Søk i nettsamfunnet

Dette prosjektet er en videreføring av prosjektet beskrevet i tråden Lesing av AMS/HAN uten spenningsforsyning ("The complicated way"), som fra min side er terminert. Utfordringen som skulle løses var: Tre fabrikater AMS-målere brukes i Norge: Kamstrup, Aidon og Kaifa. For at forbruker skal kunne avlese sin måler har NVE etablert en standard hvor data leveres på en såkalt HAN-port https://www.nek.no/info-ams-han-brukere/ Grensesnittet er MBUS (EN 13757-2) med en RJ45 plugg Spesifikasjonene til HAN-porten på de tre målertypene finnes her: https://www.nek.no/info-ams-han-utviklere/ På alle tre er det i prinsippet mulig å hente energi fra HAN-porten til å drive en "dongle", som for eksempel kan sende data til brukerens hjemmenettverk ved hjelp av en trådløs teknologi (WiFi, Zigbee, Z-wave etc.) HAN-porten på Kamstrup måleren er den mest "energigjerrige", det kan hentes maksimalt 144 mW ved 24V Dette er i utgangspunktet for lite for å benytte billige og lett tilgjengelige ESP8266-baserte moduler for Wifi - som jeg ønsket å benytte. Det finnes etablert og stabil løsning (kretsdesign og software) for dongle med ekstern strømforsyning. Ulempen med dette er at man må ha strømadapter i sikringsskapet. Kretsdesign og kortutlegg designet av @roarfred (som dessverre har gått bort i mellomtiden): Så vidt meg bekjent er @gskjold sin Github som har den best oppdaterte versjon av software for ESP-8266 modulen, videreutviklet fra @roarfred sin kode: https://github.com/gskjold/AmsToMqttBridge Det avsluttede prosjektet (link øverst) forsøkte å utvikle en dongle som fungerer på den strømgjerrige Kamstrup-måleren basert på boost-converter med høy virkningsgrad, superkondensator og utnyttelse av ESP-modulens strømsparemodi. Dette viste seg å være krevende. Så dukket det opp informasjon fra @Marius-H som tipset om at man kunne hente energi rett fra pluggen som sitter innenfor Kamstrups HAN-modul. Han viste til epost fra Kamstrup som sier at det der kan hentes inntil 75 mA ved 4,15 ± 0,25V, altså hele 311 mW (Rout < 0.6). Og dermed åpnet en helt ny mulighet seg! Det er lett å ta ut og åpne HAN-modulen i Kamstrup-måleren. Det ligger et kretskort løst inni plastboksen, som åpnes uten verktøy ved å klemme på sidene av den slik at festeklipsene utløses (en riktig veldesignet sak!): Til venstre ser vi RJ45 kontakten. Til høyre en 2x3-pin (pitch 2,54 mm) header pin plugg som kobler kortet til måleren. Pinout for 2x3 pluggen er: V_in er spenningsforsyningen, 4,15 ± 0,25V AMS_TX er datasignalet fra måleren, som hendig nok er et 3,3V signal. Det har samme polaritet som HAN-port signalet - og ligger altså høyt i periodene mellom datatelegrammer. Mitt nye prosjekt (temaet for denne tråden): Lage et erstatningskort som passer i Kamstrups HAN-modul, som direkte leverer målerdataene på Wifi / MQTT. Hovedelementene i designet er: ESP-12 (E eller F) Wifi modul En low dropout (LDO) spenningsregulator. Vi skal bare ned fra ca 4,15V til 3,3V, så tapet er til å leve med. Som kjent vil en spenningsregulator forbruke effekt tilsvarende spenningsfallet multiplisert med strømmen, i dette tilfellet blir det worst case (4,15 - 3,3) * 0,075 = 64 mW Jeg vurderte at dette kunne være til å leve med. Med 311 mW fra måleren er der fremdeles mer enn 245 mW tilgjengelig (75 mA ved 3,3V) til å drive kortet. Jeg hadde TPS73633 i komponentskuffen, og den egner seg godt. En superkondensator i fall spenningen dropper for lavt mens ESP'en sender. Valget mitt falt litt tilfeldig på en 1 F kondis fra Aliexpress. https://www.aliexpress.com/item/33016075482.html?spm=a2g0s.9042311.0.0.27424c4dsW9R6L En spenningsovervåker for å sikre rett driftsspenning for ESP'en: Ved oppstart skru på ESPen når spenningen passerer ca 3,2V Når superkondensatoren lades ned skrur av ESPen når spenningen faller under ca 2,6V For å få til dette må det settes opp en hysterese på spenningsovervåkeren, retningslinjene