frodegill

Det er sant, men systemet er veldig ustabilt når det får 12V 1A, samtidig som det er delvis stabilt når det får 5V 2A.

Mulig jeg var litt upresis. Wemos D1 kan enten drives fra 5V micro-USB, eller fra 5-15V gjennom rund DC-connector. Fra DC-connector blir strømmen regulert ned til driftspenning automatisk, samtidig som uregulert strøm er tilgjengelig fra en pin (Vin). Jeg ønsker altså ikke selv å regulere ned 12V - jeg ønsker å benytte meg av 12V strømforsyningen til å drive 12V pumper, samtidig som Arduino benytter samme 12V strømforsyning regulert ned til sin driftspenning (som vel strengt tatt er 3.3V) for å kjøre systemet. Og her sliter jeg med stabilitet: Når pumpene trekker strøm (finner ikke ut hvor mange Ampere det er snakk om, men det kan ikke være veldig mye https://www.biltema.no/bil---mc/bildeler/viskerutstyr/vindusspyler/vindusspyler-2000032805 ) virker det som om Arduino ikke klarer å regulere stabil driftspenning.

Jeg har laget et arduino-shield som måler fuktighet i potteplanter og vanner ved behov. Vanningen skjer ved hjelp av Biltema sin doble vindusspylertank, der det er to små 12V pumper (for front- og bakvindu). I min naivitet satset jeg på å kjøre Arduino (Wemos R1) fra 12V, og ta strøm fra Vin via relé til å pumpene. På 12V er systemet veldig ustabilt. Kjører jeg på 5V er systemet mere stabilt, men pumpene får jo alt for lite strøm og Arduino resetter seg etter noen skunders pumping. Jeg går ut i fra at strømregulatoren inn ikke klarer å gi nok stabil strøm for å drive systemet. Er det naivt å tro at systemet både kan gi strøm til 12V pumper og samtidig ha stabil 12V->5V til å drive Arduino? Eller har dere noen kjekke elektriske kretser som kan hjelpe meg? (har prøvd å slenge på litt dioder og kondensatorer for å hindre at strøm slår feil vei og for å jevne ut strømmen, men har ikke klart å få systemet stabilt) Jeg har nå gjort endringer og bestilt opp nye kretskort der jeg har både 5V inn til Arduino og 12V inn til pumpene, men hadde jo vært kjekt å slippe å ha to strømforsyninger...

Fått loddet tilnærmet ferdig to ulike arduino-shields. Det ene er gass-sensor-shield jeg har skrevet om tidligere , det andre er neste generasjon av minidrivhus-prosjektet mitt. Denne gangen skalert ned til å monitorere og vanne to planter og styre ett vekstlys. I begge prosjektene har jeg gått over til å bruke en ferdig IC for multipleksing (74HC5041), som har kraftig forenklet opplegget rundt begrensningen med kun én analog pin på ESP8266.

https://www.nek.no/wp-content/uploads/2019/02/Aidon-HAN-Interface-Description-v11A-ID-34331.pdf Punkt 3.2.3: IL2 merket "missing from 3-phase 3W meters and 1-phase meters" IL3 merket "missing from 1-phase meter" I tillegg sier punkt 3.1 at data sendes i en HDLC frame, men de hopper glatt over bytestuffing av 0x7D og 0x7E. FYI.

Hvilken periode snakker du om? For jeg venter egentlig fortsatt på at Hafslund skal levere... (ja, HAN-porten er åpnet, men de leverer fortsatt ikke en kryptert løsning, leverer fortsatt ikke kraftpriser og tariffer (§4-2f i forskriften), og følger ikke sin egen spesifikasjon når de sier at HAN-pakker sendes i HDLC-frames). Stusser også over at nettleverandørene krever 2.000,-/år fra dem som nekter å installere AMS, samtidig som det for kun dager siden kom frem at 167.000 kunder med AMS må lese av manuelt fordi signalene ikke kommer frem. Jeg vet ikke, men jeg /tviler/ på at alle disse får 2.000,-/år i kompensasjon for ikke å ha mulighet for timesavregning.

Kretsen din er for stor til å legge inn i gratis-versjonen av circuitlab.com , så nå prøver jeg å få satt opp kobling mellom KiCad og ngspice. Burde vel egentlig ha gjort dette for lenge siden, men kretskortene mine har sjeldent hatt kompliserte kretser... Kunne du forklart litt av kretsen for oss som egentlig er software-personer og har googlet oss frem til alt vi kan av elektronikk? Hva er det som gjør at kretsen kan komme seg ned til 1.4V? (I mitt tilfelle sendes en del rett til jord, slik at man står igjen med 1.4V mot at resten vel blir til varme). Hvorfor trenger du to dioder i serie? Og hvorfor ikke bruke én NPN- og én PNP-transistor?

