-Battery-280mAh-3-Years-Warranty-not-the/2047845848.html?spm=a2g0s.9042311.0.0.P7TEjS Lademodul som kan brukes til LiIon (4,2V lading) eller LiFePo4 (3,6V lading); velges med loddebro: https://www.aliexpress.com/item/TP5000-4-2V-3-6V-1A-Lithium-Battery-Charging-Board-Charger-Module/32831640260.html?spm=a2g0s.9042311.0.0.EuFVfs Mer informasjon om denne modulen her: http://lygte-info.dk/review/Review Charger TP5000 4.2-3.6V module UK.html Her er solcellen jeg bruker. Den er nok overdimensjonert for denne sensornoden, men satser på at den klarer å holde batteriet ladet også gjennom vinteren. Uansett ikke dyr, og helt grei størrelse. https://www.banggood.com/6V-2W-Solar-Panel-Module-For-Light-Battery-Cell-Phone-Charger-DIY-p-994921.html

Ja, dette er en artig og riktig innovativ sak. Usedvanlig høy WAF! Den trenger en Xiaomi gateway, som kobles til smarthussystemet. Jeg bruker Domoticz, og fikk greit etablert kontakt med gatewayen. Bruker den foreløpig til dimming av lyset på stua (rotasjon) og skru av/på et annet lys (dobbel-bank-i-bordet) - via litt scripting. Xiaomi Gatewayen er det eneste rett-fra-Kina som jeg har plugget i 230V. Den trenger adapter, selges kun med kinesisk plugg. Men den bruker såpass lite strøm at jeg anser det for risikofritt.

Nei, har ikke forsøkt det ennå. Pastaen jeg bruker er såkalt "eutektisk" legering: Sn63/Pb37, har smeltepunkt på ca 185 grader, og blir fullstendig flytende like over smeltepunktet - til forskjell fra Sn60/Pb40 som har en ca 10 graders intervall hvor det er i en plastisk mellomtilstand hvor det ikke er helt smeltet, derfor litt mer ugreit å stoppe prosessen på det visuelle. Så det skal fungere greit å reflowe denne i stekovnen. Kunne vært artig å forsøke, men er usikker på hvordan fruen stiller seg til lukt av bakt fluss i stekovnen...?

Off topic dette - men jeg kan bare oppfordre til å forsøke SMD! Jeg synes SMD er vrient med (0,4mm) loddetråd, men fikk fatt i loddepasta nå - og da ble det plutselig bortimot enkelt. Her er første pastaloddete kort, med en blanding av SMD og hullmonterte. Q4 vred seg litt, men ellers problemfritt. Pastaen holder komponenten godt nok til at den ikke seiler avgårde mens jeg lodder første pinne. Bruker tynneste spiss på loddebolten.

Interessant - og takk for link! "Enkelt" er ikke et krav her. ? Jeg har funnet noe info på Domoticz.com-forumet også, men kunne ikke uten videre se der om "termostat aktiv"-status var mulig å lese ut. Siden du har fått det til så er det altså mulig. Da er dette en mulig "kjøp" likevel. Jeg vil tro den nye versjonen med energimåler kommer til å bli en god del dyrere, og tror jeg kan få tilstrekkelig informasjon om forbruket fra å vite periodene termostaten er lagt inn.

Takk for svar og informasjon - da høres dette ut som et godt råd. Ser Forhåpentlig er vi da på plass med termostat til neste fyringssesong. ? Godt spørsmål - men jeg vet ikke mer enn det jeg får lest meg til på nettet. Kanskje mulig å sende den en spørring? Fra manualen (http://utvikling.thermofloor.no/TFWP/wp-content/uploads/2017/08/Manual_Heatit_Z-Wave.pdf Eldirekte.no har en god pris nå, men manualen som de har på sin nettside angir Firmware versjon 1.7, som ikke er den siste. (Jeg har mailet de for å høre om de vet hvilken versjon de selger; venter på svar.)

@arneolavTakk for informasjon! Jeg vurderer styrte termostater nå, og denne ser interessant ut. Er det mulig å lese ut fra den hvorvidt termostaten er lagt inn, slik at det er mulig å estimere energiforbruket per time, døgn el.l.? Jeg har sett at Heatit kommer med termostater med effektmåling, men lurte på om det var mulig å få noe forenklet informasjon om forbruk ut av denne? Hvilken firmware er det i den du har testet - 1.8? Jeg finner på nettet en beskrivelser av problemer med de som har firmware versjon 1.7.

