berland

Eclipse IDE trenger man kun for å gjøre utvikling på OpenHAB. For vanlig bruker-installasjon av OpenHAB er det bare java runtime som må være på plass.

En liten vurdering av søndag som var, hvor strømprisene var (rekord?)høye for sesongen: Først jobben datamaskinen gjorde klokka tre natt til søndag for hvordan den trodde strømforbruket skulle være, og den fant ut at det var 18 øre (!) å spare pga prisøkningen kl. 17:00. Av diverse årsaker (vanskelige) så ombestemmer den seg kl 15:00 for å starte forvarming akkurat da og ikke kl 16:00 som den nattlige analysen tilsa, det ser jeg igjen i faktisk strømforbruk i Grafana-plottet under. Pga. forvarmingen får jeg et voldsomt forbruk i to timer (og ja, det merkes at det blir godt og varmt , høy WAF når man forklarer at dette er for å spare penger) Men i forhold til den maskinlærte planen over, så faller ikke strømforbruket til null i oppvarming i de dyre timene. Og da er jeg redd at besparelsen ikke er tilstede, det er mer fristende å tro at forvarmingen heller bidro til 10 Kwh ekstra forbruk (og desto mer behagelig temperatur). Alle varmekabeltermostatene uten gulvsensor er medskyldig i dette. Heatit med luftsensor er som kjent ikke noe særlig, og den vil ikke skru seg av etter en time med forvarming, og de har jeg endel av. I tillegg har jeg underdimensjonerte gulvkabler i kjellergang som trenger stå på kontinuerlig hele dagen for å holde lunk i gulvet. Dette passer dårlig sammen med forvarming, for at forvarming skal ha noe for seg, må man ha mulighet for å guffe på.

Noe oppdatering etter en høst med lite variasjon i priser og lite forvarming. Grensa for hvor mye strømprisen må stige har senket seg til 6% hos meg, jeg har byttet "temperatursensoren" til maskinlæringen fra stuetemperatur, til fraluftstemperaturen i ventilasjonsanlegget. Denne gir et bedre tall på temperaturen i hele huset. Denne temperatursensoren faller 2 grader ved natt og dagsenking. I 6% prisstigning som krav, så tilsvarer det en utregnet U-verdi for hele huset på ca 0.5. Irriterende nok har jeg også en annen virtuell temperatursensor som hele tiden gir middelverdi av et par utvalgte temperatursensorer (Group:AVG i OpenHAB). Denne vandrer bare 1-1.5 grad mellom dag/natt-senking, og komfort (termostatene settes 5 grader ned natt/dagtid). Kjører jeg maskinlæring på denne, så trengs det bare 1.5%, som tilsier at jeg omtrent hver dag skal gjøre forvarming pga. pris. Dette tror jeg ikke gir et riktig bilde av hva som er lønnsomt. Jeg trekker ut varmtvannstanken sitt forbruk fra regnestykket, spesielt etter at jeg begynte med å kun ha den på om natta, ellers vil den lage mye støy til maskinlæringen. Varmepumpa har jeg også prøvd å kompensere for virkningsgrad, da den kilowatten av totalt strømforbruk som brukes av varmepumpa gir mye mer varme i forhold til kilowatten som brukes av varmekabler. Det har likevel ikke gjort underverker med modellen.

Mine 162 W tilsvarer en U-verdi på ca 0.5 for hele huset for en vill gjetning av overflateareal (vegger + takflate) fra kart.finn.no. Ikke helt passivhus, som skal være på 0.1-tallet.

Varmetapet til hele huset er ganske lineært i forskjellen mellom inne- og ute-temperatur. Så når du har senket temperatur inne, så forsvinner det færre watt ut gjennom veggene for samme utetemperatur. For konstant strømpris og oppvarmingskilder med virkningsgrad 1 (direkte el-varme), så vil det *alltid* lønne seg å senke temperatur for så å øke den igjen, om det så er for en kort periode. Når strømprisen endrer seg, så endrer regnestykket seg tilsvarende, som man med store variasjoner kan utnytte. For bedre varmekilder enn direkte el-varme, som varmepumper, så må man ta hensyn til at de får dårligere virkningsgrad jo mer man presser dem, som å forsøke å få til rask oppvarming.

Jeg beregner dette for hele huset mitt jevnlig, og for øyeblikket er svaret 162W på spørsmålet: Hvis huset holder konstant inne-temperatur, hva er avhengigheten mellom strømforbruk og antall grader forskjell mellom inne- og utetemperatur. Så da betyr det at det koster 162 W mer å holde en grad høyere temperatur. NB: Dette er en likevektstilstand som beskriver isolasjonen til hele huset. Hva som kreves for å øke inne-temperaturen med en grad fra en time til den neste er 2800W, samtidig som man må bruke 162W * temperaturforskjell-inne-ute. NB2: Regnestykket er veldig avhengig av hvilken inne-temperatur jeg bruker, tallene over er for temperaturen målt inni fralufta i ventilasjonsaggregatet, og utgjør en slags snitt-temperatur for huset. Jeg har andre snitt-temperaturer for hele huset som gir forskjellige tall - dette er rett og slett vanskelig. For et rom så blir regnestykket lettere eller vanskeligere, alt etter som. Hvis du vet u-verdi på veggen (koeffisient for hvor godt isolert veggen er), så kan noen utregninger gjøres sammen med kvadratmetertall for yttervegg. Men med en gang du øker temperatur i et enkelt rom, så forsvinner fort varmen ut i andre rom også, så da blir det ikke så enkelt likevel. For flere detaljer om min beregning, så finnes det mer info her:

I Bergen kan jeg ihvertfall skrive inn adressen min på http://bir.no og få opp tømmedagene, og det er lett å enkode gateadressen i URL. Så jeg har tenkt på om jeg skal lage en skraper for websida man får tilbake for å plukke ut relevante datoer, eller se om det kan gjøres enda penere enn en skraper. Men det har blitt med tanken, har ikke stort nok behov for å automatisere denne påminnelsen.

