berland

Det er verdt det! ?

Fikk etterhvert tilsendt to nye fra Elby på reklamasjon. Funker fint disse. Byttet bare frontpanelet, har nå oppgradert 5 til uten noe kluss. I tilfelle dårlig kontakt under oppgradering kan medføre bricking, tok jeg av frontpanelet helt slik at jeg kunne legge de ned på et bord og klemme kabelen godt ned. Merket at det skal litt rugging til for å komme skikkelig nedi.

Number Termostat_Bad_Oppe_SensorTemperature "Temperatur bad oppe" {channel="zwave:device:ff1568d3:node58:sensor_temperature", expire="10h"} Number Termostat_Bad_Oppe_SetpointHeating "Termostat bad oppe" {channel="zwave:device:ff1568d3:node58:thermostat_setpoint_heating"} Switch Termostat_Bad_Oppe_bryter {channel="zwave:device:ff1568d3:node58:switch_binary1"} Number Termostat_Bad_Oppe_SensorLuft {channel="zwave:device:ff1568d3:node58:sensor_temperature2"} Number Termostat_Bad_Oppe_SensorExt {channel="zwave:device:ff1568d3:node58:sensor_temperature3"} Number Termostat_Bad_Oppe_SensorGulv {channel="zwave:device:ff1568d3:node58:sensor_temperature4"} Er det jeg bruker pr. termostat. Riktig å assosiere alle gruppene til kontrolleren. Ser ut som vi har samme forståelse. Har ikke svar på alle spørsmålene dine, har lurt på det selv, og fått inn noe i Z-wave databasen til Chris Jackson for å gjøre det litt mer forståelig. Den første tror jeg er der for å skru hele termostaten helt av, men det har jeg aldri testet. Er interessert i å få til P-modus, jeg har ikke gjort noen skikkelige tester, tviler på at det virker utavboksen nå. Upløyd mark!

Ikke glem å vurdére balansert ventilasjon når du er først i gang..

Selger mitt Z-wave adapter for ventilasjonsaggregat, da jeg har laget min egen Modbus-løsning. Nypris ser ut til å være 2000-2500. Selges for NOK1000 + frakt. Krever noenlunde ny firmware på ventilasjonsaggregatet, 5.07 tror jeg. https://www.systemair.com/globalassets/documentation/64581.pdf Brosjyre, se under 'smartly': https://www.systemair.com/globalassets/Downloads/Leaflets-and-Catalogues/Norske/Villavent_God_luftkvalitet_-energieffektiv_ventilasjon_nett1.pdf

Hvis avtrekket på vaskerommet er en del av friskluftstilførselen til resten av huset (dvs. du suger inn luft fra ventiler på soverom eller andre rom, som finner veien til vaskerommet og så ut over tak), så teller det til fordel for økt ventilasjon i stedet for avfukter.

Jeg har tenkt på automasjon av min DD8L på vaskerommet, og enkleste idé jeg har fått fra diverse forum er å hacke seg inn på 'full-vanntank-sensoren'. Det ville gitt meg en av-på-mulighet, men fortsatt kunne jeg ikke justert set-punkt for fuktighetsnivå. Avfukteren min står i en fibaro-plugg, men det er mest for strømmåling. Denne typen avfukter blir ødelagt hvis jeg kutter strømmen tvert.

Kondensvannet spesielt på vinduskarm er skadelig, og hvis det renner kondens ned på treverk i vinduskarmen 2-3 timer hver eneste dag, så vil vinduskarmen råtne. Kondensvann på andre skjulte flater inni konstruksjonen er også skadelig hvis det er i kontakt med organisk materiale. Jeg ville gjort tiltak, enten ventilere bedre, eller sette inn en luftavfukter. Hvis du ikke har balansert ventilasjon med varmegjenvinner, ville jeg kanskje satset på luftavfukter. Hvis denne viser seg å være tilstrekkelig, kan du stenge ventilasjonen på vaskerommet, så holder du varmen innendørs (du får neppe problem med for mye CO2 på et vaskerom..) Jeg har Meaco DD8L på vaskerommet og den gjør en super jobb, jeg har hatt den lenger enn jeg har hatt balansert ventilasjon, men bruker den fortsatt da vaskerommet ikke har luftsirkulasjon (det ble for vanskelig å bygge).

Snakker du om wifi, z-wave, zigbee? Z-wave og zigbee er 'mesh', og vil klare seg så lenge minste avstand mellom enhter ikke er for lang. Wifi trenger litt mer hjelp, vil anbefale en wifi-aksesspunkt i garasjen og en eller flere i huset, og kablede aksesspunkt.

