arneolav

Blir nok det samme her; Hadde ambisjoner om å gjøre noe, men så der det dette med tiden... Det kommer stadig mer av det slaget, men det følger alltid noe med som fyller den, .... går i beste fall i null...

T Ok, Tenkte det var greitt å legge inn noe her siden det er svar på endel aktuelle spørsmål. Flott at dere arbeider så grundig med dette!

Hva skal strømmålerne måle? I utgangspunktet er det selve strømforbruket (kWh) per time som skal lagres, men strømmålerne måler mer enn som så: Avlesingsfrekvens = 2,5 sekund(*) Aktiv effekt (kW) x 2 (= import og eksport) Avlesingsfrekvens = 10 sekunder Reaktiv effekt (kVAr) x 2 Strøm (A) x 3 (L1, L2 og L3) Spenning (V) x 3 (alle faser) Avlesingsfrekvens = 1 time Aktiv energi (kWh) x 2 (= import og eksport) Reaktiv energi (kVArh) x 2 Klokke og dato I utgangspunktet er det bare de siste tre elementene som skal lagres, mens resten er ting som du kan hente ut fra strømmåleren i sanntid gjennom for eksempel en app på mobilen.

M-bus 3.3. Variable Data Structure The variable data structure is the part of an M-Bus frame that contains the measurement data. Its format is defined as part of the M-Bus application layer in EN 13757-3. A variable data structure consists of the following components: Data Header (optional) – Depending on the value of the CI field the variable data structure contains a long data header (CI=0x72), short data header (CI=0x7a), or no data header (CI=0x78). The header contains mainly information about the metering device. A short header contains the following fields: Access number (1 byte) – is a counter of how many times a meter has been read (wired M-Bus) or a meter has sent data (wireless M-Bus). For detailed information on when the access number is incremented see EN 13757-3. Status (1 byte) – Codes the status of the metering device. For example a device can signal that it is running out of power or is in an error state. Configuration (2 bytes) – the configuration field contains information about the encryption mode and the number of encrypted bytes. Wired M-Bus usually uses no encryption while wireless M-Bus meters often do. Only data after the data header may be encrypted. A long data header contains the secondary address of the meter in addition to all the fields of the short header. Data records – Data records (sometimes called variable data blocks) contain the measured data. Each data record is made up of a data information block (DIB), a value information block (VIB) and a value. Similar to OBIS codes DIBs and VIBs code information such as the meaning of a value. The DIB codes: Storage number – a meter can have several storages e.g. to store historical time series data. The storage number 0 signals an actual value. Function – Data can have the following four function types: instantaneous value, max value, min value, value during error state Data value type – The length and coding of the data value field following the DIB and VIB. Possible value types are 8/16/24/32/48/64 bit integer, 32 bit real, 2/4/6/8/12 digit binary coded decimals (BCD), date and string. In addition the value type “none” exists to label data records that have no data value field. Tariff – Indicates the tariff number of this data field. The data of tariff 0 is usually the sum of all other tariffs. Subunit – Can be used by a slave to distinguish several subunits of the metering device. The VIB codes: Description – The meaning of the data value (e.g. “Energy”, “Volume” etc.) Unit – The unit of the data value. Multiplier – A factor by which the data value coded in the data field has to be multiplied with Manufacturer specific data (optional) – Manufacturer specific data may optionally be appended at the end of the frame. This is essentially an array of bytes that is not standardized by the M-Bus standard.

