jkirkebo

Du får batterisystemer til huset med integrert inverter også som er helt uavhengig av solcelleanlegg. Ulempen med å ha det i solcelleinverteren er at disse svært ofte har begrenset funksjonalitet mhp. å styre hva batteriet skal brukes til. Ofte vil de kun lade batteriet fra solstrøm og begynne å tappe det når sola ikke lengre leverer nok. Rene batteriløsninger har som regel mye bedre styring og kan brukes mer fleksibelt. Ja, man må betale nettleie, men med strømstøtten er det en dråpe i havet. I morgen kan jeg få ca. 450 øre/kWh for eksportert solkraft. Hvis jeg bruker den selv "koster" det meg altså 450 øre/kWh. Men om jeg isteden kjøper strøm fra nettet koster denne 450*1,25+56-((450-70)*0,9*1,25))=191 øre. Inkludert nettleie på 56 øre/kWh. Jeg taper altså 259 øre for hver eneste kWh av solstrømmen jeg bruker selv. Det kunne et batteri fikset, om det hadde hatt styring kapabel til det. Men selv da hadde det neppe blitt lønnsomt. I Sverige får de 50% støtte til batteri og prisen er lavere i utgangspunktet. Da kan det muligens lønne seg. Og da har jeg ikke engang regnet med at nettselskapet betaler meg 14,63 øre for hver kWh jeg eksporterer pga. lavere tap i strømnettet.

Enebolig med leilighet i egen bygning. 200+50m2, pluss 30m2 delvis oppvarmet bod. Begge husholdninger på samme måler. Gamle bygninger (1900) men totalrehabilitert. Vannbåren varme, vann/vann varmepumpe. Lading av to elbiler. Forbruk fra nettet anslagsvis 18.000kWh per år, i tillegg bruker vi 7-8.000kWh fra egenprodusert solstrøm selv. Så totalt 25-27.000kWh inkludert lading av elbilene. To husholdninger betyr to av alt, så det drar en del ekstra. Totalt er huset plusshus, da vi eksporterer anslagsvis 20.000kWh solstrøm årlig.

For tiden har jeg kun en Easee Equalizer tilkoblet HAN-porten. Denne gir svært begrenset info ut og ingen historikk. Men dataene er tilgjengelig via api så vidt jeg skjønner. Finnes det noen løsninger for å hente ut og vise dataene fra APIet? Typisk kurver over øyeblikksforbruk, stolpediagram med forbruk per time, dag, måned osv.?

Problemet nå er at batterier på ingen måte er lønnsomt i sammenheng med solcelleanlegg. Det lønner seg å bruke minst mulig av solstrømmen selv og eksportere mest mulig (gitt at man ikke bor i Nord-Norge da...). Batterier kan man tjene inn litt på ved å lade de opp fra strømnettet de timene strømmen er billig og bruke strømmen når den er dyr, men det har da ingenting med om man har solcelleanlegg eller ikke å gjøre. Inntjeningspotensialet er uansett veldig begrenset da strømprisen er ganske flat mange dager.

Jeg anbefaler på det sterkeste Mora Cera S5. Vi har gått for denne både hjemme og på hytta. Slipper gjennom maks 6L/min men det føles som svært mye mer siden den injiserer luft i strålene. Koster ikke stort heller: https://rorfokus.no/handdusj-mora-cera-s5/

Det var da merkelig. Fungerer i Chrome men ikke i Safari. Noe sertifikat-problemer... Linker til hovedsiden, får se om det virker bedre. Trykk så på "produkter" og "Solar Roof". https://www.solintegra.no/

Ja, om man bor i NO1,NO2 eller NO5 er det vel bare å pøse på. Pga. strømstøtten er større anlegg mye mer lønnsomme enn små nå. Dobbelt så stort anlegg fører fort til tre ganger så høy inntjening. Hvis det store taket heller mot sør vil nok det nesten flate gi omtrent 80% av optimal effekt.

God utnyttelse av tak 8,1kWp? Hva med det nesten flate taket litt til høyre i bildet, burde kunne la seg gjøre å legge noen paneler der også?

Jeg synes det kan bli ganske pent med vanlige paneler jeg, om de integreres. F.eks slik: https://solintegra.no/produkter/solar-roof-2/

Med 14x450W har du bare 6,3kWp, på et on-grid anlegg ville nok de fleste på en 10kW inverter anbefalt 11-12kWp med paneler. Da blir det strenger i parallell. Off-grid er det andre hensyn som tas. Om du har 2x7 paneler inn på en inngang og ett panel får skygge vil inverteren senke spenningen (det er jo jobben til MPPT-algoritmen) og da trer bypass-diodene i panelet i kraft og forbikobler det skyggede panelet. Men siden det er en streng til i parallell vil spenningen synke like mye på den og man får mindre effekt fra den også. Har man 1x14 paneler inn på samme inngang (gitt at inverter tåler det) taper man kun effekten av det skyggede panelet.

10kW ja. Da blir det mange strenger i parallell. Må regne med 4 stk. da for å komme opp i et passende antall paneler. Dessverre er det en del ulemper forbundet med å ha flere strenger i parallell på én MPPT-inngang (regner med at din inverter har 2?) så det vil man helst unngå om man har noen som helst skyggeproblematikk. Problemet med flere strenger i parallell er at de må være like lange, og at en skygge på ett panel i den ene strengen også vil senke produksjonen tilsvarende i den andre strengen selv om den er helt uten skygge.

Det stemmer bra. Og for å ta utgangspunkt i de panelene jeg brukte sist, ZNShine 450W, så har de driftspenning på ca. 40V og tomgangsspenning på ca. 50V. Koblet på denne inverteren ville minimum strenglengde vært 3 paneler, og maksimum 7 paneler. Jeg antar det er en ganske liten 1-fase inverter med de spenningsbegrensningene, de større går gjerne opp til 1000-1100V og da kan man ha opptil 19 slike paneler i serie. Min streng på 22 paneler består av eldre 235W paneler med tomgangsspenning på 37,7V, da går det greit med 1100/(37,7*1,15)=~25 paneler maks siden inverteren de er koblet til går opp til 1100V.

Denne infoen er litt utdatert. Den stemte nok bra da jeg monterte første del av anlegget mitt i 2013, men inverterne har blitt svært mye mer fleksible siden den gang. Nå har jeg 12 strenger i drift, der de minste er på 4 paneler og de to største er på hhv. 20 og 22 paneler. Man må se på spenningen, typisk klarer mindre invertere ca. 80-550V mens større klarer ca. 200-1100V.