Jeg har fem ulike gassensorer som skal måle 24/7. Mekanisk relé som klikker hvert 60/90 sekund er ikke aktuelt, men hvis du kjenner til et rimelig DC/DC solid-state relé er jeg absolutt interessert! Har nå koblet opp min krets, og den ser ut til å virke (men jeg er fortsatt overbevist om at den ikke er optimal). Holder på å regne litt og koble opp NilsOF sin krets, selv om jeg overhodet ikke skjønner hvorfor han har valgt å koble ting slik ?

I min naivitet hadde jeg sett for meg omtrent noe som skissert i vedlegget. Datablad for sensoren ligger på f.eks https://www.parallax.com/sites/default/files/downloads/605-00007-MQ-7-Datasheet.pdf Jeg har ikke testet kretsen ennå, men jeg frykter at R2 vil få kjørt seg... Litt usikker på hva du mener. 5V og 1.4V skal ikke inn to forskjellige steder. Det skal først sendes inn 5V i 60s for å brenne bort gamle molekyler, for så å sendes 1.4V i 90s for å samle inn nye molekyler før sensorverdien kan måles.

Har et par gass-sensorer som ønsker 5V i 60 sekunder og så 1.4V i 90 sekunder før avlesing av sensorverdi. Strømforbruk er mindre enn 150mA ved 5V. Dette overgår jo det jeg kan dra rett ut av GPIO-pinnene på Arduino, så PWM utgår vel. Hadde tanker om Voltage Divider der motstanden mot GND kunne skrus av/på med en transistor, men hvor mye varme vil genereres i motstanden når 5V skal deles ned til 1.4V over halvparten av tiden? Vil en Voltage Regulator kunne funke, og hvordan bør jeg i så fall koble det opp? Andre smarte triks til hvordan jeg kan bruke en GPIO-pin til å switche mellom 5V og 1.4V regelmessig?

Nå begynner endelig korntørke-automatiseringsprosjektet å nærme seg produksjon. Ett kretskort fungerer som fem ulike shields til Arduino Wemos R1 D1. * Kornfuktighetsensor * Ute temp/fuktighetsensor * Inne temp/fuktighet/trykkforskjell/vindhastighetsensor (på bildet under er ikke trykkforskjellsensoren montert enda) * Relé Vifte * Relé Varmeovn Det hele kjører på eget nett (ikke internet-tilgang i låven) mot lokal MQTT-server, og etter tips her går det via Node Red til InfluxDB og Grafana på RPi. Målet er å tørke kornet rimeligst mulig (altså blåse inn uteluft når det kan gi tørkende effekt, og kjøre varmeovn kun når det er høyst nødvendig)

Tusen takk for svar! I forhold til bash-script og Munin føler jeg anbefalt oppsett er å skyte spurv med luftvernkanon, men jeg hører hva dere sier (og kan fint se for meg annen funksjonalitet jeg kan dytte inn i NodeRed). Jeg ser det skal være mulig å kjøre dette på RPi, men hvordan blir ytelsen? Er det like greit å sette opp på ordentlig jern først som sist?

I årenes løp har jeg laget en hel haug med Munin-plugins for å generere grafer over historisk utvikling av verdier (f.eks https://gill-roxrud.dyndns.org/munin/dyndns.org/gill-roxrud.dyndns.org/nordpoolspot.html ). For å slippe å kode direkte mot hvert enkelt prosjekt jeg lager har jeg nå begynt å sende sensordata til en lokal MQTT-server. Dette fungerer jo glimrende både til konfigurering og overvåkning, men det er plutselig litt vanskeligere å få generert historiske grafer. Med fare for å starte religionskrig her: Har dere tips til noe som lager historiske grafer fra MQTT-topics? Eneste kravet er vel at det må kunne installeres på Linux lokalt.

Forutsetter du ikke da at det ikke er jordfeil? En av tingene som trekkes frem med AMS er jo at det skal bli enklere å avdekke jordfeil.

Mener det var XMODEM vi fant ut ble brukt. Du kan dytte inn dump på https://crccalc.com/ og sammenlikne resultatene.

Verdiene ser passe vettuge ut, de (sammenliknet med 3.3.1. i dokumentasjonen). Hva bruker du til å parse dem om til lesbare verdier?

Usikker på om noen har fått oppdatert til Aidons OBIS-format. Jeg har ikke oppdatert min kode (litt på grunn av andre prosjekter, litt på grunn av at porten min fortsatt ikke er åpnet (visstnok opp til to ukers behandlingstid hos Hafslund)).

Dokumentasjonen har vært der i lang tid (vel, unntatt alt som har med kryptering å gjøre). Problemet med Aidon er at de ikke har hatt det implementert i AMS inntil helt nylig. Dokumentasjon ligger hos NEK. DIrekte link til Aidon dokumentasjon.

Tja. Meldingene er standardiserte, men de sendes ikke identisk. Les databladene til de ulike produsentene.

