ArnieO

Du har helt rett, den pakken du linket inneholder både HDMI sync box og den nødvendige LED-stripene. Men det var en stiv pris!

Hehe, se der ja! 🙂 Men etter et kort google-søk ser det for meg ikke ut for at dette systemet følger fargene på bildet? Det er jo det som er det store med Ambilight/Hyperion, synkroniseringen med det som skjer på skjermen.

https://www.aliexpress.com/item/32686502027.html En av de store: Det står 8A på bestillingen min ser jeg - men annonsen viser ikke bilde av 8A. Jeg satte på en forlenger og strakk kabelen fram til LED-stripa, og satte på en elektrolyttkondensator nær LEDene (var anbefalt et sted):

Skjønner. Jeg har utsvingbart veggstativ, så det blir mer eksponert her. Og har brukt annen type power ("ledningsvorte"), så har ikke det problemet du påpeker. Jeg har vel ca 2 m kabel fra RasPi til LED-stripa, strukket sammen med resten av kabling til TVen. Det fungerer helt fint hos meg, bufring var ikke nødvendig.

God løsning! 👍 Og smart å montere alt bakpå TVen, jeg har 3D printet en sak for å holde alle delene sammen, men det er mye ledninger, så det ble uansett ikke allverdens vakkert. Hvordan festet du delene på TVen? Jeg har dårlig erfaring med dobbeltsidig tape over tid. Jeg har også måttet etterfeste noen av LED-strimlene, det dobbeltsidige limet holder ikke i lengden. Dette er det eneste jeg har funnet så langt som holder over tid: https://www.aliexpress.com/item/32627226696.html Et tips til andre: LED-stripene kan kjøpes med svart grunnfarge, det gjør LEDene mer "usynlig" på TVen.

Ah, smart! Denne erstatter to dingser fra mitt oppsett. Jeg var ikke oppmerksom på den (eller den eksisterte ikke) da jeg lagde mitt oppsett for noen år siden. Takk for tips! 👍

Jeg monterte en tilsvarende Hyperion-løsning på vår TV for noen år siden, og kan bare bekrefte hvor strålende vellykket dette ble. Driftsstabilt og fint er det også. Veggen bak vår TV har en lys ikke-hvit farge, men det kunne jeg justere bort i Hyperion-konfigureringen slik at fargene ser riktige ut. Jeg har en ekstra boks i tillegg til det @ØysteinHJ har listet opp: En HDMI-velger, slik at Hyperion-løsningen fungerer uansett HDMI-kilde. Den velger hos meg mellom kabel-tv dekoder, Apple-TV og videoutgangen fra RasPien (i fall man trenger å kikke innom den. I mitt tilfelle er det "nesten aldri".) Den HDMI-velgeren styres (velge inngangssignal) med en liten fjernkontroll (I know... ennå en fjernkontroll...). Jeg tror dessuten @ØysteinHJ kan ha glemt å ta med en HDMI-splitter som sitter foran HDMI-grabberen? (Hos meg er det i hvert fall montert slik.) Jeg ser det kunne trengs et blokkskjema her for å forklare bedre... Så bør det vel nevnes at systemet kun vil fungere på videosignaler som genereres utenfor TVen og leveres via HDMI. En moderne smart-TV med intern dekoder eller internettinngang vil vel ikke fungere (med mindre signalet sendes ut fra TVen på HDMI og kan tas derfra? Ble usikker nå, da jeg har TV fra "steinalderen" - dvs 2006). Årsaken til at dette ikke finnes tilgjengelig som et kommersielt produkt som et produkt til alment salg er at Phillips eier et patent, og selger sine egne TVer med dette innebygget: Philips Ambilight.

