berland

Jeg tror ikke jeg har sett alle disse valgene i OpenHAB sin versjon - det mangler kanskje noe i Z-wave-databasen til OpenHAB. Mine Multireg-termostater har jeg aldri observert jage slik (ved å titte på det røde lyset eller lytte etter relé-klikking). Det jeg stusser mest på er begrepet ' energy save' for en varmekabeltermostat? Hva er det å hente med varmekabler med effektivitet 1? (sett bort fra tidsstyring som ikke termostaten passer på selv)

Jeg har analysert min egen varmepumpe i forhold til temostaten skal være konstant døgnet rundt, eller natte- og dagsenkes, og konkluderer fortsatt med at slik temperatursenking er lønnsomt; http://byggebolig.no/luft-luft-varmepumpe/dag-og-nattsenkingseffektivitet-l-l-varmepumpe

Jeg har en Aotec Z-wave garasjeport kontroller men har lyst på flere features i den og vil gjerne bygge selv (etter suksess med lysbryteren) Har kjøpt inn en Raspberry Pi Zero Grove PI zero hat SHT31 temp/humid sensor for GrovePI 2 stk Grove ultrasonic reader 1 stk Grove dry-reed relay Med disse skal jeg klare åpne og lukke porten (bare å sette releet på i et par tidels sekund) og jeg kan lese temperatur og fukt. Den ene ultrasoniske avstandsmåleren skal jeg bruke til å måle posisjon til garasjeport (monteres der porten kommer opp når den er åpen), og den andre avstanden ned til bakken (1 meter avstand betyr at bilen står der, 2 meter betyr ingen bil i hus). Har vurdert kamera også, men det får bli en annen gang. Foreløpig er konseptet bare bevist i stua, installasjon i garasjetaket blir en annen dag.

Siste døgns prisvariasjon har vært mellom 36 og 41 øre. Når nettleia er konstant så er neppe dette stor nok forskjell til at det er vil være noe å hente på å styre oppvarming etter denne prisbanen (for mitt hus ihvertfall). Håper prisvariasjonene blir større etterhvert - da blir det noe å hente for oss med smarthus. Tibber API er sikkert på plass før prisvariasjonen blir stor nok

Jeg har ikke forsøkt å legge til sensorer via API, jeg har kun gjort det via app'en. API'et bruker jeg pr. i dag kun til å hente ut strømpriser, men håper det kommer mer funksjonalitet der etterhvert.

Du gir Tibber tilgang til dine sensorer. Tibber har tilgang til temperaturmåleren i Sensibo-enheten som styrer varmepumpa mi (denne Sensibo-dingsen fikk jeg via Tibber). I tillegg har jeg lagt inn noen data fra min Netatmo (stuetemperatur og utetemperatur), alt gjort via app'en. Så må du gi Tibber et hint om når på døgnet du trenger varme, det kan også gi via app. Dette er tilstrekkelig med data for at en god nok algoritme skal kunne regne ut en optimal oppvarmingsplan for deg. Algoritmen er "enkel" hvis man skal optimalisere på strømforbruk med varmekabler, da er det bare å sette i gang oppvarming så seint som mulig. Vanskelig blir det når man skal ta hensyn til varmepumpers varierende effektivitetsgrad (høyere effektivitet på lav effekt, høyere effektivitet hvis vedlikeholdt etc), prisoptimalisering, utetemperatur, husets isolasjonsgrad og så videre. Med tilgang til strømforbruk pr. time, kunnskap om varmepumpene i et hus og ute og inne-temperatur kan man fra disse dataene trolig regne seg fram til et tall på hvor godt isolert huset er, og bruke det til ytterlige forbedring av modellen (har du el-bil så må det nok korrigeres for, hvis ikke kan man kanskje anta at det meste av brukt strøm ender opp som husoppvarming).

Nattsenking er enda mer effektivt med ineffektiv oppvarming (varmepumper blir forøvrig mindre effektive over døgnet når man gjør nattsenking, men ikke så mye at det ikke lønner seg) Sammenlignet med "dum varmestyring", så vil nok fortsatt prisoptimalisert varmestyring gi mindre strømforbruk. Jeg tror det er mulig eller vil bli mulig i Tibber API'et å få ut en kjøreplan for hvordan jeg bør styre varmen for prisoptimalisering hvis jeg ikke vil programmere det selv.

