Gå til innhold
  • Bli medlem
Støtt hjemmeautomasjon.no!

tronde

Medlemmer
  • Innlegg

    244
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av tronde

  1. Har aidon 6525 3-fase IT. Skrudde av noe scriptblokking, og da kom det litt grafikk. Har prøvd med Firefox og Vivaldi på PC og de samme pluss Chrome på andriod uten å se mer. Måleren gir i alle fall ut alle verdiene, for jeg leser den fint med arduinokoden til Johove.
  2. Så langt, alt bra. ? Kan jeg bruke web-serveren til noe også? Jeg har ikke aktivert MQTT siden jeg ikke aner hvordan jeg skal bruke det. Må lese mer der, ser jeg. Forøvrig finnes det 35A sikringer også. Har tre stk. skrupropper i skapet mitt
  3. I utgangspunktet så er logisk høy den høyeste spenningen på bussen, og logisk lav den laveste. Din krets er omvendt, men det kommer helt an på hva som skjer i mottakeren om det betyr noe.
  4. Den vil være veldig kresen på komponentvalget. Hvis du setter en ca. 16 - 18V zenerdiode i serie med inngangen får du et definert omslag mellom 15 / 24V ut av måleren, og du kan senke 15k motstanden en god del. Da få du mer definert omslag på utgangen også. Strømforsterkningen i optokoplere kan være svært variabel, selv for samme type. Kretsen gir vel også invertert logikk i forhold til det som er vanlig. Få du korekte data ut da?
  5. Litt confused akkurat nå... Fikk flashet wemos d1 (klon?) med ams2mqtt-esp12e-0.2.0.bin Finner nytt nett AMS2MQTT som jeg kopler meg til med telefonen. Velger måler (aidon) og kopler meg til mitt eget WiFi. Enheten dukker opp med IP 192.168.1.20 men nå får jeg ikke tak i den. Har prøvd flere nettlesere. Prøver å flashe på nytt, og får akkurat samme meldingene fra esptool som første gangen, men den beholder tydeligvis oppsettet. Er det en annen flash jeg må legge inn for å begynne helt på nytt, eller er det en måte å komme i kontakt med kortet via ip-adressen?
  6. Takk! Jeg har wemos med 12f også, så da prøver jeg nok den først. Jeg har lyst til å forstå mer også, så jeg kommer nok til å prøve å kompilere også for å se om det går. Er det disse pythonscriptene du mener? https://github.com/gskjold/AmsToMqttBridge/tree/master/scripts
  7. Arduino IDE er jeg forsåvidt fortrolig med, men ikke noen av ESP-ene. Jeg skal nok klare å legge inn et nytt kort eller to i den IDE-en. Det som muligens forvirrer meg en hel del her, er ferdig binærfil fra gskjold, og det å kompilere kode for et evt. annet kort. Er ikke binærfiler "låst"? Hvis jeg kan ta fila fra gskjold og legge den opp med esptool på det ESP32-kortet jeg har liggende, finner jeg vel ut av det etter litt tid. Hvis jeg skal kompilere selv, er det AmsToMqttBridge.ino som jeg finner i Source code(zip) her https://github.com/gskjold/AmsToMqttBridge/releases som er den jeg skal bruke i f.eks. arduino IDE-en? Jeg spør kanskje dumt, men det er veldig mange filer og versjoner som flyter rundt som jeg ikke har noe forhold til siden jeg ikke har noe kunnskap om resten av systemet dette er tenkt brukt sammen med.
  8. Jeg har aldri brukt ESP, men har litt ulikt liggende i tilfelle av akutt inspirasjon... Kan jeg bruke denne som jeg har liggende? https://www.banggood.com/Geekcreit-ESP32-WiFibluetooth-Development-Board-Ultra-Low-Power-Consumption-Dual-Cores-Unsoldered-p-1214159.html Eller en eller annen ESP8266 (f.eks. naken ESP-12 eller Wemos D1)? Hvis ja, er det nok ikke helt feil med et par teskjeer med info heller. Jeg er på windows, og ser på linken til esptool uten å være helt på nett der. Atlej nevner arduino IDE. Er det en alternativ metode? Jeg har fått med meg at den kan brukes mot ESP, men binærfiler?
  9. Det er nok mest fornuftig med en skreddersydd når muligheten er der, ja. Det har uansett belyst en del interessante problemstillinger, så det er ikke bortkastet selv om resultatet ikke ble som ønsket.