Heisann, Det ser ut for at spørsmålet ikke gjelder spenningsregulatoren U1, men spenningsovervåkeren U3 (TPS3808). Grunnen til at det er hensiktsmessig å bruke en slik her er at ESP8266 ikke har noen innebygget brownout-deteksjon (som ESP32 har), dermed vil den kunne gå ned på uryddig måte (den gjør ikke som den er programmert til) dersom spenningen synker under verdien hvor den ikke lengre fungerer, ned til den shutter helt ned. I den konkrete bruken av U3 her er det laget en hysterese, dvs ved stigende spenning enabler den ESPen først når spenningen når ca 3,2V, og ved synkende spenning disabler den ved ca 2,6V. Verdiene på skjemaet er de teoretisk beregnede. Anvendelsen og komponentberegningen er hentet fra dette dokumentet: https://www.ti.com/lit/an/slva360/slva360.pdf Det stemmer, dette er en pullupmotstand som trengs på utgangen fordi TPS3808 har åpen-kollektor utgang. Databladet for ESP8266 er her: https://www.espressif.com/sites/default/files/documentation/0a-esp8266ex_datasheet_en.pdf På side 19 finner du: 2,6 V er valgt for å ha litt margin til 2,5 V som er angitt her. Her er et utklipp fra regnearket mitt, kanskje du da ser hvor beregningene dine ikke treffer helt:

Takk - det er riktig hyggelig å høre! Sommeren har vært annerledes og travel med andre prosjekter, så jeg har ikke klart å følge opp dette videre. Jeg har fremdeles en god bunke PCBer liggende. Dersom noen ønsker å bygge så er det mulig å kjøpe! Nå er det superkondensatoren som er den vanskeligste komponenten. Jeg fikk levert en batch i vår som hadde feil dimensjon; de er litt for store. Og jeg er i ferd med å gå tom for den med rett dimensjon; jeg har antakelig bare 1 stk igjen - dersom de som har meldt interesse de siste månedene bekrefter (jeg har sendt dere DM). Jeg har et uklart minne om at en av dere betalte for et byggesett i sommer, som jeg ikke har sendt. Og etter krasjen her i vår er jeg redd det er informasjon som ble borte. Ta i så fall kontakt så vi får ordnet opp i det!

https://www.kjell.com/no/sok?q=nodemcu&tab=products Raskere enn å vente på Kinapakke, men betydelig dyrere.

Situasjonen akkurat nå er ikke representativ for det vi har sett siste årene. Nedenfor er siste 12 mnd, angitt med min/max/avg per døgn. "Før" grafen var det en saftig periode tidlig 2019 med spotpriser godt over ei krone per kWh. Jeg ikke nok kunnskap om markedet til å si hvor hovedårsaken til de lave prisene ligger, men prisbalansen er skjør med en slik ekstrem ferskvare som strøm. Som @Moskus påpeker har det lenge vært bare unntaksvis så stor forskjell på min og max pris over døgnet at effektstyring har noen hensikt.

Kortutlegg versjon 1.1 Jeg har nå gjort diverse småforbedringer, PCB versjon 1.1 er nå bestilt og produsert og på vei fra fabrikken med "a slow boat from China". Slik ser det ut: Forbedringene som er gjort: Flyttet den ene bryteren slik at den kan nås mens kortet sitter i måleren. Dersom kortet skulle låse seg helt kan det da tvinges i AP-modus slik at nye parametre kan legges inn - uten å måtte ta kortet ut. (Softwaren ser per i dag ut for å være dønn stabil, men det er alltid greit å ha en nødknapp tilgjengelig.) Bryteren er samtidig byttet til en vinklet type for å kunne nå den med en finger gjennom eksisterende hull i HAN-modul kapselen. Pinnene for ekstern power flyttet samt byttet til vinklede pinner (de rette pinnene var litt for lange). Lagt til pullup motstand på ESP RESET' linjen - just in case (god praksis). Større avkoblingskondensator på ESPen (nå 10 uF keramisk chip). Har ikke sett problemer, men dette gjør designet mer robust. Lagt inn målepunkter for kalibreringsmåling av ESP Vcc. Software gir mulighet for å legge inn kalibrering. Forbedret merking inkludert litt feilretting. Justert posisjon på noen komponenter. Som sist er kortet lagt ut med jordplan på hele baksiden, og delt spenningsplan på forsiden: 3,3V til venstre, inputspenning til høyre. Det kommer mer informasjon når jeg har mottatt og kontrollert det nye kortet. Jeg vurderer å etter hvert selge: Byggesett med kun nøkkelkomponenter (se lengre oppe) Dette forutsetter at kjøper har loddeutstyr og -kompetanse, ESP12 samt R og C chipkomponenter. Dessuten utstyr og kompetanse for å programmere kortet via FTDI. Som for versjon 1.0 vil jeg ta 200 kroner for å dekke kostnadene - inkludert porto. Ferdig monterte og programmerte kort Inkludert bruksanvisning som er så tydelig at "tanta mi" kan ta det i bruk. (Jeg har ikke besluttet pris ennå, men dette blir jo mer omfattende.)