Finnes noe info her: https://www.nek.no/wp-content/uploads/2017/10/AMS-HAN-personvernnotat-høringsversjon.pdf For ordens skyld gjentas data som skal strømmes på HAN-porten så snart den er åpnet. Dette er beskrevet i detalj i brev fra NVE, datert 27.09.2016, ref 2016603500-6. Det foreslås at alle de tre målerleverandørene (Aidon, Kaifa og Kamstrup) skal kunne tilby kundene følgende informasjon og frekvens: Frekvens = 2,5 sekund(*) • Aktiv effekt (kW) x 2 (= import og eksport) Frekvens = 10 sekunder • Reaktiv effekt (kVAr) x 2 • Strøm (A) x 3 (L1, L2 og L3) • Spenning (V) x 3 (alle faser) Frekvens = 1 time • Aktiv energi (kWh) x 2 (= import og eksport) • Reaktiv energi (kVArh) x 2 • Klokke og dato (*)Kamstrups målere tilfredsstiller ikke dette kravet. Gruppen mener imidlertid at dette er håndterlig for tjenesteleverandørene. Kan være greitt å ta en titt her: https://en.wikipedia.org/wiki/Meter-Bus Og her: https://www.nve.no/Media/4307/201603186-1-informasjon-til-kundene-via-han-grensesnittet-i-ams-måleren-obis-koder-1772408_1124902_0.pdf Og her: http://www.m-bus.com/info/mbuse.php Og her: http://www.m-bus.com/mbusdoc/md4.php

Når det etterhvert blir mulig å få noe ut av han-pluggen, da begynner det å hjelpe. ..... Håper gutta i tråden "Lesing av AMS data" kommer fram til en salgbar løsning. Stort marked venter!

Fikk montert ny innmat i sikringsskapet på hytta. Sikringene er av typen "Digital jordfeilautomat" fra Eaton: http://www.eaton.no/EatonNO/ProdukterLosninger/Elektriske/ProdukterTjenester/Vern/Jordfeilautomater/xDigitaldRBM/index.htm Det ble i tillegg montert overspenningsvern og nytt inntak, k-vern. Dagen etter kom det også en Kamstrup måler inn. Led-dioden midt på sikringen er grønn når alt er ok, orange om jordfeil er "på gang" og rødt ved feil, og da kobler den ut. Energimålerene fra Schneider kan kanskje være en god investering på visse kurser. Men at sikringsskapet er så smart , nja, kanskje litt bedre enn skrusikringer. Sikringene kjøpes billigere her: https://megaflis.no/eaton-jordfeilautomat-digital-10-2-c-003-g-a.html

Effektleddet er nok gjennomtenkt på forsyningssiden, det som er NVE's "domene". Men mot forbruker er ikke mye kjent utover modellen med abonnement. Det å fastlegge tariffene er, så vidt jeg forstår, i stor grad overlatt til den enkelte netteier. Eneste jeg har sett er at NVE må/vil legge relativt sterke føringer på netteier slik at tariffene holdes på fornuftig nivå.

Det ble ikke særlig spennende; Et raskt overslag synes å vise at det kanskje én kWt å spare i løpet av natta. Hvis én kWt koster ca én krone skulle det bli ca kr 365,- pr år. Skulle vel holde sånn omtrent til 3 halvlitere... Må teste litt mer. .... Men, det er fremtiden med effektmåling og overforbruk som blir utfordringen, da blir det aktuelt "omvendt nattsenking". Som jeg var inne på tidligere, det vil være ønskelig å kunne optimalisere; I praksis, gi berederen så mye effekt den kan få uten å gå utover abonnementets grense. (Selvfølgelig også styrt av termostat slik som nå). ........ Det er vel slik vi mennesker er; Når noen (les myndighetene) tror de har funnet på noe lurt, da er det alltid noen som er "enda lurere". ..... Jeg tenker det gir god grunn til å installere varmepumpe på hytta. Ikke for å la den "surre og gå" hele tiden, men starte den lenge før ankomst. Kan lett bli dyrt å "fyre opp" alle elektriske varmekilder slik mange gjør når de ankommer.

Etter at jeg skrev innlegget over har jeg lagt inn styring av VB. Har lenge hatt en 1-wire temp.giver ved blandeventilen på toppen av berederen. Den viser lavere temperaturer enn den er/bør være innvendig, men antar det er uvesentlig, de er differansen som er viktig. Dannelse av "ekle kryp" skal ikke være noe problem så lenge temperaturen går over ca 70 grader ganske ofte (hvert døgn.). (Iflg. tidligere uttalelse av fagmann). Av/på er vha. en Nexa WMR-3500. Blir spennende å se hvordan det arter seg.