  10. Ja, det kan gå nokså bra hvis lasten ikke er altfor skjev. Når man er klar over at målingene ikke er perfekte vil man forholde seg til det. Problemet er når man tror at utregningen er korrekt, og svaret egentlig er helt borte, slik det faktisk kan være noen ganger. Du er jo heldig som kan måle alternativt, for da får du et godt inntrykk av hvordan akkurat din last fordeler seg over tid, og kan ta hensyn til det hvis du føler for det. Jeg skjønner veldig godt hvorfor de fleste tror at man enkelt kan regne ut manglende strøm, for det er nesten ingen som har lært noe om ubalansert trefase. Det er i hovedsak bare noen relativt få elkraftfolk som behøver å bry seg om det, og da stopper lærebøkene for de andre elektrofagene på balansert. Den læreboka jeg viser utdrag fra, er (var) for teknisk fagskole i elkraft, og det er ikke mye som står i den heller. Neste trinn er elkraft ingeniør, men det er det nesten ingen som studerer nå for tiden. Jeg har heller ikke lært om ubalansert på skolen, men finner mange problemstillinger i et moderne kraftnett som jeg synes det er interessant å vite mer om, og da må jeg lære mer av det enkle også.
  11. Jeg har lagt inn formelen deres i regnearket. Når det er stor skjevbelastning går det galt. Skjevbelastning er ikke uvanlig i bolig. Jeg har målt alle linjestrømmene samtidig med strømtenger, og det kan godt være både tre og fire ganger forskjell mellom største og minste strøm. Jeg regner kun med aktiv effekt og resistiv last. Det er helt umulig å nyttegjøre seg verdien for reaktiv effekt fordi vi ikke aner hvordan den fordeler seg i lasten. Det skal også prosentvis mye reaktiv effekt til før den får reell betydning for svaret. Den skal tross alt gjøre hypotenusen i trekanten en del større enn kateten for aktiv effekt før den betyr noe. Hvis vi vet at reaktiv effekt er jevnt fordelt, er det OK å regne med den. Hvis ikke er det ren bingo om vi gjør feilen i IL2 enda større eller mindre enn hva den allerede er. Modifisert regneark ligger her. Nå uten bilder. Sett inn verdier for effekt, og se om feilen er akseptabel for dere. Ingen boliger er like, så det kan godt være at dere kommer greit ut av det med den formelen. trefase_trekant_effekt_linjestroemmer_20191217_test.xlsx
  12. Internt i måleren er det kurant å regne ut absolutt alt ved å måle på to linjer med to-wattmetermetoden, så de verdiene som presenteres er korrekte. Et to-wattmeter er mye mer komplisert enn å måle to strømmer og spenninger. Det tar hensyn til polariteten (øyeblikksverdien) så strømvektorene blir fastslått og da er det kurant. Vi kjenner ikke vektorene. Vi kjenner bare lengden uten retning. Poenget med å kjenne alle tre strømmene er å kunne fordele last best mulig uten å ra sikringene, så det er absolutt interessant. Hvis du sitter på en formel som faktisk gir ut korrekt I2 med de verdiene vi får ut av måleren må du gjerne dele den.
  13. Har bladd i den, og boka som den bygger på, mange ganger uten å komme videre. Det er null problem å regne når man har tilgang på strømmene inni trekanten. Det har ikke vi fra måleren.
  14. Etter å ha fått i gang koden til Johove ble jeg mer inspirert til å se på den manglende strømmen fra Aidon 6525. Jeg har ikke blitt hverken smartere elller klokere siden sist, så strømmen er fortsatt borte... ? Jeg klarer ikke å se hvordan vi kan finne den med de verdiene vi får ut av måleren, men har ikke gitt opp håpet om at noen kan mer matte enn meg. Min tilnærming blir nok å sammenlikne verdiene fra måleren med oppgitt effekt, og finne ut om bergnet strøm er ca. sannsynlig eller ikke. Hvis svaret ligger for langt ute, ser jeg for meg en mulighet til å lage ulike korreksjonsfaktorer basert på data fra måleren som kan brukes for å nærme seg virkeligheten. For å hjelpe meg har jeg laget et regneark som kan mates med nettspenning og belastning som effekt for hver fase. Da får jeg ut alle strømmene i trekanten, pluss linjestrømmene. Jeg har også en beregnet effekt dersom lasten er symmetrisk, slik at man ser hvor langt utenfor man er. Det betyr at man kan bruke regnearket som fasit for egne forsøk på formler for I2. Det er lett å regne ut strømmene med kalkulator som støtter polare koordinater når man kjenner alle