NOK 1.45 pr. døgn er topp-estimatet av besparelse siste 24 t. Det er mer enn 10% besparelse (kun på varmtvann).

Finnes katalogen /media/pi/Dokument-backup når du prøver den 'sudo sh..' kommandoen? Du må kanskje lage den først eller bare skrive til en annen katalog.

Takk for lesetips - interessant!

Ja, koden kjører hver eneste time og planlegger 24 timer fram i tid. Det fungerer i praksis i form av at det har skjedd en håndfull ganger i høst/vinter at huset har begynt å varme seg tidligere pga. strømpris (prisvariasjonene er for små). Men det fungerer som sagt også til å varme opp huset tidligere når det er kaldt ute, fordi koden beregner hvor mange watt som trengs for å heve temperaturen om morgenen, og når det er over 8kW i timessnitt så innser koden at oppvarmingen må starte tidligere. (i morgen tidlig stiger prisen så mye mellom 06:59 og 07:00, til at master-termostaten i huset økes en grad ekstra mellom 6 og 7, estimert besparelse på det er 30 øre!)

Jeg har et system for å optimalisere oppvarming i forhold til timespriser, men det inkluderer også som bivirkning at det kompenserer for utetemperatur i tillegg,

Hvis det er Arduino-programmering som leder til til C, så ville jeg kanskje ikke lagt veldig mye tid på å lære meg selve C-språket. For Arduino så er det egentlig C++ som ligger i bunn, men man bruker egentlig svært lite av vanskelig C eller C++. En generell lærebok i C eller C++ vil gå gjennom masse teknikaliteter som man kan hoppe bukk over for Arduino-programmering. Jeg ville heller lært meg et høynivåspråk, og så heller bare gjort akkurat det som trengs for Arduino ved å kopiere fra eksempler. For valg av høynivåspråk ville jeg valgt Python, men da passer det best om man har HomeAssistant som smarthusprogramvare (det får være et personlig valg om man skal tilpasse språk til hvilket system man har, eller omvendt..)

Lesestoff for de som skal oppgradere:

Heldig med skrivefeil i emnetittel

Som @Fermate er jeg også ferdig med firmwareoppgradering av mine Heatit, og kabelen kan lånes ut. Første låntaker sender adresse på PM, og vippser 50 kr for porto (digitalt frimerke og sending fra postkasse). Siste person sender tilbake til meg.

Jeg har bare sensor ca. midt på tanken (under isolasjon), og det er forsåvidt interessant å se hvor ikke-lineær temperaturen oppfører seg under oppvarming. Kan du legge ut et plott på hvordan topp, midt og bunn oppfører seg når tanken varmes opp fra noe kaldt til full varme? Min ser sånn ut: Varmeelementet er konstant på i tidsrommet det er lilla bakgrunn, så energiinnholdet i tanken stiger lineært, men temperaturen stiger ikke lineært. Hvis du har føler på bunn, midt og topp, så er trolig ingen av de lineære hver for seg, men hvis du tar gjennomsnittet av de, bør det være lineært. (det er konveksjon av varmt vann inni tanken som forårsaker ikke-lineæritetene på temperaturfølerene)

Du kan sette den til alltid på etter strømbrudd. Da kan man flippe av og på sikring for å skru den på når zwave er dødt.

Gulvvarme? Vil nok føles bedre enn panelovner her.

Jeg har en ledig slot i en fordelerstokk for kaldtvann. Hvor vanskelig er det å få satt inn en vanntrykksensor i denne? For selve målingen tenker jeg på noe ala en slik sensor: https://www.aliexpress.com/item/5V-0-1-2-MPa-Oil-Fuel-for-Gas-Water-Air-Pressure-Transducer-Sensor-Oil-Fuel/32785318036.html Den ledige plassen er på bildet under (med blå ball oppi, etter demontering av et rør). Er det vanskelig å finne overganger for å få dette til? Tenker ikke å bytte selv, men i tilfelle jeg har rørlegger innom for noe annet, så gjelder det å ha delene for vanntrykksensor liggende klart. Vil rørlegger være skeptisk til produktet? Bør jeg være skeptisk til produktet? Skapet har utløp i tilfelle lekkasje. e

Akkurat plass nok til dette, det svarte innerdekselet går på etterpå (stikker såvidt ut) og også det hvite til slutt.

Denne websida er verdt en titt for snømåling! http://voksenlia.net/met/sno.php

Styrer Sensibo gjennom API'et deres, fra OpenHAB med koden på https://github.com/michaeldavie/Sensibo-and-Openhab-2 Kan styre varmepumpa både fra Tibber-app og Sensibo-app, men det gjør jeg aldri. Det styrer seg selv fra regler i OpenHAB. Valgte Sensibo i 2016 da det var anbefalt av Tibber, og så ble jeg etterpå hektet på smarthus. Tibber snuste da samtidig på Tado også tror jeg for varmepumpestyring. WiHeat har jeg som sagt ingen kunnskap om.

Jeg tror det, uten at jeg har noen åpne for øyeblikket til å titte på (har et par igjen). Men jeg kan egentlig ikke forestille meg at jeg gidder oppdatere noen flere noen gang, så det vil neppe være verdt bryet.