Det ble @LenothX90 som fikk rett! Jeg har nå satt på effektmåling samt temperatursensor nederst på berederen, ved termostaten, og målte dette i natt: Det var overraskende på meg at temperaturforskjellen øverst og nederst er så stor, og det er som @LenothX90 antydet en termodynamisk effekt som gjør at temperaturen øverst først faller og så stiger igjen når varmen settes på. Varmt vann er lettere enn kaldt vann, så når varmen settes på blir det sirkulasjon inne i tanken, og det varme vannet som stiger opp drar med seg det kalde vannet nederst, og jevner ut temperaturen i tanken. Målingen øverst er ikke så direkte som målingen nederst, da sensoren sitter på blandeventilen - derfor viser den blå kurven lavere temperatur når tanken er varm. Så ser vi her også at så snart man begynner å tappe varmtvann blir det raskt kaldt nederst i tanken, fordi det kalde vannet kommer inn i bunnen idet kaldtvannet føres inn gjennom et rør som går helt til bunnen, som vist på denne tegningen fra Høiax: Varmtvannet tappes fra toppen, mens kaldvannet fylles i bunnen. Vi ser tydelig effekten av morgendusjing i heimen på kurven min ovenfor. Fordi det kalde vannet er tyngre vil det bli liggende i bunnen, slik at man kan fortsette å tappe varmt vann fra toppen selv om det er kaldt i bunnen av tanken - inntil man har tappet av alt som er varmt.

Heh, ja der sier du noe! Temperaturstigningen i den antatte "AV"-perioden er liten, og kan kanskje skyldes utjevning av temperaturen (konveksjon internt i tanken) etter "PÅ"-periode. Teorien din rimer også med at temperaturstigningen i siste fase er like bratt som før den flate perioden. Spørsmålet er i så fall hva det er som får den til å skru seg av. De eneste kandidatene er Domoticz eller termostaten. Domoticz sin logg for bryter-device'en ser helt fin ut; orange kurven i grafene mine. Det er veldig vanskelig å se for seg en feilmodus der termostaten sier "AV" etter så kort tid på en så lav temperatur, for så å våkne igjen etter halvannen time. Og det samme gjentar seg hver natt. Så er det jo dette med varmetapet fra berederen. Når termostaten faktisk skrur av varmen til sist ser de videre målingene helt annerledes ut enn i perioden du antar berederen er AV. Nei, dette er sannelig merkelig... Men som du sier: Jeg vil finne ut mer når jeg får på strøm-logging.

Takk @com2 - dette er nyttig! Det ser ut for at din tank er veldig lik min (hovedforskjell er at du har 300 l og antakelig 3 kW, mens jeg har 200 l / 2 kW). Min temperatursensor (18B20) sitter samme sted som din øverste, men jeg har nok noe bedre termisk kobling da jeg har brukt "termisk kitt" av den typen som brukes mellom effekttransistor og heatsink, og så surret gaffateip rundt, som nok isolerer litt. Dette kan gjøre at mine temperaturer er noen grader høyere enn dine når berederens termostat slår ut (det kan også være at termostatene ikke er likt stilt). Nei, jeg har ikke ekspansjonstank. Men salgsingeniør hos Oso mener (på epost for litt siden) at effekten kan komme av ekspansjon - uten at jeg helt forstår det heller. Det er ikke den lille "dippen" som forvirrer meg, men den lange perioden (ca 1 1/2 time) hvor sensoren på toppen viser langsom temperaturøkning, før den "tar av". Jeg skal sjekke i natt om det kommer ut noe fra overtrykksventilen, da kunne man jo tenke seg at det kommer inn kaldtvann på toppen. Men merkelig om det skal pågå i så lang tid og helt repeterende hver natt. Det er interessant å sammenligne kurvene dine med mine. Du har spenning på kontinuerlig, så du varmer ikke opp fra "lunken", termostaten din kobler inn jevnlig. Men vi ser kort tidsforsinkelse mellom din "nedre" og "øvre" sensor og rask temperaturøkning på øvre sensor.

Ja, helt sikkert. Salgsingeniør hos Oso har respondert på epost, og anbefalte meg å flytte måleren til området nær termostaten - så det vil jeg gjøre i kveld - så får vi se hvordan det slår ut!

Siden sensoren sitter på blandeventilen vil all bruk av varmtvann gi "støy" på kurven, det er nok noe slikt man ser like før innkobling (noen var visst sent i seng ?). Nei, har ikke tangampèremeter, og venter på komponenter for å få laget meg en sensor. Jeg har ellers fått tips om å flytte temperatursensoren til området ved termostaten (nederst i front av berederen); det skal gi en mer stabil måling - så får vi se... Det samme underlige mønsteret gjentok seg for øvrig i natt:

Hm... det var jo en teori, men jeg sliter litt med å se det for meg! ? Først stiger temperaturen bratt og jevnt i en halv time, så stiger den svært langsomt men jevnt i en drøy time, deretter bratt igjen (på øyemål like raskt som første halvtime), inntil termostaten kobler ut varmekolben. Jeg forstår at det vil bli noe sirkulasjon i vannet mens varmen stiger, men sliter med å se for meg et strømningsmønster som gir et slikt resultat - og som repeteres hver natt? Jeg forsøker en epost til OSO, så får jeg se om de responderer!

Ja, jeg også ble overrasket over da jeg fant ut hvor stort dette tapet er. Din 300 liters tank har nok større tap enn en (mer vanlig) 200 liters tank. Veldig enig i det du skriver om å investere i bedre isolert bereder dersom den står i et rom hvor man ikke kan dra nytte av varmetapet.

