roarfred

De to pinnene ligger bare til 3V3 via motstander, R1 og R3, eller ser vi på forskjellige tegninger?

Jeg har samlet litt dokumentasjon fra ulike kilder i en mappe her: https://github.com/roarfred/AmsToMqttBridge/tree/master/Documentation Mest oppdatert info for de tre målerne: Kamstrup: https://github.com/roarfred/AmsToMqttBridge/raw/master/Documentation/OBIS List Information - KAMSTRUP.pdf Kaifa: https://github.com/roarfred/AmsToMqttBridge/raw/master/Documentation/Kaifa HAN OBIS codes KFM_001.pdf Aidon: https://github.com/roarfred/AmsToMqttBridge/raw/master/Documentation/OBIS List Information - AIDON.pdf

Lol, da kunne vi jo målt effekten også

Takk! Leste forresten også noe om at det meste av oppkoblingstiden til WiFi var knyttet til DHCP, og at folk ved å sette fast IP kunne få en connection til på ca 200ms... Sjekk kommentarene under denne artikkelen (artikkelen er ikke like interessant som kommentarfeltet): https://openhomeautomation.net/esp8266-battery/ Får en til gjennomsnittlig sendetid på under 1s, og gjennomsnittlig stømtrekk på 80mA, så trenger en "bare" 40mA. Oppgitt strøm på HAN port er på 24V, så med Kaifa og Aidon skulle dette være godt innen rekkevidde. Og, med Kamstrup sitt intervall på 10s, så burde det også gå fint... Er ikke 100% sikker på hvordan dette skulle gjøres, tror kanskje en måtte timet når data ankommer, og så gå i sleep i noe slik som 1.5 sek, for å være sikker på å være våken når neste pakke kommer. Evt. kan en bygge en buffer utenfor ESP'en og kjøre vekking mens pakken mottas. Lukter litt av enda en microcontroller egentlig... Da kunne en jo monitorert både batteristatus og buffret innkomne data, og startet sending når en visste at batterikapasiteten var til stede. Er det bruksområder som sier at en trenger real-time data (eller, ikke real-time, de er jo buffret til 2s intervaller allerede inne i måleren)? Om en vil bruke machine learning el.l. til å detektere påskrudde apparater kan det kanskje være fint, men det bør fungere like bra om en får 5 separate pakker hvert 10. sek...

De må vel enten kjøre zigbee eller wifi? ikke begge deler? ZigBee er langt mindre strømkrevende enn WiFi. WiFi kan nok også kjøres i en low-power mode (i hvert fall har jeg sett slikt når jeg har satt opp aksesspunkt og lignende), men jeg kunne ikke finne at dette er støttet i ESP8266, i hvert fall ikke gjennom Arduino bibliotekene. Må du ha en ekstra ZigBee mottaker for dette er vitsen borte, men har du noe slik oppsett fra før så er det klart en fordel. Kjenner vi til om eks. IKEA sin sentral ville kunne fungert for dette? (Den skal visstnok fungere for andre ZigBee devices enn IKEA sine egne, men lurer på om det da kun er støtte for lyskilder)

Microkontrolleren er i seg selv nokså strømgjerrig, men WiFi vil naturlig nok trekke litt strøm. Mulig ESP32 er bedre på dette området, men jeg har ikke fått studert dette godt nok. Det finnes flere nivåer av sleep, men i dette tilfellet vil du fortsatt samle inn data. Å gå i low-power mode i en periode og så koble opp wifi, mqtt og sende har litt overhead i seg. Å gjøre noe slikt med sending en gang hvert minutt skal være helt ok, men hvert femte sekund tror jeg kan by på trøbbel. (Tror neppe du klarer å fullføre boot, wifi oppkobling, mqtt tilkobling og sending innenfor ett sekund) Kamstrup sier 6mA / 144mW på HAN porten, Aidon 30mA / 700mW og Kaifa 21mA / 500mW I et strøm-fritt miljø kunne det nok vært interessant å se på muligheten for drift uten ekstern strøm, men jeg er litt redd for at energien en legger ned her kunne vært brukt til mer verdiskaping andre steder. (Sånn sett fra mine øyne) Om noen vil sette seg ned å regne på hva en kan få til her, så er jeg likevel utrolig interessert