Hus fra 60-tallet - etterisolert, 190 kvadrat pluss 70 kvadrat delvis oppvarmet garasje/hobbyrom inntil huset. Estimerer at jeg skal ende på ca 27000 for 2017, det er framgang siden de foregående årene. Smart varmestyring har huset kun hatt i 2017 på luft-luft varmepumpe og på 5 av ca 10 varmekabler. Fra Yr sine sider finner jeg at gjennomsnittstemperatur i 2014, 2015 og 2016 var 5.3, 4.2 og 4.0 som jeg antar har innvirkning på variasjonen. Isolasjon rundt 10-15 cm i vegger. Ukjent isolasjon under flisegulv i kjeller. 30 cm mot kaldloft. 20 år gamle vinduer.

Ja, jeg tenker litt i sånne baner. Det eneste som mangler er automatisk strømavlesning hver time. Gitt dette så kunne jeg ha programmert deretter, jeg har allerede tilgang til mine egne timespriser via Tibber-API. For øyeblikket så styrer jeg varmepumpe og varmekabler for å minimere totalforbruk av strøm. Hvis det skal optimaliseres for pris, og prisen varierer mye gjennom døgnet, så kan prisen jeg betaler gå ned, men totaltforbruket av strøm vil gå opp. Fordelen ligger hos netteier som slipper å dimensjonere for strømspike om morgen og ettermiddag, som jeg nå bidrar til gjennom automatisering. Med gammelt etterisolert 60-tallshus er det forøvrig noe begrenset hvor mye jeg nytte jeg kan dra fra slik optimalisering, da varmen av den kwt jeg brenner av om natta fordi prisen er lav kanskje har forsvunnet helt om morgenen. Å optimere dette vil kreve endel hus-spesifikk analyse. En form for energilager i huset vil gjøre det betraktelig lettere å utnytte, f.eks. en varmtvannstank som kan varmes opp ekstra mye, eller (bil)batteri.

Når de bruker timer/dager/uker før de begynner å lade, så hjelper det også med riktig trykking på power/volum-knappene. Før jeg skjønte dette måtte den ene 7" typisk ligge til lading i tre uker før den tok lading og begynte å virke.

Takk, den tråden fant jeg ikke i søket mitt! Det ser i det minste ut til å være samme problem.

Ja, det har jeg vært borti mange ganger. Det kan som regel løses med nok magisk trykking på power/volum-knappene i "riktig" rekkefølge og så videre. Jeg mener å huske at det går an å 'resette ladekretsen' og du finner kanskje noen treff hvis du søker etter dette sammen med navn på nettbrettet ditt.

Jeg har en (av fire) Fibaro Wall plug som feiler etter noen uker. Jeg kan fjerne den fra Z-wave nettverket (Aotec USB-modul og OpenHAB2), legge den til igjen, og så går det noen uker, så er pluggen død som rapportert i OpenHAB. Jeg gjetter på at noe er galt med selve pluggen siden det er bare denne som feiler slik, og debugging er ganske kjedelig når det går to uker før man får noe respons. Jeg kan skru av og på strømmen med å trykke på knappen, men Z-wave kommunikasjonen virker død. Usikker på om jeg skal forsøke reklamasjon - den vil jo mest sannsynligvis virke (ihvertfall i første omgang) hvis den testes i nytt Z-wave nettverk. Noen som har vært borti lignende? Noen som har noen gode debug-teknikker? Hadde jo vært kjekt å hatt annen Z-wave kontrollerhardware, og annen programvare, men det vil ta mye tid og dyrere i innkjøp enn å bare kjøpe ny.

Loddet transistorer og motstander på et "eksperimentkort" fra kjell.com, og plugget inn i fire GPIO-plugger på en Pi. Gjenstår å putte elektronikken i en plastboks eller noe, håpe at alle loddinger holder og gjemme det bort. Ser for meg å lage en Python-kode som lytter etter MQTT-meldinger om å skru av/på lys (evt. dimming), og koble OpenHAB mot MQTT for å sende kommandoer for å skru av/på.

Virker! En NPN transistor (S8050) med Collector koblet til A, Base koblet til GPIO gjennom 1kOhm motstand, og Emitter koblet til jord på raspberry pi og på fjernkontrollen. En ledning koblet fra 3.3V på Pi til fjernkontrollens +. import RPi.GPIO as GPIO import time GPIO.setmode(GPIO.BCM) GPIO.setup(18, GPIO.OUT) GPIO.output(18, True); time.sleep(0.1); GPIO.output(18, False) tilsvarer da et tidels sekund på en bryter.