Kortet er verifisert, og koden fungerende og relativt stabil, takket være kjempeinnsats av @gskjold: https://github.com/gskjold/AmsToMqttBridge Jeg kommer til å lage et nytt kort med mer optimalisert utlegg, men selger nå unna de kortene v1.0 som jeg har liggende. Jeg tilbyr å sende interesserte kjøpere følgende for 200 kr, inkludert porto (ta kontakt på DM): 1x PCB v1.0 1x PinSocket_2x03_P2.54mm_Horizontal 1x C_Super_Radial_1F_5,5V (rett størrelse for kortet). Dette er den desidert dyreste komponenten, bl.a. takket være dårlig valg av forsendelsesopsjon fra Digi-Key... Dersom man ønsker å bruke en annen superkondensator så bør den ha ESR < 1,5 ohm (denne har ESR = 500 mohm). Maks byggehøyde på kortet: ca 8-9 mm. Man kan antakelig slippe unna med en noe mindre kapasitetsverdi enn 1F (ikke testet). 1x TPS73633DBV (Spenningsregulator) 1x TPS3808G01DBVR (Spenningsovervåker) Dokumentasjon: Skjema og kortutlegg, enkel montasjeanvisning Det gjenstår noen mindre oppgraderinger av koden, som å utnytte RGB LED'en til å signalisere status, feilkoder etc. NB: Dette er ikke et komplett byggesett. Forutsetter at kjøper har ESP-12, chip-R, chip-C og headerpinner. ESP'en setter opp en flott webside som nås på en intern IP-adresse på lokalnettet, utviklet av @gskjold:

Hehe, jeg var vel litt for bastant der ja - og korreksjoner er helt greit! Men jeg sliter nok med å kalle noe med 160A/100A på hovedsikringene for "Bolig eller fritidsbolig". (Slott? Herregård?)

Dette er ikke målepunkts-ID, men ID på AMS-måleren, antakelig dens serienummer.

Dersom totallasten er kapasitiv vil du "levere" reaktiv effekt til nettet, dersom du er induktiv vil du forbruke reaktiv effekt. Kapasitiv og induktiv last drar i hver sin retning her. De fleste boliger har få induktive laster (motoren i vaskemaskina, høytrykksspyler, lysrørarmatur... ). Kapasitiv last vil derimot alltid være der, for eksempel mellom lederne i en kabel. Det er nok andre på forumet som kan svare mer presist, men jeg mener det normale er at en bolig mesteparten av tiden kapasitiv, og altså eksporterer reaktiv effekt.

Du er for så vidt inne på et teoretisk rett spor, men som sagt er dette i praksis kun en aktuell problemstilling for store anlegg. Du har for så vidt rett angående lysrør, idet det sitter en spole/drossel i armaturet som gjør det til en induktiv last. Imidlertid har armaturet også en kondensator som kompenserer for dette - så netto påvirkning på reaktiv effekt er liten. Dersom lasten i boligen din består av kun lysrørarmatur vil de muligens gi en målbar påvirkning. Dersom du derimot har en stor fabrikkhall med kun lysrørarmaturer vil det kunne bli signifikant. Du kan i teorien lure strømleverandøren din ved å ta ut kondensatoren fra dine eventuelle lysrørarmaturer slik at fasevinkelen fra armaturet øker. Det hadde vært artig om noen gadd å regne ut hvor mye (lite!) man kan spare på det per lysrør - men timebetalingen for å gjøre den jobben vil være lav! ?