Kan nok legge til at dette vil kunne være mulig, men at det er to utfordringer: 1) AMS målerne har nokså ulik maks belastning på HAN porten 2) ESP8266 er nokså strømkrevende, i full WiFi mode. Denne kan dog kjøres ned i sleep, og rapportere på andre intervaller. Effekten vil da være at en kan få de samme data ut, men i bolker som da caches opp og sendes, eks. hvert 5. min. Her ville en i praksis hatt et lite lipo batteri som en ladet mellom sendingene.

Python er det jeg skammer meg mest over å ikke kunne noe som helst om Har alltid tenkt det har vært et lettvekt språk for spesielt interesserte, men det har dukket opp litt for ofte i medier de siste årene til at en kan være komfortabel med å vite så lite som meg...

Hadde vært artig å se hvordan de beregnet dette, ja 300MB på et døgn er ca 3500 bytes hvert annet sekund. Med tanke på at effekten som pushes på dette tidsintervallet er representert med 4 bytes, så snakker vi neppe om nobelpris i komprimeringsalgoritmer...

Fikk en pakke med ulikt slikt utstyr denne uken. Funker greitt å kommunisere med, selv om det ikke er noe åpent API ennå. Diverse løsninger ligger på github, eks. https://github.com/morzzz007/node-tradfri Nøkkelen til kommunikasjon er COAP protokollen. I prosjektet ovenfor er det eksempler på ferdig bibliotek for linux og mac, men en lang rekke implementasjoner finnes tilgjengelig, se her: http://coap.technology/impls.html Jeg ser for meg å lage en enkel Trådfri <-> MQTT bridge der jeg kan motta MQTT meldinger når ting endrer seg og sende MQTT meldinger for å styre tingene... når tiden stekker til

Dette stemmer med domeneregistreringen, men tror heller det er Smartlab Hvaler AS som står bak: (stemmer med oppgitt adresse, styreformann er samme person) https://www.proff.no/selskap/smartlab-hvaler-as/vesterøy/teknisk-prøving-og-analyse/IF58NGQ10L1/ Bra initiativ da! Men, kanskje litt tidlig i utviklingsfasen Edit: Litt mer info her, så litt mer skikkelig ut: http://www.effektmax.no/redbridge Edit2: Digi.no har også skrevet om dem: https://www.digi.no/artikler/skal-samle-inn-minst-300-megabyte-i-dognet-fra-hvert-hjem/349736

Med separat godkjent strømforsyning som er godkjent og ESP12E/F så burde vel ikke dette være noe problem?

Takk for det og takk for bidrag Ville bare tipse om at det var samlet litt allerede om du ikke hadde sett det

Det stemmer at en her har tatt utgangspunkt i en "basis" kunnskap om arduino, ESP8266 og lodding. Siden det finnes en lang rekke artikler og forum som dekker "getting-started" med disse teknologiene, så har jeg ikke brydd meg så mye med dette. Spesielt i denne fasen har det vært litt prøving og feiling, og da tror jeg det ville blitt litt mye basic support, om en skulle lagt opp til noe enklere, i stedet for å bruke kreftene på å løse de faktiske problemene. Så er kanskje spørsmålet, har du interesse av å lære disse tingene, for å kunne bygge forskjellige typer sensorer, eller vil du bare ha tilgang på data fra strømmåleren? Hvis det siste er tilfellet, så blir det etter all sannsynlighet mulig å kjøpe slike dingser fra ulike leverandører, med abbonement mot et dertil egnet API. Litt å ha i bakhodet her at den løsningen som github-prosjektet dekker ikke gir deg direkte tilgang på dataene heller, uten at du enten har en MQTT server eller om du koder noe helt eget i Arduino koden. For ESP8266 vil jeg gjerne anbefale videoene til Andreas Spiess: https://www.youtube.com/channel/UCu7_D0o48KbfhpEohoP7YSQ Disse er spesielt bra om en har litt Arduino-erfaring.

