Søk i nettsamfunnet

Jeg har forsøkt å sette meg litt grundigere inn i hva bakgrunnen for disse nye strømmålerene egentlig er. NVE har utgitt et høringsdokument og det etterfølgende er basert på dette høringsdokument (med noen personlige tillegg): http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_03.pdf Svært kort fortalt: Det foreligger forslag om å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. NVE ønsker å fordele belastningen på nettet slik at behovet for å bygge ut blir minst mulig. Den største endringen vil være at nettleien vil bli avhengig av energiutaket, dvs. prisen vil kunne variere avhengig av uttak av kilowatt pr time. Timeprisen for både nettleie (og strøm) vil derved kunne variere i løpet av døgnet og vi vil bli fakturert pr. time. Så langt jeg har kunne finne er ingenting fastlagt om tariffer. Mer om dette lengre nede. Et par stikkord er: -Hurtiglading av biler, båter/ferger og kanskje etterhvert også fly. -Momentan oppvarming (Øyeblikkelig/hurtig oppvarming av f.eks vann ved tappested.) Vi kommer til å bli møtt med noen nye begreper. De to viktigste vil være: -Effektbaserte tariffer -Energibaserte tariffer Effekt er den momentane belastningen i nettet og måles i kilowatt (kW). Effekten vi kan ta ut i øyeblikket er begrenset av hovedsikringene, f.eks 63 Ampere. Energi er belastningen summert opp over et tidsrom, f. eks en time og måles i kilowattimer (kWh). Det er slik vi måles i dag. NVE erkjenner: Ved omlegging av tariffstruktur vil det være et betydelig behov for informasjon til kundene. Effektbaserte tariffer kan være vanskeligere å kommunisere til kunden, enn dagens energibaserte tariffer. Hva kan vi gjøre? Varmt vann. Unngå momentan oppvarming av vann. Tradisjonelle varmtvannsberedere med akkumulatortank sammen med automatiske styringssystem gir muligheten for fleksibilitet. Hurtiglading Unngå hurtiglading når det er høy belastning på nettet og slik lading ikke er påkrevet/nødvendig. Hurtiglading trekker mye effekt, og følgelig vil tariffkostnaden ved slik ladning kunne øke ved en effektbasert tariff. Ved å ta i bruk teknologi som lader elbilen når forbruket ellers i husholdningen (og i nettet for øvrig) er lavt, kan effektuttaket jevnes ut, og kundens tariffkostnader kan reduseres i forhold til en situasjon med energibasert tariff. Nattsenking. Belastningen på nettet er lav på natta og i tillegg er strømprisen også ofte lavere enn ellers i døgnet. Det må da avveies om senkningen kan forsvares opp mot høyere pris både på effekt og energi ved ny oppvarming. Lagring Effektbaserte tariffer vil gi bedre insentiv til lagring av energi enn en energibasert tariff. Energilagring kan bidra til økt effektivitet i energisystemet. For eksempel kan kunder bruke opplagret energi når nettet er høyt belastet og prisene er høye, og hente strøm fra nettet til lagring når belastningen i nettet og prisene er lave. Batterier kan benyttes for å redusere kostnadene ved ladestrøm til elektriske transportmidler som biler og ferjer. Kanskje blir det mulig med egen hydrogenfabrikk og brenselceller som drives av egenprodusert hydrogen. Eller kanskje et pumpeanlegg som på natta pumper vann fra en lavt liggende dam til en høyereliggende og en turbin som produserer strøm på dagtid... Mulighetene er mange... Men lagring er neppe løsningen (eller praktisk mulig) for "hvermannsen" før det blir mulig å anskaffe batterier som opptar lite plass, koster lite og gir mye..... ------ Tariffmodeller: Etter NVEs vurdering er det tre modeller som er aktuelle for å få dekket nettkostnader som ikke dekkes gjennom energileddet. 1. Effektledd (kr/kW) basert på målt effektuttak 2. Effektledd (kr/A eller kW) basert på sikringsstørrelse 3. Effektledd basert på abonnert effekt a. Med mulighet for overforbruk b. Med bruk av bryterfunksjonalitet i AMS måler En kombinasjon av modell 1 og 2 er også aktuelt. Noen utdrag fra høringsrapporten: NVE: Ettersom effektbehovet i fremtiden ventes å bli minst like viktig som energibehovet og kostnadene ved å bygge nett i større grad avhenger av kundenes effektbehov enn av energiforbruket, vil en kostnadsfordeling basert på effekt være mer relevant enn en kostnadsfordeling basert på energi. 4.2.1 Effektledd basert på målt effektuttak Det kan tenkes et stort antall ulike måter å fastsette referansetimene på. Forbruket i timene som utgjør avregningsgrunnlaget kan refereres til for eksempel: • kundens maksimale effektuttak • kundens effektuttak i timen med høyest forventet makslast i distribusjonsnettet • kundens effektuttak i timen med forventet makslast i et samlet nettsystem. Referansetimene kan for eksempel være ukentlig, månedlig eller årlig. Det kan være enkelttimer eller et gjennomsnitt av flere referansetimer. Referansetimene kan vektes ulikt over året, eller avregningssatsen (kr/kW) kan variere 4.2.2 Effektledd basert på sikringsstørrelse I denne modellen avregnes kundene et effektbasert tariffledd som en fast pris (kr/ampere eller kr/kW) ut i fra hvilken sikringsstørrelse kunden har installert. 4.2.3 Abonnert effekt I denne modellen avregnes kunden etter hvor mye effekt han har valgt å abonnere på. Kundene abonnerer på en viss mengde effekt til en gitt kostnad per kW. Dersom uttak utover abonnert effekt tillates, fastsettes en vesentlig høyere pris. Modellen innebærer at hver enkelt kunde må ta stilling til hvor mye effekt (gjennomsnittlig per time) han ønsker å abonnere på. Bryterfunksjonalitet i måler AMS-målerne kan fjernstyres og det er blant annet mulig å sette en øvre grense for effektuttaket. Utkoblbart forbruk Etter NVEs vurdering er det flere forhold som taler for at det i fremtiden ikke bør være tillatt å tilby reduserte tariffer for utkoblbart forbruk. Ordningen gir ikke riktig verdsetting av utkobling som et alternativ til nettinvesteringene. Konsekvenser En omlegging av hvordan nettleien blir beregnet i retning av at gjennomsnittlig forbruk i løpet av en time (effektuttak) tillegges større vekt, mens kundens samlede energiforbruk får mindre betydning... Insentivvirkninger NVE ønsker at kundene skal få nytte av smarte nettfunksjoner og ny teknologi. I tillegg til å gi en rimeligere kostnadsfordeling, kan effekttariffer bidra til at kundene ser mulighetene for deltakelse, for eksempel ved å installere teknologi med automatiske styringssystem som muliggjør rask respons på prisvariasjoner. Mer aktive kunder som følge av effekttariffer kan lette utviklingen av markedsbaserte løsninger for forbrukerfleksibilitet, og kan gi kundene større mulighet til å påvirke hva de skal betale i nettleie. ----------------------