Den var laaang den 4 timers filmen fra Energidagene. ............. Det synes klart at NVE går inn for en abonnementsordning med overforbruk. Det nærmer seg at man kan begynne å tenke på hvilke krav som bør stilles til en applikasjon for styring av forbruk. Samtidig dukker noen spørsmål opp: -Faktor for overforbruk. Best ville være om nettselskapet styrer den og at den gjeldene hentes fra AMS måleren. (Spørsmål: Vil grensen for overforbruk være fast hele døgnet, eller kan den være variabel avhengig av nett-belastningen igjennom døgnet ?) -Liste over hvilke enheter som kan kobles ut, og hvor lenge, i en prioritert rekkefølge. Kanskje grense for øvre/nedre temperatur i bereder? Kanskje forskjellig prioritet til forskjellige tider på døgnet? Men hvorfor koble helt ut/inn? Man bør kunne benytte vv-bereder (og kanskje også lading av batteri/el-bil) for optimalisering gjennom en trinnløs regulering. (Som dimming av lys). (vv-bereder burde hos de fleste allerede nå kunne ha en form for nattsenking. Noen har det kanskje?) -Innhenting av strømpris for døgnets timer fra strømleverandør. Skal man ha ut/inn -kobling med bakgrunn i strømpris? Hvordan skal det styres? Grense på pris, grense på snittpris? -Mulighet for valg av diverse grafiske fremstillinger vil vel være en selvfølge. ...... -Hvilke fysiske tiltak kan bli nødvendig i "heimen"? Kontaktorer på "tyngre" utstyr som styres vha av en z-wavebryter eller tilsvarende. Det er hva jeg kommer på. Det er sikkert mer... Noen som har flere tanker om dette? ............ Det vil ganske sikkert bli behov/marked for varianter av applikasjoner; Noen helt enkle og noen vil sikkert ønske mer/flere detaljer og muligheter.

Kanskje ikke alle som har opplevd dette: I gamle dager abonnerte man f.eks på 2kw. Det fantes to telleverk. Så snart uttaket oversteg sine 2kw start telleverket for overforbruk. ... Jeg ser ikke helt at NVE vil løse problemet med kortvarig høyt momentanuttak med måling av gjennomsnitt slik det synes å være lagt opp til.

Modell 3: Det synes som om vi kan vende tilbake til 50, 60 og 70-tallets system med måler på kjøkkenet for å vise overforbruk. Og bryter til varmtvannsberederen ved siden av slik at den kunne slås av når komfyren var i bruk. Enkelt å forholde seg til, men vi vil nok ha noe mer automatikk i dag. F. eks. varmtvannsbereder, bil-lader mv. som slås av og på automatisk. Og grafisk fremstilling med pris og kost, og røde grafer og tall ved overforbruk..... Modell 3b, Den er noe drastisk: Mange hadde tidligere noe de kalte "vippe". Ved overforbruk kuttet den strømtilførselen. Alt ble mørkt. Den måtte re-settes manuelt etter at noe forbruk var stengt av. Tviler på at noen ønsker den løsningen. Men folk flest er fortsatt ikke veldig interessert selv om de fleste nå har fått eller er i ferd med å få montert ny måler... Slik var det også for noen år siden: Et nettbrett med timesforbruket er nevnt her: https://www.tu.no/artikler/stromselskapene-overvurderer-folks-interesse-for-smart-strombruk/363951 Begynner å bli noen år siden denne artikkelen, men verd å lese: https://www.tu.no/artikler/slik-vil-nettselskapene-holde-nettleia-oppe-i-fremtiden/233406

Nord Pool day-ahead trading: https://www.nordpoolgroup.com/TAS/Day-ahead-trading/Price-calculation/ Børsen stenger kl 12.00 CET, da er priser for neste døgn fastsatt, time for time. Det skulle gjøre det enkelt for en applikasjon å styre forbruket (det som kan styres), men, så vidt jeg vet handler selskapene som selger strøm ofte på lengre kontrakter. Strømselskapene vil antagelig sette prisen på strøm (energidelen) ut til kundene på noenlunde samme måte, men det behøves en API for å kunne utnytte dette. Noen som vet noe?