forutsetningene, så tallene i regnearket skal være korrekte med mindre jeg har fått inn en trykkleif i en eller annen formel. * - Regnearket baserer seg på at det kun er reistiv last, altså ingen reaktiv effekt. Når vi ikke kjenner hvordan den reaktive effekten fordeler seg mellom fasene er det nytteløst å bruke den fra måleren til noe som helst. Selv om vi har data for aktiv og reaktiv effekt, er det for hele systemet. I virkeligheten vil den fordele seg ulikt, og kan i verste fall være på kun en fase. * - Jeg ser ingen fornuftig grunn til å regne med ulik spenning på hver fase. Hvis man ikke har svært dårlig nett, skal ikke spenningen avvike mer enn et par-tre volt opp og ned, og det har ingen praktisk betydning. * - Strømmene og spenningene fra måleren er aldri helt "ferske" siden de kommer i 10 sek intervaller, og i tillegg er målt over en kort periode. Dette begrenser nytteverdien av høy nøyaktghet. Det mest viktige er å ha en verdi som viser om vi er nær grensen for sikringene, og da bør ca. +/- 1 A være mer enn godt nok. * - Det har ikke så store poenget å mate inn verdier med stort sprang i regnearket. Det er mer viktig å bruke prosentvis store forskjeller i faselasten, for forholdet mellom dem vil gi samme prosentvise feil i I2 enten tallene er store eller små. Jeg legger ved regnearket her hvis noen vil prøve seg. Jeg har lagt inn en del bilder som baserer seg på den norske læreboka, og fått målsatt dem i et cad-program slik at man kan sammenlikne med de verdiene som ligger i regnearket. Det er derfor filen er nokså stor. Regnearket er laget i Excel 2013 og bruker så vidt jeg vet ingen eksotiske funksjoner. Jeg har ikke peil på hvordan andre funker, men Excel regner i utgangspunktet vinkler som radianer, men har en funksjon som gjør det mulig å regne direkte med grader. Kan kanskje krasje i et annet regneark? trefase_trekant_effekt_linjestroemmer_20191216.xlsx
  15. Jeg har gjort en kjapp test på OP-amp kretsen hvis noen vil prøve den. Den grunnleggende logikken er OK. Jeg har testet en litt annen utgave mot Aidon hvor jeg forsyner OP-ampen fra bussen, men det kan ikke være noe som hindrer den i bli bygget slik jeg viste tidligere hvor drivspenningen kommer fra 3,3V,. Det kan sikkert lønne seg å justere litt på motstandene for å få et godt omslagspunkt. Forutsetningen for at kretsen skal ha noe for seg i en selvforsynt komplett sender, er at man velger en OP-amp med lavest mulig egenforbruk. Hvor mye nytte det gir, avhenger av hvor presset man er på tilgjengelig energi. Den kretsen jeg viste tidligere bør bruke mindre enn 10uA fra bussen pluss egenforbruket i OP-ampen som ikke er mange uA fra 3,3V regulatoren hvis man velger en extra low power type. LM358 som jeg brukte vil vel brenne ca 4-5mW fra 3,3V. Det går an få det mye lavere med andre kretser. En annen fordel er at den koster en del mindre enn M-bus chippen. Jeg legger ved den kretsen jeg testet med nå i kveld. Der er inngangene på OP-ampen krysset fordi den driver en optokopler som inverterer signalet. Kretsen tåler maks 36V, men Aidon sier selv at de gir ut maks 24. Hva de to andre gir ut aner jeg ikke. Jeg vet heller ikke om de krever at slaven faktisk trekker strøm slik standarden egentlig krever. Aidon er helt tydelig +24V / +15V som spenning. Løsningen som er lagt ved her bruker mer enn en M-bus chip, men det er ikke noe problem hvis man ikke skal mate senderen fra bussen. HAN-adapter_for_Aidon.pdf
  16. Se noen av de siste innleggene fra 28. nov og ut. Marius-H fant ut at det er en plugg til på Kamstrup.
  17. . Nei, den er ikke etter standarden, men jeg kan ikke se at det behøves heller når det kun skal leses fra en kilde. Det er kun ment som en mulig løsning for å spare noen verdifulle milliwatt. Spenningen på porten ser ut til å svinge ubelastet, i alle fall på Aidon som jeg har. Poenget med konstantstrøm er jo at M-bus faktisk er en ekte buss hvor flere enheter kan være aktive, og at konstantstrømmen gjør den veldig robust med hensyn til elektrisk støy. Jeg har ikke ultra low power op-amp i huset, men kan prøve å kople opp noe for å se om det er liv laga. Nå ser det jo ut som om Kamstrup har mer energi tilgjengelig enn først antatt, så behovet er kanskje ikke så stort.