Jeg kan også kortslutte A mot minus, det har samme effekt som å kortslutte mot B (og tilsvarende for de tre andre kontaktene). Er det da mulig å bruke en transistor koblet til A, til GPIO (base) og til minus?

Det stemmer, det er slik kortslutning jeg ønsker å få til, og jeg får det til ved å sette en ledning mellom A og B. Jeg har et stort 8-kanals rele (laget for Arduino 5V), men dette virker litt overkill å bruke her. Og jeg har heller ikke fått det til å virke ennå. Lurer også på om det finnes en løsning der jeg bare kobler en GPIO-pinne på enten bare A eller B, og så får simulert tastetrykket slik - det halvverer loddebehovet (jeg antar at å lodde rett på dette kortet som totalt nybegynner innebærer en viss risiko for å ødelegge det).

Jeg har begynt på mitt aller første elektronikkprosjekt, og vet ikke om jeg prøver på noe vanskelig eller lett. Jeg har Gira Funkbus fjernkontroll som styrer lys i huset trådløst, og Gira er gammelt og proprietært, og ikke lett å få integrert i smarthuset (OpenHAB). Jeg har derfor åpnet en liten håndsender og ønsker å simulere "tastetrykk" ved hjelp av en raspberry pi. Jeg har kommet så langt som å ha byttet ut CR2032-batteriet (3V) på fjernkontrollen med 3.3V fra Raspberry pi, dette fungerte ihvertfall, men skjønner ikke helt hvordan fjernkontrollen egentlig virker. Med strøm tilkoblet, så er det alltid 3 (3.3V fra pi) mellom A og minus (-). Når jeg trykker ned knappen (over A og B) så kortsluttes A og B, og det sendes ut et radiosignal fra enheten (og lyset slås på). Når dette skjer er det 0 V melllom A og minus. Jeg klarer ikke måle strøm mellom A og B når knappen trykkes ned. Den grå sylinderen antar jeg er en kapasitans, med tekst "2A 100 6.3V". Den har kanskje noe med det å gjøre. Jeg har tilgang til en liten NPN transistor som kanskje kan hjelpe. Tenkte først at det kunne være nok å koble en GPIO-pin rett på A eller B, men har ikke fått til noe (og har heller ikke ødelagt noe elektronikk - men det skjer kanskje med mye prøv og feil). Noen som kan hjelpe?

Du får til dette ved å installere Zanzito-appen. Den kan rapportere alle telefonens sensorer via MQTT. Jeg bruker den til å "overvåke" batterinivå alle telefoner og nettbrett i familien. Det er også muligheter for å styre kamera men det har jeg ikke testet.

Jeg har en løsning med Fully Browser som jeg forsøkte i et par uker med en gammel Galaxy Tab 2 (10"). Nettbrettet hadde Android 4 og var ulidelig treigt, og Fully-browseren (browser tilrettelagt for kiosk-mode) krevde nyere Android. Jeg fikk lagt inn Android 6 ved rooting av nettbrettet og custom firmware. Det ble litt ustabilt (en reboot i døgnet) samt at nettbrettet fortsatt var ulidelig treigt (når man trykker på knapper, eller forsøker å oppdatere skjermen). Så jeg gav opp og kjøpte nytt 10" nettbrett til noe over tusenlappen. Da virker også bevegelsesdeteksjon via kamera, som ikke virket på det gamle nettbrettet.

Lagde en Python-løsning i dag for å koble sammen strømforbruksdata fra Smappee-måleren (via API-modul fra github) og prisdata fra tibber sin API (Python3 API-modul), og beregne kumulativ daglig kostnad. Kostnaden er forsåvidt noenlunde teoretisk, da hva jeg faktisk betaler kun beregnes ut ifra månedlige manuelle strømavlesninger. Pandas-biblioteket i Python brukes til å gange sammen 5-minuttsforbruket fra Smappee med priser som er gitt på timesbasis.

Ja, Gira-Funkbus-dimmerene fungerer fint med LED. Alle (50-60 stk) halogen-spottene ble byttet i vår (bortsett fra et fåtall som ble igjen for å unngå flimring). Full ned-dimming er forsåvidt mye lysere enn det var med halogen.