Det er i praksis kun i større industrielle anlegg med mye induktive last (store elmotorer) man kan påvirke cos phi (faseforskjell mellom strøm og spenning) fra anlegget. I en privatbolig har du ingen mulighet for å signifikant påvirke dette. Du belastes derfor ikke for reaktiv effekt - og det kommer nok ikke til å skje heller. Å spekulere i at det vil komme grenser mot å være en konspirasjonsteori, og det synes jeg vi skal la la være å befatte oss med her. ?

Jeg ser det samme her (fra mitt gamle Roarfred-kort som jeg har hatt i drift mer enn ett år). Måling hos meg akkurat nå viser: ActiveExportPower = 0 ReactiveExportPower = varierer rundt ca 350 ActiveImportPower = varierer rundt ca 2300 ReactiveImportPower = 0 Ved nærmere ettertanke mener jeg dette er rett (og det vil kreve måleutstyr jeg ikke har å eventuelt verifisere det). Det dette betyr er at akkurat nå leverer mitt anlegg reaktiv effekt til nettet (konsekvens av fasevinkelen mellom strøm og spenning). Aktiv vs reaktiv effekt levert til nettet henger ikke sammen. Altså: Det er ikke slik at levert reaktiv effekt er null dersom levert aktiv effekt er null. (TN vs IT nett er nok et blindspor.) EDIT: For de aller fleste av oss forbrukere er reaktiv effekt uinteressant. Det er først og fremst nettselskapet som har nytte av denne målingen.

@tronde: Dette ser rett ut. Paremetren t er ikke temperatur, men (UNIX-format?) tidsstempelet som kommer fra måleren. Merkelig at du får null der, jeg får fornuftige verdier. Dette må @gskjold se nærmere på, om det er noe feil i koden med lesing fra din målertype. Kanskje du kan legge inn en kommentar på Github-siden hans? Her er det jeg får på MQTT, men ikke fra helt siste versjon av koden:: Som du ser får jeg også Q=0, men har ikke reagert på det - det er mulig det er en bug der.

Jeg så at @tronde stilte spørsmål lengre oppe om enkle måter å få til MQTT på. Dersom han har forsøkt med en nettbasert MQTT server (http://ettellerannet og ikke en med IP fra lokanettverket sitt) så er kanskje det årsaken?

Neida, begge går i parallell. Det må være et annet problem du har.

Jeg har den inni skapet, med Wifi ut (ikke nettverkskabel). Stålskap, så jeg er overrasket over at signalet kommer ut. ESP-ens RSSI måling viser så lite som ca -90 dBm når jeg lukker skapdøra - men signalet tikker likevel inn på MQTT-serveren.

@tronde Jeg ser du spør etter Windows-løsning men mange løser dette med en Raspberry Pi med Mosquitto (MQTT-server) installert. Serveren bør jo helst gå kontinuerlig, og da er det greit å slippe å ha PC stående og gå. Jeg er Linux-kløne selv, men det er mye hjelp å finne på internett, så det var i grunnen ikke vanskelig.

Enig i at dette er et potensielt problem. Derfor var dette var en av tingene jeg testet på breadboarden, først ved å forsyne kortet via labpower strømbegrenset til 75 mA for å se hva som skjer. I starten dras innspenningen ned fra 4,15 til i overkant av 2V, og så stiger den over et titalls sekunder til 4,15. Så dro jeg forlengelseskabel fra måleren til hobbyrommet og målte strøm og spenning inn ved oppstart - og observerte i grunnen det samme. Så min konklusjon er at dette er noe AMS-måleren ser ut for å takle greit denne korte tiden. Ja: Vi er i oppstarten over det Kamstrup sier er maks strømtrekk - men utgangen ser ut for å ha den nødvendige strømbegrensning til at dette ikke er et problem.