Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene 'solstrøm'.
Fant 1 resultat
-
Siden det stadig dukke opp spørsmål om solcelleanlegg tenker jeg det kan være greit med en egen tråd. Og mange av oss sysler med slikt selv... Her tenker jeg først og fremst på noe større anlegg på tak, enebolig, garasje. Det finnes masse informasjon på nettet, youtube.. så jeg hopper over mye.... Jeg er i ferd med å montere et anlegg med 40 paneler á 405watt og starter derfor med noen erfaringer: ......................... Litt teori, forkortelser som benyttes: kW = effekt kWh = energi kW * timer = kWh kWp = kiloWatt-peak (Maks effekt) Effekt på solcellepanel oppgis i kWp pr. panel og hele anlegget. Enova De fleste har nok fått med seg at Enova gir tilskudd til solstrømanlegg Selve installasjonen gir kr 7.500 i støtte. Resten beregnes utfra kapasiteten på anlegget. Fra 1.feberuar 2022 gis det støtte på kr 2000 per kWp installert maks effekt, opptil 20 kW, Det meste man kan få blir da kr 47.500,-. Det gis Enova-tilskudd kun én gang pr anlegg. Man kan få tilskudd for flere anlegg, f.eks hjemme og på hytta, men kun én gang pr. eiendom. Støtte søkes på https://www.enova.no/ Prossessen er nesten fullstendig helautomatisert og hvis alt er korrekt kommer penger på konto ganske raskt. (Søknad sendt inn søndag kveld ble godkjent tidlig neste morgen og penger ankom på konto etter 4 dager.) Tiden kan nok variere, avhenig av arbeidsmengde hos Enova. Websidene er greie, men litt "kresne" De eiendommer som er tilknyttet personnr vises og kun disse kan velges. Tall må være hel tall-streng. Det må ikke legges inn tusen-skilletegn. Altså ikke blank eller noe tegn i tallstrengen. Til høyre vises tekst ang. hvert punkt. Denne blir gul ved feil, grønn når det er korrekt. Det går ikke å sende inn søknad med feil. Hvis man oppdager at et eller annet er feil er det lite muligheter for korreksjon. Enklest er å avbryte og begynne på nytt. PVGIS Photovoltaic Geographical Information System Her kan man beregne effekten av sitt anlegg: https://joint-research-centre.ec.europa.eu/pvgis-photovoltaic-geographical-information-system_en Velg PVGIS tool. Begynn med å velge din posisjon i kartet. Fyll minimum inn kostnad og effekt i kW. Salg av strøm. Du må registreres som Plusskunde hos din lokale nettleverandør. (Se nedenfor). Tibber og andre kjøper strøm til spotpris. Plusskunde Ta kontakt med nett-leverandør og si at du ønsker å bli registrert som plusskunde. Nettselskapene har litt forskjellige rutiner for dette. (Hvis de har noen). Noen krever forhåndsmelding, andre nøyer seg med melding fra elektriker når anlegget er klart. NB! Hvis plusskunde ikke er registrert i Elhub, da fungerer det ikke. Så derfor: Logg inn på Din side på Elhub (m/Bankid) og sjekk at Målepunkttype er satt til Pluss. Konformitetserklæring. Melding fra elektriker til nettselskapet skal inneholde en konformitetserklæring. Det er en erklæring fra leverandør av inverteren som viser at denne følger gjeldende standard for tilkobling til strømnettet. Ærklæringen sendes til elektriker som så sender denne til nettleverandør. Batterier. Det enkelste skal være å benytte en hybrid inverter, men det finnes flere muligheter. Dette har jeg tenkt å la ligge inntil videre. Kommunal søknad: I noen kommuner må man søke, sende nabovarsel mv, for å montere paneler. Sjekk med din kommune. ........................ Paneler: Solcellepaneler i aktuell størrelse leveres ofte i pakker med et antall paneler. Slike paneler kan f.eks leverer 36 volt. I mitt tilfelle er dimensjonen på panelene 172 x 113cm. (1.94 kvm pr panel) og skal levere 405kWp. Det finnes mange forskjellige dimensjoner. Så langt jeg vet finnes ingen standard. Strenger: Panelene monteres (kobles sammen) i strenger. Minimum og maksimum antall pr. streng bestemmes av inverter, da den må ha minimum spenning (volt) for å kunne starte og det er en maksimal spenning som ikke må overskrides. I mitt tilfelle sier leverandør at det optimale er 10 paneler i hver streng, noe som vil gi 360volt pr streng. Paralellkobling av strenger i invertere: Inne i inverter er ofte 2 og 2 innganger koblet i paralell. To strenger blir altså koblet i paralell og de to strengene bør være helt like. Samme type panel, like mange paneler og disse bør være montert mest mulig likt mht retning, vinkel, skygge etc. Det vil være svakeste streng som bestemmer effekten, men bypass dioder kan avhjelpe dette noe. Elektriker som kobler til inverter må få opplyst antall paneler i strengene slik at det kan kobles rett. Så langt jeg har sett gjelder dette flere typer invertere, også de med flere tilkoblinger blir 2 og 2 koblet i paralell. Himmelretning. Syd er selvfølgelig best, men øst og vest er også brukbart, se: https://solkart.no/ Vinkel: Ved takmontering er det oftest greit greit å følge takvinkelen. Solhøyden varierer jo med årstiden så for fastmontert paneler kan optimal vinkel kun oppnås to ganger i året. Optimal vinkel i sørnorge skal være ca 30-40 grader. Paneler montert i samme streng bør/må ha samme retning og vinkel. Skygge på solpanel. Tidligere var det slik at skygge på deler eller hele panel forårsaket at hele strengen sluttet å fungere. Pass derfor på å få paneler som er utstyrt med bypassdioder. Bypass dioder. Panelene deles opp internt i f.eks 3 serier og disse seriene kan igjen deles i 2, så kalt "half cut", noe som gir 6 felt på panelet. Dette fungerer slik at om det blir skygge på hele eller deler av panelet vil diodene slippe strømmen forbi slik at resten av panelet og de andre panelene vil levere som normalt, men diodene gir et lite tap, ca 0,6 volt. Les mer, søk: Bypass dioder. https://www.youtube.com/watch?v=AZ8VQ_zmf1M&t=19s Half cut: Nyere paneler har gjerne bedre effekt enn eldre. Selv om du kanskje kan få kjøpt eldre paneler rimelig er det ikke sikkert at det vil lønne seg på noe lengre sikt; Festeutstyret koster omtrent like mye som panelene og med mindre effekt vil det medføre mindre produksjon på samme areal. Altså, sjekk at det er paneler med "bypass dioder" og "half cut". Les mer: half cut solar panels Invertere. Det finnes hovedsakelig to typer. Streng-inverter og micro-inverter. Solpanelene leverer likestrøm (DC), men strømmen vi har i huset er vekselstrøm (AC). For å koble dette sammen benyttes en anordning som endrer likestrømmen fra panelene til vekselstrøm, en inverter. I litt større anlegg benyttes ofet streng-invertere. Strenger som nevnt ovenfor, kobles til en inverter. Det kan kobles flere strenger til en og samme inverter. Som nevnt ovenfor, invertere trenger en minimum spenning (volt) for å starte. Dette er angitt på datablad for inverter. Dette dreier seg om "ubelastet strøm" og ikke de volt panelene leverer i drift. Tomgangs-strømmen er ofte høyere. Micro-inverter For mindre anlegg kan det være mer gunstig med en micro-inverter. De fleste micro-invertere kan kobles med inntil 4 paneler i serie. Panelene bør helst være like. En av fordelene med mikro-invertere er at dette er svakstrøm. Det vil si at man har lov til å montere både mikro-invertere selv. Koblingen av kabelen fra den siste mikroinverter til sikringsskapet må utføres av en autorisert elektriker. Det kan bli noe dyrere med micro-inverter enn streng-inverter, men man kan gjøre det litt etter hvert, en streng av gangen. NB! Det gis Enova-tilskudd kun én gang pr anlegg. Optimizer For å avhjelpe problemet med skygge på panelene kan det monteres en optimizer. Etter innføringen av bypass-dioder er dette blitt mindre aktuelt. Montering av paneler. Før man går i gang bør elektriker kontaktes og gi klarsignal for at du kan gjøre monteringen selv men overlater slutt-kobling til de. Det finnes mange forskjellige måter for å feste panelene. Den typen jeg har benyttet for takstein er med justerbare kroker (justerbare i "alle" retninger), noe som gjør det