Planer i høst er å bygge min første RaspberryPI med sensorer. Jeg har bestilt 4 stk Sensirion-sensorer jeg skal koble til en PI via i2c for å måle temp og fukt i hvert av kammerene i ventilasjonsaggregatet på kaldloft. Avhengig av hva nytte jeg ser i dataene skal jeg vurdere om noe skal styres utifra dette (fukt fra bad f.eks, kondensfare på kaldloft, strømsparing). ledninger Belysningen i huset er allerede irriterende smart, men kun trådløse lysbrytere i huset som kommer fra Gira og går på en proprietær FunkBus-protokoll (866 Mhz, kryptert). Jeg har en liten enkel løs fjernkontroll med kun fire trykk-knapper som er i stand til å skru av alt lys - på denne har jeg tenkt å lodde på ekstra ledninger slik at en Raspberry PI kan "trykke" for meg. Jeg har søkt på nett jevnlig etter løsninger for å integrere min Gira med OpenHAB, men ingen løsninger har dukket opp. RFLink kan fås med programvare for å lese av Funkbus ser det ut som, men ikke sende kommandoer, så da har jeg avventet innkjøp av det. Antar det er teoretisk mulig å kjøpe dyr Gira-maskinvare, og koble det med OpenHAB via KNX, men det frister lite.

Interface til systemet har vært OpenHAB sin Basic UI siden starten, og hvor toppen ser ut som i vedlegget under. Denne har jeg tilgang til utenifra via OpenVPN og OpenHAB for Android. For to uker siden tok jeg meg endelig tid til å teste ut HABPanel, og WAF økte markant. Jeg fikk laget til noen paneler med diverse sensorer og kommandoer, og det henger nå et nettbrett ved utgangsdør som kan åpne garasje, skru av varme/radio (selv om dette gjøres automatisk hvis alarm skrus på) og som viser meteogram og siste radarbilde. Visuelt er ikke HABPanel helt up to speed, men dette får jeg klare vente på til noen fikser, eller bidra selv til. Dataanalyse gjør jeg via ørten plott satt opp med Grafana (som leser direkte fra InfluxDB som OpenHAB sender alle data til). Denne er jeg godt fornøyd med. I denne byggebolig-tråden har jeg dratt analysen litt lenger med direkte Python-analyse av tall i InfluxDB.

Noen regler som er satt opp: Garasjen er isolert og frostfri. For å unngå rustfare står en avfukter og holder RH under ca 60%. For å spare strøm har jeg også stryring av vifter som ventilerer garasjen hvis duggpunktet utendørs er lavere enn innendørs. Siden viftene bråker en smule, så skrus de automatisk av hvis garasjeport er/står åpen, eller hvis min telefon kobler seg opp på wifi-aksesspunktet som gjelder der. Vifter går heller ikke på hvis det vurderes å være for kaldt innendørs. Triggerpunkt for duggpunktdifferanse som kreves er avhengig av hvilken RH som er i garasjen. Noe mer beskrivelse ligger også på en tråd på byggebolig Varmepumpe og varmekabler går på timeplan, hverdag og helg. Varmepumpa står rett ved terrassedør, så til neste sommer får jeg testet integrasjon mot (uinstallert) terrassedørsensor, som skal skru ned varmepumpa om den døra står åpen i mer enn ett minutt. Hvis boligalarm slås på, betyr det at vi er borte, og da skrus all varme ned. Varme slås på når boligalarm skrus av. Lyd fra en squeezebox-høyttaler skrus ned når TV skrus på. Bindingen mellom OpenHAB og LG TV er ikke 100% stabil (vet ikke hvilken side ustabiliteten sitter på), men for å finne ut av om TV har kommet på klarer jeg meg med Network-binding i OpenHAB som får med seg om TV blir pingbar. Det står en kompressor i en lydisolert kasse i verkstedet, og den vil jeg ikke skal gå i tide og utider. Kompressor har kun strøm hvis temperatur i kassen er under 25 grader, når det ikke er natt, og når vi er hjemme. Vurderer å kreve wifi-tilkobling til riktig aksesspunkt også. Noe mer info finnes også her på byggebolig. OpenHAB kan sende beskjeder til min mobiltelefon via Pushover ved diverse hendelser. Ventilasjonsanlegget går på normal-hastighet og med ettervarmer alltid avskrudd til vanlig. Hvis CO2-nivå i stua er høyt går ventilasjonen på maks. På dagtid kan ventilasjonen gå ned på minimum hvis CO2-er lavt eller hvis vi ikke er hjemme (alarm påskrudd). Hvis det blir "for varmt" i stua, går ventilasjonen på maks, varmegjenvinner blir avskrudd. Når ny enhet (telefon/nettbrett/datamaskin) kobler seg til nettverket (kablet eller trådløst) får jeg beskjed om det (dnsmasq sender mqtt-melding til OpenHAB, som varsler min telefon).