Nord Pool spotpris kan du få fra nordpool-ifttt: https://npm.runkit.com/nordpool-ifttt

Jeg har forsøkt å sette meg litt grundigere inn i hva bakgrunnen for disse nye strømmålerene egentlig er. NVE har utgitt et høringsdokument og det etterfølgende er basert på dette høringsdokument (med noen personlige tillegg): http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_03.pdf Svært kort fortalt: Det foreligger forslag om å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. NVE ønsker å fordele belastningen på nettet slik at behovet for å bygge ut blir minst mulig. Den største endringen vil være at nettleien vil bli avhengig av energiutaket, dvs. prisen vil kunne variere avhengig av uttak av kilowatt pr time. Timeprisen for både nettleie (og strøm) vil derved kunne variere i løpet av døgnet og vi vil bli fakturert pr. time. Så langt jeg har kunne finne er ingenting fastlagt om tariffer. Mer om dette lengre nede. Et par stikkord er: -Hurtiglading av biler, båter/ferger og kanskje etterhvert også fly. -Momentan oppvarming (Øyeblikkelig/hurtig oppvarming av f.eks vann ved tappested.) Vi kommer til å bli møtt med noen nye begreper. De to viktigste vil være: -Effektbaserte tariffer -Energibaserte tariffer Effekt er den momentane belastningen i nettet og måles i kilowatt (kW). Effekten vi kan ta ut i øyeblikket er begrenset av hovedsikringene, f.eks 63 Ampere. Energi er belastningen summert opp over et tidsrom, f. eks en time og måles i kilowattimer (kWh). Det er slik vi måles i dag. NVE erkjenner: Ved omlegging av tariffstruktur vil det være et betydelig behov for informasjon til kundene. Effektbaserte tariffer kan være vanskeligere å kommunisere til kunden, enn dagens energibaserte tariffer. Hva kan vi gjøre? Varmt vann. Unngå momentan oppvarming av vann. Tradisjonelle varmtvannsberedere med akkumulatortank sammen med automatiske styringssystem gir muligheten for fleksibilitet. Hurtiglading Unngå hurtiglading når det er høy belastning på nettet og slik lading ikke er påkrevet/nødvendig. Hurtiglading trekker mye effekt, og følgelig vil tariffkostnaden ved slik ladning kunne øke ved en effektbasert tariff. Ved å ta i bruk teknologi som lader elbilen når forbruket ellers i husholdningen (og i nettet for øvrig) er lavt, kan effektuttaket jevnes ut, og kundens tariffkostnader kan reduseres i forhold til en situasjon med energibasert tariff. Nattsenking. Belastningen på nettet er lav på natta og i tillegg er strømprisen også ofte lavere enn ellers i døgnet. Det må da avveies om senkningen kan forsvares opp mot høyere pris både på effekt og energi ved ny oppvarming. Lagring Effektbaserte tariffer vil gi bedre insentiv til lagring av energi enn en energibasert tariff. Energilagring kan bidra til økt effektivitet i energisystemet. For eksempel kan kunder bruke opplagret energi når nettet er høyt belastet og prisene er høye, og hente strøm fra nettet til lagring når belastningen i nettet og prisene er lave. Batterier kan benyttes for å redusere kostnadene ved ladestrøm til elektriske transportmidler som biler og ferjer. Kanskje blir det mulig med egen hydrogenfabrikk og brenselceller som drives av egenprodusert hydrogen. Eller kanskje et pumpeanlegg som på natta pumper vann fra en lavt liggende dam til en høyereliggende og en turbin som produserer strøm på dagtid... Mulighetene er mange... Men lagring er neppe løsningen (eller praktisk mulig) for "hvermannsen" før det blir mulig å anskaffe batterier som opptar lite plass, koster lite og gir mye..... ------ Tariffmodeller: Etter NVEs vurdering er det tre modeller som er aktuelle for å få dekket nettkostnader som ikke dekkes gjennom energileddet. 