@arneolav, du finner mye av dette samlet under documentation mappen i github prosjektet: https://github.com/roarfred/AmsToMqttBridge/ Ang. frekvens ser vi at data kommer hvert annet sekund (ikke hvert 2.5), fra Kaifa. Kamstrup sender hvert 10. sekund og Aidon har vi ikke fått kontakt med ennå, men siste dokumentasjon fra dem sier at det vil ligne veldig på data fra Kaifa. M-Bus tror jeg bare er brukt for det elektriske laget, og ikke for logisk protokoll. Dessuten brukes her push, slik at en ikke trenger å spørre etter data. I prinsippet kan du level-konvertere (ca 25V/12V til 3.3V/0V og koble til med en terminal som da vil motta strømmende data) Jeg har et annet prosjekt som implementerer med mer fullstendig M-Bus protokoll, der arduino må spørre etter data. Se evt. https://github.com/roarfred/MBusMqttLogger

Bare en test for å kommunisere med z-wave over MQTT. Har hengt en boblejakke over varmelampen, naboene klaget på at den blinket slik

Jeg bor i Etne, en times kjøring innover i landet fra Haugesund. Ikke særlig til vintre her, men vi får typisk et par døgn i året der vi kryper under 10 blå Her kan du se litt mer data live: http://etne.ro4r.no:4999/ui/#/0 (Ser at jeg må smoothe kurvene for effekt og virkningsgrad litt nå som det er kommet inn litt data)

Ikke enkelt å få det til selv i hvert fall. Slike pumper burde da vært levert med en måler på sekundær-siden, tilsvarende den zenner måleren som jeg har, da kunne de vist avgitt energi ved å se hvor mye varme som forsvant fra hvor mye gass... Det sagt, så skulle de selvfølgelig hatt alt dette innebygget, og et display på framsiden som viser at pumpen til nå har spart deg for XX kr / YY kWh

Takk for input, det er fikset!

Jeg er også enig i at en stort sett vil få høyere virkningsgrad enn 1, men selv sett bort fra selve investeringen, så er det forskjell på netto og brutto virkningsgrad. Pumpe står utendørs, hos meg sendes i en sløyfe ut av huset, pumpen skal avrimes, vifter og pumper skal ha strøm osv. Poenget mitt er å finne fram til en mer riktig årsgjennomsnitt av virkningsgraden når alle disse faktorene er tatt med i betraktningen. Først da kan en regne på om investeringen er riktig eller ikke. I mitt tilfelle er varmekablene fortsatt samme vannrør støpt ned i gulvet. Valget stod mellom å varme opp vannet rent elektrisk eller med varmepumpe. Fikk fikset temp-sensor inn i vannstrømmen i kveld, så da får vi se etterhvert hva som kommer ut:

Jeg fikk kontakt med montøren og har purret litt på å få fullført installasjonen slik at jeg kan gjøre noen reelle målinger. Kanskje noen kan ha glede av de også, om ikke annet for å se hva som kan være realistiske tall å putte inn i regnestykket. Litt om systemet jeg har: Huset er bygget i 2009 og er en relativt liten enebolig, bygget i tre. Sannsynligvis en av de siste som ble bygget med 6 toms vegger. Rundt 75 kvm grunnflate og halvannen etasje. Ingen kjeller. I første etasje er det nedstøypt vannbåren varme i alle rom, fordelt på tre kurser (soverom, bad og kjøkken/stue). Varmepumpen er (nå) en Carrier "monoblokk" 30AWH 008. Tror 8-tallet her angir noe slik som maksimalt tenkelig avgitt effekt i nedoverbakke og hjemlengsel, og det er nok godt i overkant av hva som trengs her. Denne pumpen tok over for en tidligere modell som røk da det gikk frost i varmeveksler. Da denne røk satt jeg med fint fungerende varmeanlegg likevel, bare at oppvarmingen skjedde fra elektriske elementer i varmtvannstanken. Det finnes ingen kjøling, og heller ingen andre komfort-relaterte fordeler med å kjøre varmepumpe istedet. Dette er dermed utelukkende et spørsmål om en ønsker å investere en viss pengesum i å spare penger i det lange løp. For min del kostet det ca kr. 79 827,50 å få inn ny pumpe. Dette inkluderte da mva, og også en energimåler for tilført elektrisk strøm og en måler for avgitt varme. (Takk til forsikringsselskap, Enova og andre støttespillere!) Den elektriske energimåleren er en veldig enkel måler som ser ut som en liten 1-fas sikring og monteres i sikringsskapet. Noe slik som dette: Fra denne kan en lese total energi (i kWh siden installasjon) på displayet, og en vil få ut en blink og et elektrisk signal (open collector) for hver Wh som ble brukt. (ja, 1000 for 1kWh). Dingsen er koblet til en egen kurs som forsyner varmepumpe, sirkulasjonspumper og elektronikk-kort i fordelingsskap for vann-kursene. Måleren for avgitt energi er en Zenner C5 av typen med et s.k. skovlhjul og to temperatursensorer. Denne gjør en litt mer komplisert jobb, idet den måler vannstrøm og måler temperatur før og etter varmepumpen. Ut fra dette kan den vite at å varme opp en liter vann (et kilogram strengt tatt) trenger 4180 joule, for 1 grads økning. I tillegg kan den fortelles hvor mye glykol en har i "varmevæsken" og skjønne at en viss prosentsats her gir litt annerledes varmekapasitet. Ut fra det hele kan en lese av data på display eller, hvis en våger få litt skitt under neglene, lese det ut av M-Bus med en arduino Arduino-tingen som da kan samle sammen info ser gjerne slik ut: (Samme tingen her kan da samle inn pulsene fra elektriske meteret og fra Zenner måleren) Det hele fores så inn på en MQTT, hvorfra en da kan gjøre hva en vil med dataene. Min tanke er da at en mulig kan gjøre en mer reell måling av hvor god en varmepumpe egentlig er, og kanskje sette opp et regnestykke for om hvor mye en egentlig tjener på å gjøre en slik installasjon. Min leverandør viser til datablad som oppgir ca. 4 som en virkningsgrad (COP) på varmepumpen. Blir nå spennende å se hvor nærme vi kommer....

Kjører du noen form for måling på forbruk og/eller avgitt energi?

