OlavT

Ok, usikker på hvor stor forskjell det blir i praksis. Sensoren for luft-temperaturen i en termostat vil klart trigge ved åpen dør og sette på varmen til setpoint-temperaturen er nådd og så slå av varmen til temperaturen igjen faller. En regulator vil slå av / på for å oppnå x% effekt. Hva som blir forskjellen i oppførsel / strømforbruk / comfort med disse to måtene å regulere på er jeg ikke sikker på.

Hva er fordelen med en regulator i forhod til en termostat i dette tilfellet?

Ja, det gir mening.

Ja! Oppdaterte akkurat posten med disse betraktningene. Slik gjør jeg det i mine egenutviklede scripts (her for varmtvannsbereder): { "if": { "ElectricityConsumptionCouldExceedHourlyLimit": { "thisDevicePowerConsumptionProperty": "WaterHeater.PowerConsumption", "thisDeviceMaxPowerConsumption": 2480 // in Watts }, "then": { "executeCommand": { "deviceGroupId": "ZWave", "deviceId": "6", "capabilityId": "SwitchBinary.000", "commandId": "SwitchOff" } } } } Bak dette ligger denne settingen:

La oss anta at det ser slik ut som i tabellen og grensen er 5.0kWh. Hvorfor skulle du ønske å styre etter 2.97kWh? Du kan jo i dette tilfellet styre etter 6.93kWh. Ulempen med å styre etter 6.93kWh i dette ilfellet er at en i neste omgang må styre etter laveste (3.76kWh) og det kan bli vanskelig. Dersom gjennomsnittet allerede er 5.0kWh eller større, så gjelder logikken din. Jeg vil nok konsentrert meg om å styre etter 5.0kWh hele tiden. Kunne kansje vært fristende å "bruke opp" kvoten ved å gå over på slutten av perioden, men det er nok litt risikosport.

Informasjon om top 3 døgnmaks og gjennomsnitt av disse er jo også fint å ha med.

Shelly Pro 4PM har fire separate kanaler på 16A hver (maks 40A tilsammen), så om elekrikeren din går god for at det holder så kan du vel stole på det.

Ja, det er smart. Men nye modeller for nettleie bør en forøvrig optimalisere basert på totalpris inkludert nettleie (da den variable delen varierer over døgn / helg / helligdager). Noe annet jeg har på todo listen min er å kunne regne bedre på virkningene av effekt-trinnen i nettleien, men det er ganske vrient for det er ikke så lett å vite hvordan forbruket hadde fordelt seg over timene med / uten "effektsperre".

Jeg har laget et enkelt chart som viser data om mitt strømforbruk som kan gi meg noen gode indikasjoner på hvor godt strømforbruket er optimalisert og gi grunnlag for ytterligere forbedringer. Chartet viser: - Strømforbruket per time i en måned (hittil i juli for denne som vises her), sortert slik at de billigste timene er lengst til venstre (stolpene) - Gjennomsnittelig strømpris per kWh (inkludert variabel nettleie), grønn strek - Hvor mye jeg har betalt for strømmen jeg har brukt per kWh, lilla strek - Hvor mye strøm jeg har brukt i gjennomsnitt per time, rød strek Det er en fordel å ha høye stolper til venstre og lave stolper til høyre. Høye stolper til høyre indikerer bruk av mye strøm ved høye strømpriser. Det er en fordel at lilla strek (hva jeg har betalt i gjennomsnitt) ligger lengst mulig under grønn strek (gjennomsnittelig strømpris). Jeg har for eksempel betalt 2.326kr per kWh sammenlignet med gjennomsnittelig timepris som er 2.477kr per kWh. Det henger direkte sammen med om jeg klarer å plassere de høyeste stolpene til venstre. Er det noen som har noen lignende nøkkeltall som dere følger med på og som kunne være nyttige? Denne viser for hele boligen: Her er tilsvarende chart for kun for varmtvannsbereder. Den viser klart at varming av varmtvann kun går ved lavere strømpriser.

Høres greit ut da den ene posten kanskje tok litt av. Ofte litt vrient å utelate all politikk da det er denne som er drivkraften / motivasjonen til mye som skjer når det gjelder hjemmeautomasjon.

Ja, synes det blir feil når de ikke tar med fastbeløpet. Det utgjør fort 3-4 øre per kWt for Tibber sin del for et normalt forbruk og da hjelper det ikke at de har 0,01 øre mindre påslag. Skjønner heller ikke hvorfor de skriver 0,99øre i påslag på sammenligningen, når de selv sier maks 1øre i sine betingelser. Blir litt useriøst (selv om det florerer av mindre seriøse strømselskaper).