1. Effektledd (kr/kW) basert på målt effektuttak 2. Effektledd (kr/A eller kW) basert på sikringsstørrelse 3. Effektledd basert på abonnert effekt a. Med mulighet for overforbruk b. Med bruk av bryterfunksjonalitet i AMS måler En kombinasjon av modell 1 og 2 er også aktuelt. Noen utdrag fra høringsrapporten: NVE: Ettersom effektbehovet i fremtiden ventes å bli minst like viktig som energibehovet og kostnadene ved å bygge nett i større grad avhenger av kundenes effektbehov enn av energiforbruket, vil en kostnadsfordeling basert på effekt være mer relevant enn en kostnadsfordeling basert på energi. 4.2.1 Effektledd basert på målt effektuttak Det kan tenkes et stort antall ulike måter å fastsette referansetimene på. Forbruket i timene som utgjør avregningsgrunnlaget kan refereres til for eksempel: • kundens maksimale effektuttak • kundens effektuttak i timen med høyest forventet makslast i distribusjonsnettet • kundens effektuttak i timen med forventet makslast i et samlet nettsystem. Referansetimene kan for eksempel være ukentlig, månedlig eller årlig. Det kan være enkelttimer eller et gjennomsnitt av flere referansetimer. Referansetimene kan vektes ulikt over året, eller avregningssatsen (kr/kW) kan variere 4.2.2 Effektledd basert på sikringsstørrelse I denne modellen avregnes kundene et effektbasert tariffledd som en fast pris (kr/ampere eller kr/kW) ut i fra hvilken sikringsstørrelse kunden har installert. 4.2.3 Abonnert effekt I denne modellen avregnes kunden etter hvor mye effekt han har valgt å abonnere på. Kundene abonnerer på en viss mengde effekt til en gitt kostnad per kW. Dersom uttak utover abonnert effekt tillates, fastsettes en vesentlig høyere pris. Modellen innebærer at hver enkelt kunde må ta stilling til hvor mye effekt (gjennomsnittlig per time) han ønsker å abonnere på. Bryterfunksjonalitet i måler AMS-målerne kan fjernstyres og det er blant annet mulig å sette en øvre grense for effektuttaket. Utkoblbart forbruk Etter NVEs vurdering er det flere forhold som taler for at det i fremtiden ikke bør være tillatt å tilby reduserte tariffer for utkoblbart forbruk. Ordningen gir ikke riktig verdsetting av utkobling som et alternativ til nettinvesteringene. Konsekvenser En omlegging av hvordan nettleien blir beregnet i retning av at gjennomsnittlig forbruk i løpet av en time (effektuttak) tillegges større vekt, mens kundens samlede energiforbruk får mindre betydning... Insentivvirkninger NVE ønsker at kundene skal få nytte av smarte nettfunksjoner og ny teknologi. I tillegg til å gi en rimeligere kostnadsfordeling, kan effekttariffer bidra til at kundene ser mulighetene for deltakelse, for eksempel ved å installere teknologi med automatiske styringssystem som muliggjør rask respons på prisvariasjoner. Mer aktive kunder som følge av effekttariffer kan lette utviklingen av markedsbaserte løsninger for forbrukerfleksibilitet, og kan gi kundene større mulighet til å påvirke hva de skal betale i nettleie. ----------------------