Her er eksempel som regner ut kostnad siste 48 timer, gitt at du har både strømpris og forbruk lagret i Influx: from influxdb import InfluxDBClient from influxdb import DataFrameClient import pandas as pd pdclient = DataFrameClient('influxserver', 8086, '', '', 'openhab_db') pris_navn = 'Tibber_current_price' # Endre disse til dine navn i Influxdb forbruk_navn = 'AMSpower' priser = pdclient.query('select mean(value) as pris from ' + pris_navn + ' where time > now()-48h group by time(1h)')[pris_navn] forbruk = pdclient.query('select mean(value) as forbruk from ' + forbruk_navn + ' where time > now()-48h group by time(1h)')[forbruk_navn] # Bruk Pandas til å lime de to tidsseriene sammen til en tabell prisforbruk = pd.concat([priser, forbruk], axis=1) prisforbruk['nettleie'] = 41 # Bytt til det som du har selv. Enhet øre. # Beregn kostnad (med enhetskonvertering) prisforbruk['kostnad'] = (prisforbruk['pris'] + prisforbruk['nettleie'])/100 * prisforbruk['forbruk']/1000 print(prisforbruk) print("Kostnad site 48 timer: {}".format(prisforbruk.kostnad.sum())) Dette regner marginalt feil, fordi det regnes utifra instantanstrømforbruket, som kanskje ikke addereres opp til det kumulative forbruket (f.eks. hvis man mangler data i 10 min) Et litt mer komplisert eksempel hadde brukt kumulative data fra AMS-måleren, og beregner differansen på det tallet fra en time til det neste.

Kjenner ikke til Wi Heat, men jeg har nøyaktig samme pumpe som deg, og bruker Sensibo sin dings (kjøpt gjennom Tibber) for å styre den. Alt jeg trenger virker (er vel egentlig bare termostatjustering), men er litt usikker på om sideveis-justering av luftstrømmen er helt riktig representert via Sensibo-dingsen.

Jeg gjør slikt med Python. pyTibber-modulen (Python 3) for å snakke med Tibber sitt API direkte (henter ut priser pr time), og så har jeg forbruket (lest fra HAN-porten ) lokalt i InfluxDB, og bruker da en Python-Influx-modul. Dvs jeg gjør det ikke helt slikt, fordi den gamle koden min som henter forbruksdata fra Smappee sitt API er fortsatt aktiv hos meg. Dataene limes inn i Pandas DataFrame-objekter, der det er lett å gange sammen kolonner med pris i en kolonne, og forbruk i en annen (og legge til nettleie fra en tredje kolonne). (man må også gjennom noen tidssone-teknikaliteter, og håndtering av overgang sommer--til-vintertid) Er du oppegående på Python og pandas, kan jeg etterhvert lime inn litt kode, men du må være i stand til å tilpasse det til ditt miljø.

Prisforskjellen mellom Tibber og de andre *billigste* er for liten til at det er vits i å bry seg om. Det viktige er at Tibber som (nesten?) eneste energileverandør ikke tjener mer penger dess mer strøm du sløser. Tibber henter fortjenesten fra de faste 39 kr/mnd + tilleggstjenester, og har nullmargin på kwh-prisen. Alle som *ikke* tar et fastbeløp i tillegg til strømprisen har da en dårligere forretningsmodell som man bør dra hele bransjen bort i fra. Siden dette er forretningsidéen ville jeg ikke brukt tid på å prøve å sammenligne med andre priser, og hadde tatt sjansen på å stole på hva Tibber sier. Det er vanskelig å finne sammenlignbare tall. Finner noen tall som tilsier at noen selger strøm billigere enn Tibber/spotpris, så gjetter jeg på en av tre: Feilaktig sammenligning, lokketilbud, eller så går leverandøren snart konk.

Antar at den ene kabelen som går fra Saga-termostaten og ned i gulvet er en temperatursensor, som er der fordi gulvet ikke skal bli for varmt. Det kan i teorien gi gulvskader hvis du setter termostaten i Saga-enheten veldig høyt, for heller å prøve å styre gulvtemperaturen med en annen temperatursensor og en veggplugg.

AMS-måler fra august. ~200 kvadrat, fra 60-tallet, etterisolert, l-l vp. Minste 2-sekunds-måling: 331 watt, maksimal måling: 14.4 kW Minste timesgjennomsnitt: 508 W, maks 11.8 kW Minste døgngjennomsnitt: 750 W, maks: 5.2 kW Statistikk hentet fra Influx med disse kommandoene: select min(value) from AMSPower select max(value) from AMSPower select min(mean) from (select mean(value) from AMSpower group by time(1h)) select max(mean) from (select mean(value) from AMSpower group by time(1h)) select min(mean) from (select mean(value) from AMSpower group by time(24h)) select max(mean) from (select mean(value) from AMSpower group by time(24h))