herfra ble brukt: http://www.ti.com/lit/an/slva360/slva360.pdf Jeg gir full kreditt til @spenceme for idéen til dette, samt de valgte komponentverdiene. Komponent: TPS3808G01 En RGB lysdiode som skal signalisere "Jeg er i live": Blinker blått når det kommer data fra Kamstrupen Blinker grønt når ESPen sender dataene over Wifi. Jeg har plassert den slik på kortet at den kan vippes ut av plastboksens åpning for RJ45 konnektor. Kretsløsningen er testet på breadboard. Datasignalet er hentet fra AMS-måleren med forlengelsesledning fra sikringsskap til hobbyrom (ca 15 -20 meter). Grunnet den lange avstanden hadde jeg ikke tro på å trekke 4,15V signalet den lange veien. Breadboard er derfor testet med power fra lab-spenningsforsyning: 4,15V med strømbegrensning satt til 70 mA. Etter litt innledende verifisering av at alt så ut for å fungere lastet jeg opp til ESP'en @gskjold sin siste versjon kode. Og sannelig - det fungerte! Uten modifikasjon av koden for å spare strøm stabiliserte spenningen seg fint, og den tikket og gikk. Her er dataene som dukket opp på MQTT: Jeg har nå gjort ferdig og bestilt PCB, hvor jeg har: Mulighet for lodde inn jumper for å benytte ESP Deepsleep (men det ser ikke ut for å trengs) Breakout av alle ESP pinner - for eventuell videreutvikling Jumper for AMS_Tx signalet (for å unngå eventuell datakrasj dersom FTDI programmerer mens det kommer inn data) En RGB lysdiode som skal signalisere "Jeg er i live": Blinker blått når det kommer data fra Kamstrupen Blinker grønt når ESPen sender dataene over Wifi. Jeg har plassert den slik på kortet at den kan vippes ut av plastboksens åpning for RJ45 konnektor. Pinner for å koble på ekstern spenning (forenkler programmeringen) Kortet er ellers lagt ut med jordplan på baksiden og spenningsplan på komponentsiden (3,3V over det meste, et lite 4,15V plan i området ved 2x3 konnektoren. Vedlagt: Komponentliste. Jeg har bestilt 10 PCBer, så dersom det fungerer kan jeg selge noen (tomme kort). De som eventuelt er interessert kan jo vurdere å bestille opp komponenter mens vi venter. Alle komponentene jeg har brukt finnes på Aliexpress. Chipkomponentene er ikke veldig små (1206 størrelse), så de fleste med en OK loddebolt vil klare å lodde opp dette. KamAMS2Wifi_BOM.xlsx

Hei Er det noen som enkelt kan si hvorfor HAN ikke blir grønn hos meg. Jeg har forsøkt å lukke og åpne HAN på nytt. Den står fremdeles åpen hos Lede. Under GPIO settings har jeg verdier som kan sees i vedlegget, noe her som må endres? Jeg har ikke endret noen verdier her til nå. Jeg har sammenliknet mine verdier med verdier fra en annen POW-U i "nabolaget", der er Vcc, GND og Vcc Resistor alle blanke. Edit: Endret GPIO12 til GPIO16 Hardware profil var ikke oppdatert, så det ble feil når jeg valgte dette under ny konfigurering. Hardware profil er fikset i firmware 2.1.8

Hei I forbindelse med utvikling av et HAN interface så har jeg gjort litt målinger på porten med oscilloscop. På min Kamstrup måler så ligger spennings nivået på ca 24-25V, og når data kommer så dropper pulsene ned til ca 15V. Jeg lurte på hva spenningsnivåene ligger på Aidon og Kaifa. Er det noen som har data på dette ? Gjerne i fra datablad eller oscilloscop. Eivind

Jeg har kjøpt en "pulsmåler" fra mitt lokale kraftselskap Polar Kraft. Det er EcoMonitor fra https://harktech.no/ . Den er koblet til HAN-port på AMS-måleren. Appen vist sanntids forbruk og strømpriser. På mitt spørsmål: Er det noe håp om at dere har "skills" til Home Assistant for EcoMonitor?, svarer de: "Vi kjenner ikke til noen som har integrert Home Assistant, men vi har et åpent API (https://api.ecomon.no/) der en kan koble seg til EcoMonitor fra tredjepartsprogrammer. Dette krever noe teknisk kunnskap, men det er altså mulig. Det er bare å gi beskjed om du ønsker tilgang til enheten på denne måten (vi må da sende deg en autorisasjonsnøkkel)" Er det noen som har prøvd seg på dette?