Du har en vesentlig utfordring: Utstyret for hjemmeautomasjon er beregnet for innendørsklima. Klima i båt er vesentlig forskjellig; Høy fuktighet og kombinert med salt blir lett "døden" for slik "hjemmeelektronikk". Utstyret kan monteres i tette bokser av plast (ikke metall, pga at radiobølger skal kunne gå igjennom) . Neste utfordring blir da varmeutvikling. Det er nok relativt beskjeden varme slike enheter avgir og inne i en boks kan det da holde klimaet tørt og fint. Men det kan lett bli for varmt. Hvis man må benytte utstyr som avgir endel varme, da bør/kan/må dette monteres på kjøleribber evt en metallplate inne i en boks som er vesentlig større enn enheten. Men så er det dette med metall og radiobølger... Det bør kunne fungere, men må "prøves og feiles".

Ok, da bør du se etter z-wave utstyr.

Du skriver Telldus, det finnes mange varianter, hvilken har du?

Har også fundert noe på dette. I utgangspunktet tenker man at det bør kunne være noe å spare ved å koble ut noe forbruk i periodene med "peak" i strømpris. Men ... hvis "alle" kobler seg ut i "peak-perioder", da vil forbruket gå noe ned og prisen bør da også synke noe.... Effekten ved nattsenking blir mer tvilsom, da mye av det som spares i løpet av natta går med til oppvarming om morgenen: Peak i strømpris på morgenen kan lett gjøre nattsenking direkte ulønnsom. Kan bli noen uventede effekter av dette.

Klipper inn dette, Her finnes noe grunnlag for hvordan man kan styre forbruk etter pris,. Når den tid kommer... Electricity prices steering tellstick... by PetriK » Fri Nov 10, 2017 8:16 pm Found this nice software nordpool-ifttt by samuel rinnetmäki that sends messages to ifttt depending on nordpool prices. Did some finetuning for it like finding the cheapest and most expensive hours in a day (initially the software only worked with fixed prices which is nice but not really suitable to control hot water heater or EV charing). Basically you can set how many expensive and how many cheap hours you want to have in a day and the software controls thee rest. The old limits like 40c and 10c low are there still too. You can also limit how many consequent hours can be expensive or cheap e.g. to avoid a situation where house gets cold. Currently the messages are sent to IFTTT which is then linked with telldus but I will rewrite the code to use local tellstick api just in case the internet live.telldus.com is down when have a bit more time. It runs on node.js (v8.9 is needed) so you can have it on pc, linux, apple or almost any device. I installed mine on Synology NAS. Dev environment I use is Atom which runs node as part of the coding desktop making development extremely easy. Code is found here: https://github.com/PetriKarjalainen/nordpool-ifttt/tree/PetriK NPM installation packages is found here: https://www.npmjs.com/package/petrikarjalainen-nordpool-ifttt In case youre interested in co-implementing tellstick native api just drop me a line petrik (a) tikkari.net Here is console log for todays prices and what IFTTT events are created:[TAILING] Tailing last 15 lines for [all] processes (change the value with --lines option) /root/.pm2/logs/index-out-0.log last 15 lines: 0|index | Running at (UTC) 2017-11-10T19:18:13.817Z 0|index | CET Expensive hours: 8,17,16,13 0|index | CET Cheap hours: 1,2,23,0 0|index | Scheduling: Friday 4:00 26.65 nordpool-price-normal 0|index | Scheduling: Friday 9:00 38.27 nordpool-price-high 0|index | Scheduling: Friday 10:00 32.1 nordpool-price-normal 0|index | Scheduling: Friday 14:00 36.9 nordpool-price-high 0|index | Scheduling: Friday 15:00 35.63 nordpool-price-normal 0|index | Scheduling: Friday 17:00 37.17 nordpool-price-high 0|index | Scheduling: Friday 19:00 36.52 nordpool-price-normal 0|index | Scheduling: Saturday 0:00 26.06 nordpool-price-low