mulig å tilpasse de fleste forhold. På krokene festes langsgående skinner og panelene festes så i disse. Panelene mine er beregnet for last på 550kg pr kvm. De skal fortrinnsvis festes i takstol for hver 60 eller 120 cm. Dette er anvist på dokumentasjon for panelet. Husk på snølast og vind. Ikke legg panelene slik at det blir stort overheng (bør være < 30cm) der hvor det legger seg mye snø eller kan være kraftig vind. Jeg monterte ei ekstra (midtre) skinne for å tåle 2 meter snø. På et tak med takstein er monteringen av kroker en ganske stor jobb, det må kuttes litt i taksteinene for å få plass til festekrokene. Pass på at steinen blir liggende fritt, ikke blir ligger og vipper på festekroken. For et noe større anlegg, regn gjerne med 1-3 uker. Panelene er ganske tunge, ca 20kg. Noen velger å løfte de opp, men for å spare krefter laget jeg et skråplan og trakk de opp ved hjelp av en talje. På taket måtte panelene flyttes sideveis. Det gikk greit ved å legge noen bord (av tre) langs skinnene slik at paneler skled på treverket og ikke aluminiumskinnene. Gamle tepper, gulvfilt etc. kan også benyttes når panelene må flyttes over skinner og takstein. Kabler. For å koble til panelene benyttes litt spesielle kabler, de er dobbelt isolert og det er mest vanlig med tverrsnitt 6mm². Siden dette er likestrøm (DC), finnes pluss og minus, akkurat som på batterier. Man benytter gjerne rød kabel fra siste panel på pluss siden og til inverter. Minus siden skal iflg. NEK400 være hvit, men hvit kabel finnes knapt i markedet og elektriker merker svart kabel med hvit tape eller krympestrømpe. Det kan være lurt å trekke kablene for nedførsel før panelene legges på. Jeg ble anbefalt å legge de lange kablene-strekk under takstein, langs møne og ellers hvor det passer. Kabel for positiv og negative spenning bør ligge separat, gjerne på hver sin side av møne. Da kan ikke overslag oppstå. For å trekke kabel fra under takstein og opp til panel må det lages et lite kutt i underkant av takstein, og for at kablen ikke skal bli skadet, kan det være greitt å trekke i en passende rør, ca 10cm lang. Ved nedføringe bør kablene skjermes best mulig slik at disse ikke kan skades. Jeg fant det best å bore hull ved takutstikk ved møne og legge noe takpapp over og eventuelt tette ekstra med dertil egnet middel, så som Icopallim, Sikaflex, Tec7, silicone. Hos meg ble kablene ført under takutstikk i elektriker-rør og så ned langs veggen til der hvor inverter er monteret. MC4 plugg. For å koble solpanel finnes en spesiell type plugg, denne kalles MC4. Det finnes han og en hun. Panelene leveres med en kabelstump m/MC4-plugg. Han-plugg på den ene siden og hun på andre siden. Dette gjør at det er enkelt å koble panelene sammen i strenger uten å gjøre feil. Skjøtekabler kan kjøpes ferdig eller det går å lage de med løse plugger og en mc4-tang. Plassering av inverter Inverter lager varme og noe støy. Den bør derfor monteres et sted den ikke sjenerer og holder seg kjølig. Min inverter kan bli svært varm, opptil 75°C. Den er monterte på murvegg, utendørs, under tak (carport). Det er ofte best utendørs, og alltid under tak. Det er fristende å tenke at man skal gjøre seg nytte av varmen den produserer, og montere den innendørs, men det kjedelige er at når den utvikler mye varme, da er det allerede varmt. Kan være greit å la elektriker montere inverter. DC-brytere Det er krav til plassering av DC-brytere, beskrevet i NEK 400:2022 https://www.nek.no/nye-krav-til-dc-bryter-i-nek-4002022-skal-forhindre-brann/ Elektriker vil nok ha en mening om dette. En DC bryter kobler solcelle bort fra inverter. Bla. ved brann er det viktig å gjøre en bygning "strømløs". DC-brytere er ikke nødvendig når inverter monteres utendørs og den er utstyrt med DC-bryter. Hvis inverter monteres inndørs må DC-bryter(e) monteres i nærheten rett utenfor. Det kan være skadelig for inverter å slå av/på DC-bryter, når panelene