Er det noen som vet hvilke vann-til-vann varmepumper på markedet som har ok muligheter for styring via åpne API'er? Det vil si at jeg ønsker å ha mulighet til å koble meg opp rett mot varmepumpen på en enkel måte for å kunne styre den fra min egen kode uten å være avhengig av leverandørens app eller skyløsning. I første omgang kunne jeg tenke meg å slå den av ved høye strømpriser, men også interessant med andre muligheter også.

Helt ok diskusjon.

Tibber hevder på sine sider at de er billigere enn Gudbrandsdal Energi. Hvordan får de det til når begge har spotpris + maks 1 øre påslag. Tibber har fast 39kr/mnd og Gudbrandsdal Energi har fastbeløp på 0kr/mnd? Dette virker ikke helt redelig.

Styring av varmepumpen kan du vel få til uten å måle strømmen per kurs? Hva slags styring har du på selve varmepumpen uten å ta strømmen på den? Den bryteren slår vel bare inn tilskuddsvarme om varmepumpen skulle svikte eller ikke gi nok effekt? Det bør nesten aldri skje.

Det er riktig at HAN-data kun gir samlet forbruk for måleren. Det finnes smarte brytere / termostater med måling av strømforbruk og de vil gi deg de data du er ute etter. Hva skal du bruke kunnskapen til? Du vil sannsynligvis sjelden kunne spare inn kostnadene bortsett fra styring av noen større laster som elbil-lading og varming av varmtvann.

For å ligge under 5kW så må jo elbil laderen settes et godt stykke under dette om du også ønsker å varme vann eller om det er noe annet på samtidig. Da må kanskje laderen under 3kW og da går det smått med ladingen (som kansje er ok for bruken, men som straffer seg på strømprisene).

Hvor langt ned vil du gå? Mitt regnestykke tilsier at jeg ville betalt 140kr mer for strømmen i juni ved å lade på 10A sammenlignet med 32A. Jeg ville nok ikke ladet på 11kW, men kanskje et sted rundt 5-6kW. Dersom du trenger elektriker for å legge om til 1-fas, så tviler jeg på at det vil lønne seg.

Hva var argumentene for timepriser og smartmålere igjen? Var det ikke nettopp å utnytte pris som virkemiddel for å fordele belastningen? NB! Jeg oppdaterte forøvrig tallene du siterte i forrige innlegg. Glemte å legge på mva først. Gevinsten for å lade hurtig ble nå enda større.

Har forøvrig regnet ut hvor mye det er å spare på å lade elbilen hurtig x timer kontra saktere y timer for strømprisene i juni. Dersom en kjører 16.000km/år med et forbruk på 200Wh/km så trenger en å lade ca 267kWt per måned. Med 32A (7.680kW) trenger en da å lade ca 35 timer / mnd. Med 10A (2.4kW) trenger en å lade ca 111 timer. Gjennomsnitelig strømpris for juni 2022 for de 35 billigste timene var ca 65øre/kWt og for de 111 billigste timene ca 118øre/kWt. Det blir da ca 141kr dyrere å lade bilen sakte kontra hurtig om en klarer å lade på de billigste timene (noe som ikke er helt realistisk, men noen forutsetninger må en ta for å kunne regne på det). Det vll tilsvare kostnaden for å gå opp et effektledd på nettleien med god margin, som var mitt poeng, at vinningen med å gå ned et effektledd raskt kan bli spist opp av at en betaler mer for strømmen. Tipper at tilsvarende kan gjelde for oppvarming av hytta om vinteren. Vil neppe lønne seg å bruke mer strøm for å varme opp hytta saktere enn å varme den opp raskere, men det har jeg ikke regnet på. Ergo fører kanskje ikke den nye nettleiemodellen til en vesentlig endret oppførsel.

Da hadde de nok helt klart spart penger på å installere en større transformator fra starten.

Så i nye boigområder så installeres det store nok transformatorer til at alle kan bruke mer effekt samtidig?

Hva er prisen per kWt for en større transformator fordelt over levetiden? Vil ikke tror den er betydelig for nye installasjoner om alle kostnader regnes inn. Er nok smartere å sette inn større transformatorer med en gang fremfor å bytte ut. Tror kanskje en sparer seg til fant med dette.

Lørdag formiddag er det en liten dipp i strømprisene. Hadde kanskje vært greit å fylle på elbilen med høy effekt 2-3 timer. På grunn av effektleddet på nettleien er det muligens ikke smart å gå opp et effekt-trinn for å utnytte dette. Er virkelig nettet hardt belastet lørdag formiddag?

Smartmålerne sender ut data hvert 2.5 sekund om effekten (Watt) som er i bruk. Basert på disse data kan en beregne forbruk innen hver time. Dersom disse data ikke hadde vært tilgjengelig, hvordan hadde en da sett for seg at folk skulle kunne styre forbruket sitt?