Noen tabber er større og noen mindre... På hytta dette: Skulle koble til en temperaturgiver (1-wire DS18B20) for kontroll av temperatur på toppen av borehull for vann. Giveren er koblet med 50 meter telefonledning lagt i rør og nedgravd. Koblet samtidig opp noen flere givere for kontroll på vannledning og avløp ++. Koblet så alt til en eksisterende og fungerende RJ11 hub (5 porters) med 433 Mhz sender: http://foogadgets.tictail.com/product/wireless-multi-sensor-mk3. Ingenting fungerte, alt døde... også det som hadde fungert.... Koblet fra alle de nye giverene. Da fungerte heldig vis de "gamle". Oppdaget etterhvert at en av de nye giverene var heit, ... veldig heit, ikke til å ta på. Viste seg å være feilkoblet i RJ11 plugg, hadde nok holdt den "bak fram". Koblet den fra, ... forsatt intet signal. Hmmm? Fjernet alle nye givere unntatt den til borehullet. Endelig kom signal. Ikke bare problem med feilkoblingen. Det ble også for stor last på strømforsyningen. Antagelig for lav spenning for senderen. Dette er siste lille del av "stort prosjekt": Vann & avløp for 3-4 hytter. Et par hundre meter grøfter... Kjekt å ha litt temperaturkontroll: Kunne i dag konstantere at nå, sist natt, da koblet frostvakten for vannledningen inn. Temperaturen ute < 0 og toppen av borehullet steg fra ca 6 til over 10 grader. Frostvakt-kabelen trekker strøm allerede ved +10 grader og mer. Den er derfor styrt direkte av en separat termostat, levert av elektrikeren. Dette var et lite problem. Men angrer på at vi bare la en telefonledning, burde være en cat6 eller noe med flere ledere. Men det var hva vi hadde der og da... og ikke sikkert vi klarer å trekke om.

Enebolig 130kvm + oppvarmet kjeller, 120kvm, 1976, Østlandet sørvest, To beboere, varmepumpe, 10kw el-sentralfyr, noe vedfyring. Varmekabel 2 bad, lav varme. Huset er etterisolert; Vegger økt fra 10 til 20cm, tak fra 15 til 45 cm, vinduer Nordan Ntech 0,7 (for passiv hus, samme vindusareal som tidligere) Estimert forbruk 14. til 15.000 kwt, hittil i år, tom sept, 10012kwt.. Forbruk 2016: 13142. Forbruk 2015, var bortreist jan - feb. Tidligere omkring 30-40.000 kwt (Maks var 43.000 kwt. Ingen tvil, det lønner seg med ekstra isolasjon, men det er en skikkelig "møkkajobb", særlig å isolere loftet, støv ... trangt ..

Det var et forsøk på å beskrive hovedreglen, men det er mange detaljer. En dimmer er vanligvis montert på en kurs for lyspunkt hvor belastningen normalt er liten, det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Den er antagelig utstyrt med en eller annen form for sikring slik at den ikke tar fyr ved overbelastning. f.eks Nexa LCMR 1000 har en utskiftbar sikring. Står mye av interesse her: https://elektrovg1.wikispaces.com/file/view/schneiderboka_handbok.pdf Og her: http://www.eaton.no/ecm/groups/public/@pub/@norway/documents/content/pct_471368.pdf

Jeg forstår regelverket slik at hvis belastningen ikke kan overstige hva bryteren er merket med, typisk taklys i boligrom, da kan den monteres fast på 16A kurs. En 10A bryter kan da altså monteres fast for å styre taklys selv om kursen er 16A. Hvis det er et uttak (stikkontakt) hvor man ikke kan forutsi last, da skal utstyr som monteres fast kunne ta hele lasten på kursen. Altså, en bryter som er merket med 10A kan ikke monteres fast på 16A kurs. Det må da monteres en bryter som er beregnet for 16A. En hvilken som helst (godkjent) veggplugg kan gjerne settes i et stikk med 16A sikringer, men da er det brukerens plikt å passe på at lasten ikke overstiger det veggpluggen er merket for.