Ang effekt av nattsenking, så har jeg snakket med flere leverandører som har påstått at nettsenking bør unngås, fordi det har liten effekt og skal slite mer på varmepumpen. Samtidig har jeg to kamerater som gjør nettopp dette og begge har målt god gevinst på det. Her er to ting jeg mener taler for nattsenking: 1) Med en bolig med et gitt varmetap vil du aldri tjene noe på å holde en høy temperatur. Det finnes en vrangforestilling om at det koster mer å slippe ned temperaturen og så varme opp igjen, men dette tror jeg du må lete i alternative fysikkbøker for å finne bevis for. Hadde en kunnet måle tapt energi fra et hus, så er den garantert større jo større forskjellen er mellom inne og ute-temperature, og det er nettopp denne energien som en må tilføre for å holde temperaturen stabil. 2) Mekanisk slitasje på pumpen. Her kan det være at jeg ikke forstår alle detaljer i en slik pumpe, men hvis vi tenker oss at en varmepumpe er termostatstyrt, så vil den uansett skru seg selv av og på hele tiden for å holde en jevn temperatur. Forskjellen vil være at pumpen får en liten fri-periode når en justerer ned termostaten og så en liten hard-økt når termostaten skrus opp. Hvis det er antall oppstarter som sliter på pumpen, så vil dette gjøre at en over et døgn får færre slike. Hvis det derimot er en svakhet i pumpene at de ikke tåler å være avskrudd (!) eller at de ikke tåler å jobbe hardt, så er det mulig noe her. Ser det derimot som lite sannsynlig. Når det kommer til forskjeller på luft/luft og luft/vann, så tror jeg luft/luft har mindre "overhead" når den ikke avgir effekt. Dvs. jeg tror at luft/vann systemet har mer sirkulasjonspumper og tap pga at varmt vann sendes ut av huset, også når pumpen ikke jobber. Under mest effektive produksjon, så har disse pumpene en noe høyere virkningsgrad, sannsynligvis fordi en har et mer temperatur-stabilt medie på innsiden (altså vann istedet for luft), men dette er ikke dramatisk. Hos meg har jeg montert en liten måler på den kursen som varmepumpen står på. (Puls-giver i prinsippet, men jeg leser den inn via en arduino/ESP8266 sak) På avgitt-siden har jeg en Zenner måler, som måler flow (antall liter i timen) og temperatur før og etter pumpen. Denne måleren har en M-Bus utgang hvor jeg kan polle verdiene, også gjort via samme arduino. Et av parametrene fra denne boksen er også avgitt effekt, men det som er litt synd er at når temperatur-forskjellen blir negativ, så viser den 0kW avgitt i stedet for å vise negativ effekt. Heldigvis fungerer naturlovene her også, og en kan regne seg fram til den egentlige gevinsten/tapet. Alt burde dermed ligge til rette for å gi et godt svar hos meg En liten utfordring ligger imidlertid i at zenner-måleren min har to temperatursensorer, hvor dene ene er fabrikkmontert inne i vannstrømmen og den andre er en løs måler. Montøren teipet først denne rundt et kobber-rør, noe som viste seg å ikke være så bra, men etter noen forsøk på å få denne endret til å ligge inne i vannstrømmen gav jeg litt opp. Kan se ut som dette er et tema som er interessant og at jeg skal gjøre et nytt forsøk...

Har hatt noen tanker i hodet om at varmepumper kanskje ikke er fullt så effektive som de utgir seg for. Har prøvd å lete litt etter dokumentasjon på slikt, men har ikke blitt så mye klokere. Det hele startet for meg da min luft-til-vann varmepumpe gikk ad-undas her for etpar år siden. Huset mitt er relativt nytt og har vannbåren varme i gulv i første etasje, og i prinsippet ingen oppvarming i andre etasje. Da pumpen røk var jo all infrastruktur på plass til å varme opp huset med vann likevel, dvs. der er en dobbel-mantlet VVB med 3x5kW varmeelementer og derfra et styringssystem for dette varme vannet som fortsatt fungerer. Prisen for å få inn en ny pumpe ender på ca. 70000, og det er ikke helt gitt at det er en god investering. Da jeg fikk ny pumpe var jeg også i kontakt med enova som gav litt støtte hvis jeg kunne montere en energimåling. De hadde dog ingen krav til hva denne skulle måle. Det jeg er litt betenkt for er at jeg kan ha valgt en modell større pumpe enn jeg hadde trengt, og at denne mulig har et forbruk i stille perioder som gjør at gevinsten er langt mindre enn en får presentert. Det er fort gjort å høre at varmepumpen gir deg 4-6 ganger ut den effekten du putter inn, men det er øyeblikksverdier, og ikke et gjennomsnitt over et døgn. En slik pumpe skal med jevne mellomrom avises og vifter skal surre og gå, så i perioder der en ikke kjører på full guff, så fyrer en egentlig for kråkene. Spørsmålet er da om noen har klart å måle total forbrukt og avgitt energi, og om det finnes noe data som kan si om slikt egentlig svarer seg?

Dette var litt rart. BKK bruker Valider (kanskje de også er Valider, eller eier Valider?), som er det samme selskapet som nyttes av Etne E-lag som jeg har. Hos meg åpnet de mandag etter at jeg sendte dem en e-post søndag. Har det fra veldig uoffisielle kilder at selve åpningen er det Valider som gjør, og at det foreløbig er en liten manuell jobb... Hvis en går inn på www.valider.no og ser på eiere, så ligger BKK øverst og Etne nederst