Jeg har ikke erfaring med annet enn OpenHAB, så jeg er ikke riktig person til å klare sammenligne.. Smarthuset mitt består av 4000 linjer med regelkode i OpenHAB DSL (regelmotorspråket - en variant av Java), pluss noen tusen linjer Python. Det er ikke mulig å gjøre alt jeg gjør uten å programmere det selv. For HassIO hadde det vel da vært Python, og for HS3 vet jeg ikke. Jeg vil gjette på at siden direkte programmering av regler ikke er fokus verken i HassIO (yaml) eller HS3, så hadde det vært vanskeligere der. NB: Jeg er ikke fan av DSL-språket til OpenHAB, så de linjene jeg har med Python (f.eks. kode for strømoptimalisering) er fordi jeg hopper over til Python med en gang DSL blir for klønete. OpenHAB har en ny eksperimentell regelmotor som skal støtte programmering av alt i Python (den ser bra ut) og som samtidig skal gi mulighet for grafisk (les: web) programmering av regler.

Vanlig USB-trafo i svakstrømskap, til en Pi, som er koblet til HAN-porten i sterkstrømskapet ved siden av. Kjedelig at ingen glupe hoder for noen år siden kom på at det hadde vært lurt å tilby 5V 500mA over HAN--porten.

Trykkdataene ser helt unyttige ut, så jeg har kanskje bedre bruk for disse BME680 andre steder. Bestilte derfor noen SGP30 som er mer tiltenkt CO2-målinger og ventilasjonsanlegg. Har lyst å finne en løsning på å borre meg inn i ventilasjonsrørene for å få plassert trykksensor der heller (vet ikke hva jeg skal med trykkmålinger - kan jeg estimere hvor tett huset er?)

Satt inn BME680 sensorer (temp, rh, trykk og "luftkvalitet") inn i ventilasjonsaggregatet, en på tilluft og en på fraluft. Temp og rh er overflødig, det har jeg allerede med SHT-31D-sensorer, men tester påstår at SHT31 er bedre på fukt, så derfor ble SHT31-D værende (parallellkoblet på I2C-buss). Planen var å sette trykksensoren nedstrøms tillufts-vifta, men der hadde jeg ikke tilgang uten å borre i metall, som ikke var fristende. Delta-trykk-målinger som jeg hadde tenkt blir da kanskje intetsigende. BME680 skal i tillegg måle "gasskvalitet", som da skal gi utslag på CO2 og diverse andre gasser man ikke ønsker å ha. Jeg får se hva slags utslag denne gir, sammenlignet med hva en Netatmo CO2-sensor i stua sier.

For de som vil ha lokal tilgang er det enn så lenge gjør-det-selv som gjelder. Sjekk tråden Jeg har laget min egen løsning for noen hundrelapper (en raspberry pi zero + et mbus-adapter). Min sender over MQTT lokalt i nettverket. Enda billigere får man det ved å finne søstertråden 'the hard way'..

Funker nå, foreløpig med modbus1-bindingen til OpenHAB. Det kan anbefales å ha Modbus-tilgang, da får man se akkurat når ettervarmeren (1500W) slår seg på, og når varmegjenvinnerrotoren slår seg av/på. Så kan man ha en automatisk rutine som justerer setpoint slik at varmegjenvinneren alltid er på, men ikke ettervarmeren, og dermed får man optimalisert virkningsgraden til aggregatet.

Det kan godt tenkes denne vil funke - den har jeg ikke sett før. Villig til å teste?

Jeg holder på å lage til Modbus interface til mitt Systemair V300. Jeg har kjøpt denne enheten for hele 1.19 dollar: https://www.aliexpress.com/item/PL2303HX-Chip-USB-to-RS485-485-Converter-Adapter-For-Win7-Linux-XP-Vista-top/32344295137.html og dette er i alt man "må" ha, bortsett fra mye tid og datakunnskaper. I tillegg har jeg en raspberry pi zero for å kunne videresende serie-porten til husets smarthus-server, alternativt må man ha kabel fra ventilasjonsanlegget til serveren sin. Jeg har kontakt med aggregatet gjennom Modbus, men er ikke ferdig med integrasjonen inn i OpenHAB. Jeg har en slik Z-wave enhet for å kontrollere ventilasjonen til overs nå.. (Gjennom Z-wave enheten får man kun tilgang til det viktigste styringsparametre, gjennom egenmekket modbus får man tak i mye mer data).

Vurderer det samme, men gjør det sikkert ikke før jeg må.. Er det en god grunn til å begynne å lage ESP8266-kode som sender ut MQTT med "Homie"-konvensjonen? Det er vel her oppsdiden med 2.4-bindingen ligger, men jeg har ikke tenkt å bruke Paper UI uansett til å konfigurere tingene.

Oppgradert/nedgradert i dag: Byttet ut Raspberry PI med en NodeMCU/ESP8266 og egenlaget kode i Arduino IDE. SD-kort på en raspberry er langt fra stabilt nok til slike enkle anvendelser..