Ja, jeg tenker på tariffene som nettleverandør og strømleverandør i følge forskriften er pålagt å sende til AMS. Så har leverandørene plutselig funnet ut at dette krever infrastruktur for å sende informasjon i forbrukerenes favør, og da blir plutselig ting veldig komplisert og vanskelig (les: koster dem penger), så da overser de hele punktet og ber heller forbrukerene hente informasjonen fra internet selv. Merk at ingen av dem sier HVOR på internet dette skal hentes. Ved henvendelse peker de til Nordpool, der maskinell tilgang til spotpris koster €1600/år.

Kryptering ER valgfritt. Problemet nå er at det ikke er mulig å velge det, selv om de har hatt utallige år på å få det på plass og fristen var 1.januar. Og til og med dokumentasjon om hvordan det implementeres er umulig å få tak på! Men det er interessant at de siterer §4-2b. Du kan minne dem på §4-2f :-)

Er det noen som har Kaifa eller Kastrum og aktivert HAN med kryptering? Jeg har Aidon og får absolutt ingen krypteringsinformasjon fra noen steder ? Det vi vet er at det hvert 2,5 sekund skal sendes en pakke som kun inneholder øyeblikksforbruk. Altså: et eneste tall, i et relativt kjent verdiintervall, skal krypteres og sendes ekstremt ofte. I tillegg skal det hvert 10 sekund sendes en pakke der utrolig mange bytes har kjent verdi (obis-kodene og målertype er kjent. Målernummer er ukjent, men identisk i hver pakke). Nå vet ikke jeg hvordan de har lagt opp krypteringen, men jeg vil ikke bli forundret hvis det er symmetrisk nøkkel og enten AES eller IDEA. I så fall er scenarioet som skapt til å knekke nøkkelen. Jeg har spurt Hafslund om det kommer til å finnes et API der jeg kan bytte krypteringsnøkkel for hver avlesning (hvert 2,5 sekund), noe som vil være eneste mulighet for garantert sikkerhet hvis det er symmetriske nøkler som kommer til å bli brukt, og fikk følgende svar: "Nytteverdi og realisme i å skifte nøkkel for hver eneste melding kan nok diskuteres, men løsningen for håndtering av kryptering er uansett ikke på plass nå". Hafslund er i ferd med å åpne opp HAN nå, tre uker forsinket "på grunn av uklarheter rundt kryptering", men kan ikke tilby kryptert løsning nå (hvorfor kunne de ikke da åpnet opp ukryptert forbindelse innen tidsfristen?). Kryptering trenger slettes ikke være tungt for systemene, men jeg frykter at det er implementert av noen som egentlig ikke gidder å gjøre dette sikkert. Jeg venter i spenning og lar meg gjerne overraske positivt. DH/EC for hyppig bytte av korte så-godt-som-engangs AES-nøkler, f.eks?

? Listen min viser kommandoene du trenger fra du skal hente ned et repo til du enten har lastet opp eller gjort deg klar til å lage en Pull-Request. Å opprette et repo er enklest å gjøre på github, og å lage en Pull-Request er enklest å gjøre på github. Git har veldig god innebygd hjelp: git help kommando # åpner hjelp for kommando i en nettleser Målet mitt er å vise at desentraliserte versjonssystemer som git involverer mye mer enn å kun endre en fil direkte, og mye mer enn sentraliserte versjonssystemer som cvs og svn. Jeg anbefaler deg å prøve kommandoene (helt frem til git push har du kun gjort endringer lokalt, og sletter du katalogen lokalt er dermed alle endringer borte uten at du har kunnet ødelegge noe upstream). Eventuelt bruke et grafisk grensesnitt, men tenke på hva de forskjellige stegene vil medføre. Hvis det da er noe som fortsatt er uklart er det bare å spørre...

Jeg kan godt være med. Har kode som setter opp Wifi, parser Aidons standard-firmware og gjør resultatet tilgjengelig via key-value på REST-endepunkt. Har også en nyere versjon som også kan sette opp en MQTT-kobling og publisere verdier til MQTT. Hvor og hvordan er det egentlig folk her ønsker å få tak i data? Key-Value på REST? JSON på REST? Subscribe til MQTT-topic? Binært over Seriell/USB?

Jeg foretrekker kommandolinje og Linux. På jobb hender det at jeg bruker Microsoft Windows, og bruker da Sourcetree som grafisk skall (med git bash lett tilgjengelig) Typisk git-flyt: git clone https://github.com/brukernavn/repository.git # laster ned master-branch repo fra github (origin) til lokalt git checkout develop # sjekker ut branch "develop" git pull # henter ned endringer fra origin til lokalt repo. Lokalt repo er nå up-to-date git status # sjekker hvilke filer som er endret lokalt git diff filnavn # viser hva som er endret i lokal fil siden forige commit git add filnavn # legger filen til listen over filer som skal committes. Kan gjøres for mange filer, og mange ganger pr fil git commit -m 'melding' # Lager en commit av alt som er added (eller rm'et) lokalt, med en commit-melding git push # Laster opp alle lokale commits til origin I tillegg kan du opprette branches, merge branches, cherry-pick'e commits fra en branch til en annen, og mye annet snadder...