Hei Er det noen som har erfaring med oppkobling av modbus utgangen på AMS måleren til fibaro Homecenter? Jeg tenkte kanskje det var mulig å bruke modbus tcp i converter og legge det inn på nettverket og at home center derfra kan hente ut informasjon.

Jeg har forsøkt å sette meg litt grundigere inn i hva bakgrunnen for disse nye strømmålerene egentlig er. NVE har utgitt et høringsdokument og det etterfølgende er basert på dette høringsdokument (med noen personlige tillegg): http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_03.pdf Svært kort fortalt: Det foreligger forslag om å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. NVE ønsker å fordele belastningen på nettet slik at behovet for å bygge ut blir minst mulig. Den største endringen vil være at nettleien vil bli avhengig av energiutaket, dvs. prisen vil kunne variere avhengig av uttak av kilowatt pr time. Timeprisen for både nettleie (og strøm) vil derved kunne variere i løpet av døgnet og vi vil bli fakturert pr. time. Så langt jeg har kunne finne er ingenting fastlagt om tariffer. Mer om dette lengre nede. Et par stikkord er: -Hurtiglading av biler, båter/ferger og kanskje etterhvert også fly. -Momentan oppvarming (Øyeblikkelig/hurtig oppvarming av f.eks vann ved tappested.) Vi kommer til å bli møtt med noen nye begreper. De to viktigste vil være: -Effektbaserte tariffer -Energibaserte tariffer Effekt er den momentane belastningen i nettet og måles i kilowatt (kW). Effekten vi kan ta ut i øyeblikket er begrenset av hovedsikringene, f.eks 63 Ampere. Energi er belastningen summert opp over et tidsrom, f. eks en time og måles i kilowattimer (kWh). Det er slik vi måles i dag. NVE erkjenner: Ved omlegging av tariffstruktur vil det være et betydelig behov for informasjon til kundene. Effektbaserte tariffer kan være vanskeligere å kommunisere til kunden, enn dagens energibaserte tariffer. Hva kan vi gjøre? Varmt vann. Unngå momentan oppvarming av vann. Tradisjonelle varmtvannsberedere med akkumulatortank sammen med automatiske styringssystem gir muligheten for fleksibilitet. Hurtiglading Unngå hurtiglading når det er høy belastning på nettet og slik lading ikke er påkrevet/nødvendig. Hurtiglading trekker mye effekt, og følgelig vil tariffkostnaden ved slik ladning kunne øke ved en effektbasert tariff. Ved å ta i bruk teknologi som lader elbilen når forbruket ellers i husholdningen (og i nettet for øvrig) er lavt, kan effektuttaket jevnes ut, og kundens tariffkostnader kan reduseres i forhold til en situasjon med energibasert tariff. Nattsenking. Belastningen på nettet er lav på natta og i tillegg er strømprisen også ofte lavere enn ellers i døgnet. Det må da avveies om senkningen kan forsvares opp mot høyere pris både på effekt og energi ved ny oppvarming. Lagring Effektbaserte tariffer vil gi bedre insentiv til lagring av energi enn en energibasert tariff. Energilagring kan bidra til økt effektivitet i energisystemet. For eksempel kan kunder bruke opplagret energi når nettet er høyt belastet og prisene er høye, og hente strøm fra nettet til lagring når belastningen i nettet og prisene er lave. Batterier kan benyttes for å redusere kostnadene ved ladestrøm til elektriske transportmidler som biler og ferjer. Kanskje blir det mulig med egen hydrogenfabrikk og brenselceller som drives av egenprodusert hydrogen. Eller kanskje et pumpeanlegg som på natta pumper vann fra en lavt liggende dam til en høyereliggende og en turbin som produserer strøm på dagtid... Mulighetene er mange... Men lagring er neppe løsningen (eller praktisk mulig) for "hvermannsen" før det blir mulig å anskaffe batterier som opptar lite plass, koster lite og gir mye..... ------ Tariffmodeller: Etter NVEs vurdering er det tre modeller som er aktuelle for å få dekket nettkostnader som ikke dekkes gjennom energileddet. 