Du kan bruke API/JSON: https://www.domoticz.com/wiki/Domoticz_API/JSON_URL's#Get_all_schedules_.28timers.29 Ikke ekstremt lesbart om du kjører det som URL i nettleser, men ved å skrive noe kode kan du jo få ut det du vil.

Jeg har prosjekt på gang for å detektere om VVberederen trekker strøm eller ikke. Kolben har fast effekt, (ca) 2kW. Så jeg anser det som tilstrekkelig å vite om det går strøm eller ikke (styrt av berederens termostat). Jeg kom over en løsning som ikke trenger en slik clamp-sensor, men i stedet bruker en litt stor induktor, tunet med en kondensator til å ha størst sensitivitet på 50 Hz, som "sniffer" magnetfeltet rundt kabelen. Det blir litt sære komponentverdier av det (C1 og L1 nedenfor), så jeg måtte bestille opp komponenter som nå er på vei fra Kina. Skal bli interessant å se om det fungerer! https://hackaday.io/project/15574-energy-harvesting-sensors-for-assisted-living/log/46594-non-invasive-current-detection

Enig. Tapet er ca 2,5 kWh per døgn for en 200 liters tank, tilsvarer omtrent 5 minutters dusjing.

Det er en OSO Super S 200 som ble montert i august 2016. Her er montasje- og bruksanvisningen jeg har liggende på Dropboxen min: https://www.dropbox.com/s/zme5npw13wmknwk/Montasje. og bruksanvisning. OSO Hotwater Super Series elektriske boligberedere. D x H mm.pdf Iht denne er det "Super SX" modellen som har den funksjonen du beskriver, min Super S har så vidt jeg forstår kun èn kolbe på 2 kW.

Jeg har styrt bryter på VVberederen, Domoticz henter ned strømpriser for neste døgn og sørger for at den kobles inn de timene av døgnet som har lavest strømpris. No venter jeg på komponenter for å få laget "sniffer" til VVberederens kabel som kan vise hvorvidt det går strøm der. Tanken er å lage en enkel effektindikator (strøm/ikke strøm), da jeg har antatt at berederen kun har ett effekttrinn, styrt av termostaten. Mens jeg venter på komponenter til "snifferen" har jeg satt på en temperaturmåling (termisk "pute" / temp sensor / gaffateip der vannet går ut øverst) for å få en indikasjon på hva som skjer. Samt kunne legge inn en automatisert "nødstart" dersom vanntemp skulle komme under en grenseverdi (kaldt vann i dusjen på morgenen gir dårlig WAF). Siste døgnene har strømprisen alltid vært lavest på natta, og den har hatt spenning i fire timer. Men nå ser jeg det er noe merkelig som skjer med temperaturen første halvdel omtrent av innkoblingstiden, se grafen nedenfor. Samme hver natt. Det er ingen her som er oppe og snikdusjer om natta, med mindre vi har besøk fra åndeverdenen... Berederen er en OSO Super S 200. Temperatursensoren min viser ikke vanntemperatur, da den er montert på røret - men den vil nok følge det som skjer inni ganske godt. Denne oppførselen er ikke ønskelig, jeg ønsker "full guffe" mens strømprisen er på det laveste. Har noen en mulig forklaring, eller er må jeg kontakte "Åndenes makt"? ?

Jeg sitter og følger med på andres erfaringer mens jeg venter på at HAN-grensesnittet mitt blir åpnet - og har forventet at denne problemstillingen kom opp. Vi blir vel flere som kommer til å slite med Faradays bur/sikringsskap... Jeg regner med det er folk på forumet som vet hva som er tillatt med tanke på å bore hull i sikringsskapet for å dra ut ledning (for å få ESP'en ut av buret). --> Anyone? Jeg spør fordi jeg ifm et tilsyn i tildigere bolig ble anbefalt å fuge rundt ledningsgjennomganger med brannsikker fugemasse - for sikkerhets skyld. Et alternativ til boring er vel å dra en liten flatkabel ut gjennom døråpningen, slik at jeg fremdeles kan lukke døra.

Jeg risikerer å huske feil nå, men mener å huske fra tidligere gjennomlesing av tråden: Problemet at det ikke ligger konstant spenning på HAN-porten, kun når det kommer meldinger. Og i en slik melding er det ikke spenning lenge nok til å levere tilstrekkelig energi til at ESP´en klarer å få gjort unna det den skal før den går i brownout.

Det var en fiks løsning! Jeg har aldri tenkt på å bruke de små hullene slik. Takket være gullpletteringen er det faktisk stor sannsynlighet for å få kontakt med alle pinnene samtidig. ??

Det står dessverre ikke på den siden, du finner spor av det om du leter i Domoticz-forumet samt på Github (vrient å finne, og jeg er ikke oppdatert på om det er skjedd noe i beta-releaser siste ukene).

Her er @xibriz sitt skjema fra Fritzing-fila hans (ryddet bare litt i skjemaet for å gjøre det mer leselig ?). OpAmpen er en vanlig LM358, men en hvilken som helst allround opamp kan nok brukes. Spenningsregulatoren er angitt på skjemaet som variabel, men det som er brukt er vel en ikke-variabel 3,3V / 1A regulator (AMS/LM1117 el.l.)