leverer strøm. Ofte er det slik at nettspenningen kobles til før DC-bryter slås på og nettspenning kobles fra før DC-brytere(e) kobler fra. Verktøy. Det er ikke så svært mye man behøver. De fleste vil antagelig ha alt som trengs. For kapping av aluminiumsskinnen er det greit med en liten vinkelsliper og tynn kuttskive. Baufil går også bra. Jeg har hatt stor nytte av en unbrakonøkkel. En 6mm T-nøkkel. Det finnes en god en i et sett fra Biltema, artnr 12-525. For å være sikker på at panelene er koblet sammen kan det være lurt å måle strømmen de produserer etter hvert som de monteres. Hvilke spenning de leverer er ikke viktig nå, bare se at det er noe "liv". Det ville være svært ergerlig hvis man har glemt en kobling inne i en lang serie... Men pass fingrene, det kan være høye, farlige spenninger. Likestrøm (DC) over ca 40-50 volt kan være svært farlig. Tilkobling til strømnett (grid). Dette utføres av elektriker. Det må monteres kabel fra sikringsskap til inverter. Hos meg ble det benyttet en 6mm2 kabel og 32A sikring i et lite skap nær inverter (i carport), samt en tilsvarende 32a sikring i sikringsskap inne. Det viste seg at panelene leverte vesentlig mer enn forventet og det måtte monteres kraftigere inverter og kabel måtte byttes til 10mm2. Det måtte monteres sikring i "begge ender" fordi strøm kan komme fra skap inne eller ute. (Dobbelt forsyning). Merking Det skal vare et skilt ved inngangsdør som viser at det finnes et PV anlegg og et som viser at det befinner seg solceller på taket. Sikringsskap(ene) skal merkes med "Dobbelt forsyning". Noe usikkert om dette er påbudt, men bør finnes. Data fra inverter - produksjon. For å følge med produksjonen vil nok mange av oss ønske å få ut data. Min inverter har en wifi plugg. (wifi plugg er gjerne tilleggsutstyr) Det var litt "knotete" å få denne til å snakke med router, men det gikk etterhvert. Man må være ganske nær inverter (med wifi -plugg) med tlf for å få kontakt. Finnes en hel del info på Youtube. Tibber app Grafikken viser produksjonen som negativt forbruk. Sum for dagen vises nede til høyre . Her skifter teksten til "produksjon i dag" når det i løpet av dagen produseres mer enn forbruk. Under analyser vises historisk produksjon (når den finnes) under forbruk. Kostnad Har nå 2 like anlegg. (Hus og hytte) Kostet pr anlegg ca 160.000,- for 16kWp/40 paneler, fratrukket tilskudd på ca kr 40.000,-. Monterte selv. I tillegg, for anlegg 1, elektriker kostet ca 14.000,-. Anlegg 2 ca kr 9.500,-. -- Drift anlegg 1 Produksjonen i oktober endte på 553,3 kWh. Beste dag ble på 44,7kWh, dårligste 3,10. Produksjonen ble noe over husets forbruk. På dagtid produseres vesentlig mer enn forbruk og det overskytende blir solgt. I oktober ble det solgt 278kWh til en verdi av kr 913,-. Men på kveld og natt ble det kjøpt 526kWt til kr 861,-. Altså ble det et lite overskudd. November Det var mye skyer og kun et par dager med noenlunde bra produksjon. Desember Solen står lavt her, solhøyde ca 7 grader over horisonten, og det er sol i kun ca 3-4 timer. På klare dager med rene klare paneler, ca 8kWp mot syd, ble det pr dag produsert ca 7-8kWh. Her har det en tendens til å ligge skyer i horisonten og det har vært få dager med produksjon. Januar Det ble, som forventet, produsert lite, snøtt 200kWh og det meste i slutten av måneden. Kjøpte ca 1300 kWh. Forløpig konklusjon er at novemer, desember, januar gir svært liten produksjon. Men gir god trening... Snøen har medført mye måking og kosting av panelene. Har vel vært noen titalls ganger på taket i vinter. Snø på panelene Et tynt, 1-2 cm lag kan gi noen kW, men det produseres ingenting ved noe tykkere snølag. Rim. Et tynt lag redusere lite, antar ca ca 10%. Is Regn som fryser til is og legger seg på panelene ser ikke ut til å være det helt store problemet. Et lag gjennomsiktig is synes å gi ca 10% reduksjon. .............. Alle spørsmål og kommentarer er velkommen!