1. Effektledd (kr/kW) basert på målt effektuttak 2. Effektledd (kr/A eller kW) basert på sikringsstørrelse 3. Effektledd basert på abonnert effekt a. Med mulighet for overforbruk b. Med bruk av bryterfunksjonalitet i AMS måler En kombinasjon av modell 1 og 2 er også aktuelt. Noen utdrag fra høringsrapporten: NVE: Ettersom effektbehovet i fremtiden ventes å bli minst like viktig som energibehovet og kostnadene ved å bygge nett i større grad avhenger av kundenes effektbehov enn av energiforbruket, vil en kostnadsfordeling basert på effekt være mer relevant enn en kostnadsfordeling basert på energi. 4.2.1 Effektledd basert på målt effektuttak Det kan tenkes et stort antall ulike måter å fastsette referansetimene på. Forbruket i timene som utgjør avregningsgrunnlaget kan refereres til for eksempel: • kundens maksimale effektuttak • kundens effektuttak i timen med høyest forventet makslast i distribusjonsnettet • kundens effektuttak i timen med forventet makslast i et samlet nettsystem. Referansetimene kan for eksempel være ukentlig, månedlig eller årlig. Det kan være enkelttimer eller et gjennomsnitt av flere referansetimer. Referansetimene kan vektes ulikt over året, eller avregningssatsen (kr/kW) kan variere 4.2.2 Effektledd basert på sikringsstørrelse I denne modellen avregnes kundene et effektbasert tariffledd som en fast pris (kr/ampere eller kr/kW) ut i fra hvilken sikringsstørrelse kunden har installert. 4.2.3 Abonnert effekt I denne modellen avregnes kunden etter hvor mye effekt han har valgt å abonnere på. Kundene abonnerer på en viss mengde effekt til en gitt kostnad per kW. Dersom uttak utover abonnert effekt tillates, fastsettes en vesentlig høyere pris. Modellen innebærer at hver enkelt kunde må ta stilling til hvor mye effekt (gjennomsnittlig per time) han ønsker å abonnere på. Bryterfunksjonalitet i måler AMS-målerne kan fjernstyres og det er blant annet mulig å sette en øvre grense for effektuttaket. Utkoblbart forbruk Etter NVEs vurdering er det flere forhold som taler for at det i fremtiden ikke bør være tillatt å tilby reduserte tariffer for utkoblbart forbruk. Ordningen gir ikke riktig verdsetting av utkobling som et alternativ til nettinvesteringene. Konsekvenser En omlegging av hvordan nettleien blir beregnet i retning av at gjennomsnittlig forbruk i løpet av en time (effektuttak) tillegges større vekt, mens kundens samlede energiforbruk får mindre betydning... Insentivvirkninger NVE ønsker at kundene skal få nytte av smarte nettfunksjoner og ny teknologi. I tillegg til å gi en rimeligere kostnadsfordeling, kan effekttariffer bidra til at kundene ser mulighetene for deltakelse, for eksempel ved å installere teknologi med automatiske styringssystem som muliggjør rask respons på prisvariasjoner. Mer aktive kunder som følge av effekttariffer kan lette utviklingen av markedsbaserte løsninger for forbrukerfleksibilitet, og kan gi kundene større mulighet til å påvirke hva de skal betale i nettleie. ----------------------