  18. Selv 2M baud er tydeligvis for tregt. Jeg tok en annen tilnærming som funker. Der hvor du har Serial.print for verdiene lager jeg i stedenfor et nytt sett variabler som lagres og skrives ut helt først i void loop(). I tillegg deaktiverte jeg utskrift av bufferen. Vet ikke om det har betydning, men jeg behøver den ikke. Det kan være at det er unødvendig komplisert, men det funker i alle fall helt fint for det jeg kommer til å leke med videre. Hvor jeg havner, vil tiden vise... Nå har jeg i alle fall fått de verdiene jeg trenger :-)
  19. Ok, da er det kun de akkumulerte verdiene jeg bryr meg om nå siden dato ikke er dekodet. Skal gjøre noen forsøk med den andre debugen, og også prøve å ta bort en del av de verdiene som skrives ut nå. Jeg er uansett fornøyd, for koden din gir meg noe jeg har bruk for ? Jeg ville spørre, for å være sikker på at jeg ikke leter etter spøkelser.
  20. @Johove Jeg har prøvd å bli litt klok på koden din. Jeg har debugmodus slik du beskriver, og får ut MeterID, Meter type, OBISVersion, Akiv og reaktiv effekt inn, begge strømmene (jeg har type 6525 trefas IT) og alle tre spenningene med korrekte verdier. Date kommer kun ut som 0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0- selv ved timeskiftet som vel skal inneholde dato og klokkeslett pluss akkumulert energi for siste time. Disse kommer ikke ut. Jeg ser at det kommer vesentlig mer data (i bufferstrengen) fra måleren ved timeskiftet, så jeg antar at den gir dem ut. Det er jo Serial.print for de akkumulerte verdiene, så de burde vel skrives ut? Har du noe forslag?
  21. Begge funker helt fint! Kan være at jeg tok feil switch i går. Begynte helt på nytt nå for å være sikker. Nå har jeg noe å leke med som jeg trolig kan forstå. Er i første omgang kun ute etter å lese måleren så jeg kan begynne å fordype meg i hvordan de mer fancy grafikktingene funker. Der er jeg enda mer blank...
  22. Takk for svar. Da får jeg grave litt mer i koden i morgen kveld nå som det ikke skal være hardware som stopper. Jeg mener å ha funnet de rette switchene, men jeg er ingen racer i programmering... Interfacet gir ut data, og jeg har også tidligere fått det inn som rådata på PC-en, så den delen er nok iorden.
  23. @Johove Er koden din avhengig av en 8 MHz arduino for å funke i debug modus? Jeg er klar over mulig trøbbel med serieportsetting. Han-adapteret skal vel ha 2400 og koples mot pinne 8 i debug? Får kun opp logoen for MySensors som livstegn.
  24. Den er ikke neglisjerbar på Kamstrup. Det er ikke chipens egetforbruk som teller. TSS721 er konstantstrømlast på bussen. Du kan senke strømmen ved å øke R13, men ikke helt til null.
  25. Med utgangspunkt i kretsen til ArnieO: Det bør gå an å spare bort forbruket til TSS721. Den skal ikke være nødvendig når det ikke er mer enn en master og en slave, og det kun er lesing av slaven som gjelder. Jeg vet at det ble gjort noen forsøk i den andre lange tråden med OP-amper og zenerdioder, og at det ikke funket helt. Jeg har gjort en papirøvelse som jeg mener burde funke som erstatning. Der bruker jeg en kondensator og en treg tidskonstant for utlading for å "huske" maks spenning på bussen. Den deles ned til ca. 1V og brukes som referanse til en OP-amp koplet som komparator. Det kan være at man bør legge inn en liten hysterese. En dedikert komaparator kan selvfølgelig også brukes. Det finnes ultra low power OP-amper for 3V3 som har rail-rail utgang som bør funke. Hvis maks spenningen endrer seg over tid, vil også referansespenningen endre seg tilsvarende slk at omslagspunktet mellom høy og lav vil være prosentvis likt. D1 er den samme som i den opprinnelige kretsen. R5 er for å (eventuelt) hindre at kondesatoren suger bussen tom ved oppstart. Det er ikke store kondensatoren som skal til med 10M i utladeveien. Litt finpuss på R2 og / eller R4 bør gi et brukbart spenn mellom høy og lav som holder støy unna. De viste verdiene bør gi ca. 16,5V som omslagspunkt ved 24V inn. Det eneste man må passe på, er at spenningen på OP-ampens innganger ikke går over dens drivspenning.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Vi har plassert informasjonskapsler/cookies på din enhet for å gjøre denne siden bedre. Du kan justere dine innstillinger for informasjonskapsler, ellers vil vi anta at dette er ok for deg.